Takket være en epost og tips fra kollega Marius Bunes om Lovdata og kjennelser der, snublet vi over et spor inn til “Trygderetten”. På gjemmesiden til Trygderetten tror vi at interesserte kolleger kan finne mange og nyttige tips om hva som er riktig vei å gå mht. trygderefusjoner. Sprik i avgjørelser rettferdiggjør også at tannleger skal ha anledning til å vurdere ulikt (med HELFO) dersom man ved kontroll er uenige!
Trygderetten avgjør hvert år flere tusen ankesaker.
Avgjørelsene kalles kjennelser.
På Trygderetten sine hjemmesider kan du søke opp kjennelser som er avsagt, flere år tilbake. Dette er en verdifull “bank” for informasjon:
Eksempel: I rubrikken “Med noen av ordene” skriver du inn “infeksjonsforebyggende behandling”, og du finner blant annet “Ankenummer 1300142” og finner pdf av kjennelsen.
VIKTIG: FØR du søker rundt omkring er det viktig at du har en forståelse av hva disse kjennelsene kan signalisere. Aftenposten hadde i 2014 et par gode artikler, og her er linken til
Til forskjell fra rettskraftige dommer, gir ikke kjennelsene fra Trygderetten instruksjonsmyndighet til “domfelte” om eksempelvis omgjøre tidligere vedtak eller bekjentgjøre/legge vekt på dommen ved senere avgjørelser. Kjennelser som ikke ankes, kan heller ikke bringes inn for domstolene.
Det betyr kanskje at de impliserte fagfolk/fagorganisasjoner bør ha en “passe-på-plikt” og en plikt til å tilretteltilrettelegge for medlemmene synlighet og hjelp ved eksempelvis HELFO-refusjoner. Vi må også ha noen til å passe på at nye retningslinjer ikke tilpasses omgåelse av en kjennelse. Vi ønsker vel ikke at pasienters rettigheter skal følge et jo-jo spill? Noen retningslinjer kan sikkert være lovstridige til tross for fullmakter.
Abonnér på kjennelser fra Trygderetten! Det gjør du her.
Kommentar til den aktuelle dom fra 12.4.2013:
Medlemmet fremmet krav om dekning av utgifter ved tannbehandling i mai 2012. Som grunnlag ble det oppgitt infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander, jf. forskriftens § 1. Han hadde to år tidligere gjennomgått en hjerteoperasjon og satt inn en kunstig hjerteklaff. HELFO avslo kravet med den begrunnelse at det med infeksjonsforebyggende behandling menes behandling før hjerteoperasjon, ikke etter. Retten fant ikke at Helsedirektoratets retningslinjer tilsa en slik begrensning. Det var medisinskfaglig uomtvistelig, jf. Norsk elektronisk legehåndbok, at det foreligger en infeksjonsfare ved tannbehandling etter hjerteoperasjon for personer som har gjennomgått endokarditt og som har fått innsatt klaffeproteser. Retten la til grunn at den ankende parts behandling var omfattet av retningslinjenes ‘der infeksjonsspredning fra munnhulen kan innebære en alvorlig og livstruende risiko.’ Omgjøring.
I seg selv en svært hjelpende kjennelse. Men har HOD dradd plikten til en detaljert legeerklæring for langt? Mellom linjene kan man lese at en legeerklæring ikke behøver å gjenta diagnose/begrunnelse for diagnose dersom diagnosen er medisinskfaglig uomtvistelig
?
