Det finnes ingen “drikkevannsforskrifter” som gjelder konsument eller tannklinikker. Klinikker omfattes av generelle ansvarlighetsforskrifter, risikovurderinger og HMS-regler. Drikkevannforskriften gjelder vannverk, men kan gi oss enkelte ledetråder…
Kortversjonen slik at tannklinikkene raskt kan gjøre sine valg:
- Først og fremst legger vi til grunn at klinikken får vann fra et kommunalt eller privat vannverk som reguleres av Drikkevannforskriften.
Egen brønn, overflatevann eller borrevann gir litt annerledes løsninger. - I forslaget herfra tenker vi en klinikk opp mot 3 heltids arbeidsplasser. Større klinikker kan skalere opp der det er nødvendig
- Gjør en risikovurdering av ditt behov. Det er ikke måte på hvor mange typer filtre du kan overtales til å bruke, oftest til ingen nytte.
- God rutine er alt
Nødvendige filtre/installasjoner, i rekkefølge:
- Det må finnes en elektrisk magnetventil for alt vann som brukes i klinikkens miljø. Bortsett fra lekkasjesikring vil du sikre at telleverket til UV-bestrålingskammeret kun teller effektive brukstimer.
- Forfilter med tilbakespyling (gjerne manuelt): Kalles ofte Silfilter. Stopper harde og halvharde partikler som sand, boreslam og sedimenter fra gamle korroderte vannledninger. Selv i kommunale vannsystemer forekommer det til dels store mengder partikler.Dette kan føre til tekniske problemer og driftsforstyrrelser. For en tannklinikk kan et silfilter være en fornuftig investering hvis vannet er riktig dårlig, selv om finfilter 5my tar seg av mindre partikler enn forfilteret.
- Finfilter 5 my er det fornuftig å installere: Dette er et vanlig filter som skiftes etter vurdering om vanntrykket synker. Med gode rutiner kan utskifting relateres til brukstimer som telles på UV-kammerets telleverk!
- Aktivt kull filter 1-5 my installeres ofte for å fjerne lukter/smaker. Renser også vannet for giftige stoffer; tungmetaller og bly. Anbefales.
- UV-bestrålingskammer: I dagens (og i Oslo og Bergen før 2007) virkelighet må klinikken sikre seg dersom drikkevannet skulle få “ustabil” bakteriologisk kvalitet. Ultrafiolett(UV) lys renser og desinfiserer drikkevann på en naturlig og effektiv måte, uten bruk av kjemikalier: Parasitter, cyster, bakterier og virus uskadeliggjøres
UV bestrålingskammeret må ha kapasitet mellom 20-30 l vann gjennomstrømming/min, og stråledosen må være 40 mJ/cm². Kammerne må ha kvartsglass og reaksjonskammer i rustfritt stål, og et elektrisk drevet telleverk som signaliserer med lys og lyd når tiden for lampebytte er inne. - Bruk rørlegger som du selv bestiller.
- Den beskrevne “rekke” over må “shuntes” slik at man har vann dersom strømmen går eller om en av enhetene går i stykker. Be rørleggeren bruke RIR (=plastrør)
Konklusjon:
- I en vanlig praksis, 2-3 uniter er # 1,3 og 5 minimum av det du må ha. Delene her vil koste ca. 9000 kroner inkl. mva.
- #1, 3,4 og 5 er det jeg ville valgt; prislapp ca 14.000 inkl. mva.
- Legger du til #2 må du regne 2.500 ekstra.
Som du ser, mener jeg at dersom du ikke har UV-kammer, vil du aldri ha optimalisert vannbehandling. Jeg kaller det risikoanalyse.
Prisene overfor er hentet fra et større engrosfirma, og er veiledende ut til forbruker. Pluss montering av rørlegger. Og er bare ment som en pekepinn til deg.
Med dette mener jeg ikke at dere skal forlate dental-leverandører som dere har et godt og tillitsbasert forhold til. Det finnes mange gode og riktige filtre på tannklinikken, men det finnes også eksempler på det motsatte. Opplistingen overfor holder vann når det gjelder type filtre og vannbehandlingsenheter dere trenger: Det er ikke måte på hva man kan dytte inn av løsninger, har jeg sett – og de fleste er riktig gode. Men – til eksempel – dersom du må vaske innmaten i noen filterkammere manuelt på klinikken, da går vel den interne HMS i vasken:-?
Med gode rutiner har du selv ansvaret for de årlige utgifter: Og de blir bagatellmessige.
Hva skal du filtrere bort?
Igjen er risikovurdering et nøkkelord. Det er stort sett godt vann som leveres i kranene, men vi leser og ser de mest groteske utslag av kjøpers bekymring kombinert med selgers iver: Over kr. 50.000 i innkjøp for et anlegg uten UV og “årlig service” for over 20% av kjøpesummen kvalifiserer etter min mening til tiltak. Et annet eksempel er Mikroplast i drikkevann.
Kalk i vannet?
Jeg kommer tilbake til dette, men nevner at det egentlig bare er én løsning som gjelder: Det er bløtgjøringsanlegg som også kalles ioniseringsanlegg. Her fjernes kalk, jern og magnesium i samme prosess. Ulempen er at på slike anlegg må man ha en rutine for påfylling av salttabletter. Prisen ligger på 10-15000 for gode anlegg.
Selv om kalk i vannet ikke alltid ser appetittlig ut eller smaker godt, er det ikke direkte helseskadelig. Snarere tvert imot, det kan ha en positiv effekt siden det bidrar til vårt daglige kalsiuminntak. På den annen side, kan kalk være aggressivt mot huden og forårsake kløe og tørrhet for sensitiv hud. Hardt vann kan også svekke hår eller få det til å bli slapt.
Det finnes også et produkt som kalles “kalkspaltere” og som skal fjerne kalk i vannet. Slike produkter ser ut til å være en bløff.
Test av vannkvalitet:
Det er ikke nødvendig å gjøre vannverkets regler til sine. Har du UV-bestrålingen under kontroll med rutine, blir det unødvendig med vannprøver. Uhumskhetene kommer uventet, og skal ikke være der når vanntilførselen er normal. Og er vanntilførselen normal etter drikkevannforskriften, trenger du verken vannprøve eller UV-lys ! (Andre vil nok oppdage Coli før deg :-). Men er du usikker, send for all del vannprøver til vannverket ditt – de tar vanligvis imot forespørselen.
