Tilhører metall-legeringer fortiden?
[et_pb_section admin_label="section"][et_pb_row admin_label="row"][et_pb_column type="4_4"][et_pb_text admin_label="Text" background_layout="light" text_orientation="left" text_font_size="16" text_text_color="#000000" use_border_color="off" border_color="#ffffff" border_style="solid"]
Bruk av støpeteknikk ved utforming av tannrestaureringer, har vært benyttet siden fagets oppstart for flere tiår siden. Men i takt med den teknologiske utviklingen har flere og flere laboratorier utviklet seg fra støpeteknikk til cad/cam og freste tanntekniske løsninger. Dermed har faget også beveget seg bort fra hele problemstillingen knyttet til metall-legeringer. For disse laboratoriene er ikke spørsmålet hvilken metall-legering som skal benyttes, men isteden et spørsmål om materialvalg. Skal tannrestaureringen produseres i Kromcobolt eller helkeramikk?
Forskjellige metall-legeringer ble etablert som standarder, og avhengig av preferanser bestilte tannlegen definerte legeringer på sine arbeid. I tilknytning til import av tanntekniske arbeid til Skandinavia, og bevis på at enkelte utenlandske laboratorier leverte legeringer som ikke inneholdt den definerte standard, har gjort at fokus på riktig innhold i legeringer vært meget aktuelt de siste år. Spørsmålet om riktig innhold i legeringer er viktig, og tannleger som benytter støpte legeringer har absolutt et ansvar for å forsikre seg om at legeringen er korrekt i henhold til bestilling, myndighetenes krav, og pasientens helse.
Men er det riktig fokus å bruke krefter på å teste metall-legeringer, som i praksis snart tilhører historien?
Er støpeteknikk, uansett valg av legering, en utdatert produksjonsmetode?
Forskjellige metall-legeringer ble etablert som standarder, og avhengig av preferanser bestilte tannlegen definerte legeringer på sine arbeid. I tilknytning til import av tanntekniske arbeid til Skandinavia, og bevis på at enkelte utenlandske laboratorier leverte legeringer som ikke inneholdt den definerte standard, har gjort at fokus på riktig innhold i legeringer vært meget aktuelt de siste år. Spørsmålet om riktig innhold i legeringer er viktig, og tannleger som benytter støpte legeringer har absolutt et ansvar for å forsikre seg om at legeringen er korrekt i henhold til bestilling, myndighetenes krav, og pasientens helse.
Men er det riktig fokus å bruke krefter på å teste metall-legeringer, som i praksis snart tilhører historien?
Er støpeteknikk, uansett valg av legering, en utdatert produksjonsmetode?
I takt med overgang til bruk av freseteknologi hos flere tanntekniske laboratorier har fullzirkon blitt et materiale som erstatter den tradisjonelle MK-broa. Fullzirkon har den samme styrken som et metallskjelett, men grunnet dårlig estetikk ble fullzirkon i starten kun produsert til bruksister. Dette fordi materialet er chip-fritt, og ble løsningen når porselenet til stadighet chippet fra metallet..
I dag kan man fremstille en estetisk tannerstatning i materialet fullzirkon som er sterkt og chipfritt, og samtidig estetisk, og de fleste tilbyr nå dette istedenfor metall-keramikk:
Tormod Berg,
Daglig leder Dentinor Dental AS
Hos oss kan vi nå om ønskelig kommunisere med tannlegen i 3D som en del av designprosessen. Tannlegen og tanntannteknikeren ser det samme, og har en felles forståelse av hvordan designet skal bli. Jeg opplever at tannlegene liker denne involveringen, og at resultatet blir bedre: Eventuelle problemer oppdages i forkant, og tekniker har mulighet til å justere før broa produseres. På større restaureringer kan tanntekniker også sende en plastikkbro, en TRY-IN, til tannlegen slik at tannlegen selv gjør de siste justeringene før broa freses ut. Vår scanner kan kopiere tannlegens justeringer 100% slik at tannlegen selv kan “ferdigstille” utformingen av broa i samråd med pasienten. Da passer den ferdige fullzirkon-broa perfekt den dagen pasienten får denne.
La oss se litt tilbake på publikasjoner:
Samtidig som vi kan registrere at metall i protetiske erstatninger er på vei ut, ser vi en økning(!) i publiserte artikler som bl.a. setter søkelys på om det er forskjell på kvalitet på metalllegeringer levert av utenlandske kontra norske tanntekniske laboratorier, og om opplysningsplikten overholdes. vi refererer fra de 2 siste i Norge
[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]