Tannlegene Erik G.Lien og Sturle Tvedt har ledet prosjektet gjennom 3 år.
Resultatet er strålende; til tross for at jeg ikke studerte i Bergen, ikke arbeidet i Bergen eller bodde i Bergen: Jubileumsboken er en levende fortelling; det er vanskelig å legge den fra seg, kanskje fordi beskrivelsene av hendelser er noe vi har visst om, har vært med på?
Boken starter med å erindre fra 1991 og trekke linjer som er så interessante at jeg allerede der var tapt: Jeg var tilstede på 100års jubileumsfesten i 1991, og husker mye fra den gang. Dette ble en reise gjennom kjent historietid der jeg nå lærer om detaljene.
Som tidligere nevnt; en fyldig gjennomgang kommer senere, rettere sagt i Focus i slutten av November.
Hvis du vil skaffe deg egen bok, tar du kontakt med sekretar@bergentannlegeforening.no
Et par utdrag fra avsnitt i innledningen i boken:
“Det at forfatterne av dette bindet for første gang er faghistorikere hentet utenfra, er symptomatisk for utviklingen foreningen har vært gjennom de siste 25 årene: Forsiktig fornyelse, profesjonalisering, innkjøp av ekspertise og fokus på at Bergen Tannlegeforening skal være nettopp hva navnet tilsier – en tannlegeforening. Før vi går nærmere inn på endringene foreningen har vært gjennom, skal vi likevel dvele litt ved BTFs tradisjoner.
Har tradisjonene vært for viktige? Dette er et tema vi diskuterer nærmere i kapittel 6, «En annen forening?». På begynnelsen av 2000-tallet var det en oppfatning av at BTFs mange tradisjoner var i ferd med å kvele foreningen. Omgitt av foreningsdød, med fallende oppslutning på medlemsmøtene, og med stadig større vansker med å overbevise nye medlemmer om å ta på seg tunge verv, ble det gjort en rekke grep. Profesjonalisering og revitalisering ble omsatt i innkjøp av profesjonell hjelp for å avlaste de tillitsvalgte, det ble startet nye kurs, og økonomien ble samordnet og forsøkt forenklet. En del av reformene var strengt nødvendige. Samtidig, i etterpåklokskapens lys, er det nok tilfellet at foreningen gikk for fort frem. I kampen for å overleve, var foreningen på nippet til å kaste for mye av tradisjonene på båten. Enkelte av de mest kontroversielle endringene ble etter kort tid reversert.
Sett under ett, er et hovedtrekk i foreningens siste 25 år forsiktig fornyelse. Sammenlignet med 1991 er foreningen nå løsere i snippen. Foreningen er enda mer profesjonell, både innad og utad (kapittel 4 og 5). Foreningen har flyttet inn i nye, moderne lokaler – noe som er tema for kapittel 7. Det faglige har fått enda større plass på møtene (kapittel 3), mens klagenevndens rolle er i ferd med å forvitre (kapittel 8). Forholdet til omverdenen, enten det er den tydelige stemmen mot NTF (kapittel 2), eller media (kapittel 5), har også blitt mer profesjonelt.”
