Tannlegen kjøper en SMS-tjeneste (abonnement) i Sverige, og blir fakturert uten moms.
Tannlegen er kjempefornøyd fordi tjenesten blir 25% billigere enn i Norge. Kan tannlegen få en avgiftsmell?
Hvordan skal dette håndteres? Det er jo åpenbart at dette ikke er engangs”produkt”/tjeneste som tannleger kan kjøpe.
Dette må jo bli konkurransevridende hvis det er slik dette skal være?
I første omgang ble SVAR hentet fra AltInn, uten at jeg fant noen beløpsgrense for avgift, slik det er for import av varer. Men endelig fant jeg det i “Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)” :
Selvstendige næringsdrivende tannleger driver foretak som ikke er merverdiavgiftsregistrert. Det vil si at merverdiavgift er en 25% ekstrautgift på varer og tjenester som kjøpes. Denne utgiften reflekteres i regningen til pasienten, men det er ikke det som skal diskuteres her.
Her omtales kjøp av såkalte fjernleverbare tjenester, SMS-tjenester gjennom Opus, datalagring i skyen, for å nevne noe. Dersom innkjøp av fjernleverbare tjenester blir utbredt, vil konkurranseutsatte norske leverandører virkelig merke at de er 25% dyrere enn sine utenlandske konkurrenter.
Reglene er klare: Sitat fra Merverdiavgiftsloven; § 11-3.Innførsel av tjenester
(1) Ved kjøp av fjernleverbare tjenester omfattet av § 3-30 første til tredje ledd, skal mottakeren av tjenestene beregne og betale merverdiavgift. Er mottakeren ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal merverdiavgift først beregnes og betales når de samlede kjøp for en termin overstiger 2.000 kroner, merverdiavgift ikke medregnet.”
En tannlege/lege kan kjøpe inn merverdiavgiftfrie tjenester fra utlandet for samlet NOK 12.000 i året, forutsatt at han/hun får fakturaer som samlet ikke overstiger grenseverdien innenfor hver av de 6 terminer. Det er i mitt hode et betydelig beløp i konkurransesammenheng.
Konklusjonen er urimelig konkurransevridning (?)
OBS: Det er den som importerer tjenesten som har ansvaret for at tjenesten blir håndtert på avgiftsmessig rett måte.
Tilleggsinfo:
Lang informasjon fra skattedirektoratet: Avgiftsbehandlingen for fjernleverbare tjenester
Juristene i Skattedirektoratet spesifiserte: Én termin er 2 måneder, og fakturadato er veiledende for plassering i den rette termin. Dette er bokstavelig i den forstand at en faktura for ett kvartal på f.eks.tilsvarende 2.500 norske kroner, ikke kan deles opp av mottaker til å bli 2/3 av beløpet bokført på 1 termin. (Da må man tenke strategisk og gjøre tilpasset avtale med leverandøren. Red.anm.)
Fra Altinn:
Når næringsdrivende og offentlige institusjoner kjøper fjernleverbare tjenester fra utlandet som overstiger beløpsgrensen i § 11-3.Innførsel av tjenester, er det kjøperen som skal rapportere og betale merverdiavgift. Forutsetningene for dette er følgende:
- Kjøpet må gjelde en tjeneste som ville ha vært avgiftspliktig ved omsetning fra en norsk tjenesteyter
- Kjøperen av tjenesten må være offentlig virksomhet eller næringsdrivende som hører hjemme i Norge
- Kjøpet må gjelde en tjeneste som er slik at den kan bli utført ett sted og levert et annet sted (kan fjernleveres)
Det er kun tjenester som er avgiftspliktige etter merverdiavgiftsloven, som kjøperen skal betale merverdiavgift for.
Eksempler på slike fjernleverbare tjenester kan være tjenester levert elektronisk over internett, rådgivnings-/konsulenttjenester, innleie av arbeidskraft.
Beløpet som skal rapporteres og betales, skal beregnes av det kjøperen betaler for tjenesten. Hvis kjøpesummen er oppgitt i utenlandsk valuta, må den regnes om til norske kroner ut fra Tolletatens omregningskurs på leveringstidspunktet.
- Utenlandsk foretak som selger elektroniske tjenester til norske privatkunder (forbrukere), kan som alternativ til ordinær registrering foreta en forenklet mva-registrering hos skattekontoret og legge til norsk mva. Da settes mva på fakturaene, og kunden (Tannlegen) slipper alt bryderi! Registreringen skjer på www.voesnorway.com.
- Skatteetaten har også klar beskjed om avgiftsplikt: SKD-melding nr. 8/10
- Les også “Merverdiavgift – veiledning til næringsdrivende”
- ALTINN gir utfyllende svar, og link til “Særskilt skjema” som tannlegen må fylle ut dersom selger ikke registrerer seg:
Det er to måter å rapportere avgiften på, avhengig av om den betalingspliktige kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller ikke:
- Kjøper som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret: Merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet skal rapporteres som utgående avgift på den ordinære omsetningsoppgaven.
- Kjøper som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret: Innberetningen skal skje på eget skjema “Omsetningsoppgave for omvendt avgiftsplikt” (RF-0005).
Ved kjøp av tjenester som ikke kan fjernleveres, for eksempel en utenlandsk tjenesteleverandørs arbeid på fast eiendom i Norge, plikter leverandøren å registrere seg for virksomheten i Norge. Er den utenlandske tjenesteyteren registreringspliktig for omsetningen i Norge, er det han, og ikke kjøper, som skal beregne og betale norsk merverdiavgift.
