RUNDSKRIV 1-7/2017, datert 16.2.2018:
Regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling for 2018 – revidert 16. februar 2018
Endringer i revidert utgave er skrevet med uthevet tekst på s. 2.
Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) skal bidra til å gi økonomisk trygghet for hele befolkningen ved blant annet å kompensere for særlige utgifter ved sykdom og skade. Kapittel 5 i loven omhandler stønad ved helsetjenester, herunder tannbehandling. Utgangspunktet er at den voksne del av befolkningen selv skal betale for behandling hos tannlege og tannpleier. Hensikten med folketrygdlovens regler om tannbehandling er å gi hel eller delvis støtte til grupper i befolkningen med særlige tannbehandlingsbehov. Trygderefusjon er begrenset til undersøkelse og behandling av sykdommer og skade.
Generelt om regelverk om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling
Forskrift 16. desember 2014 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom gir nærmere regler for når det skal ytes stønad. Forskriften inneholder overordnede vilkår som må være oppfylt for å få stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. I forskriften er Helsedirektoratet gitt myndighet til å gi utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer for når stønad skal ytes. Rundskriv til § 5-6 og § 5-6 a gir slike regler.
Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier er begrenset til takster for tannbehandling fastsatt av departementet i et eget takstdokument. Departementets takster består av honorartakst, refusjonstakst og egenandel. Utgifter som medlemmet har utover departementets fastsatte takster dekkes ikke av trygden. Dersom tannlegens eller tannpleierens priser er høyere enn de fastsatte takstene, må medlemmet betale det overskytende selv.
Takster fastsatt av departementet gjelder også for undersøkelse og behandling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-2 fjerde ledd, og for tannbehandling som er mottatt innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) i henhold til forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land.
Følgende endringer gjelder fra 1. januar 2018:
Endringer i regelverket
* Forskriften § 1, andre ledd; tallet 4 er fjernet, jf. også merknadene til pkt. 4. (revidert versjon 16. februar 2018).
* Avsnitt seks i merknadene til pkt. 4 er strøket (revidert versjon 16. februar 2018).
* Andre avsnitt og siste del av tredje setning i fjerde avsnitt i merknadene til pkt. 14 er strøket (revidert versjon 16. februar).
* Vilkårene for stønad etter forskriften § 1 pkt. 4 (s. 8-9), § 1 pkt. 7c (s. 10) og § 1 pkt. 8, b7 (s 11) er justert.
* Vilkårene for stønad etter forskriften § 1 pkt. 14 (s.14-15) er presisert:
Helfo har gjort en bred analyse av samtlige elektronisk innsendte krav på stønad etter pkt. 14 for perioden 2012- 2015, i alt om lag 88 000 innsendte krav. Analysen viser at det er innsendt krav for behandlinger som ikke er i samsvar med vilkårene for stønad etter § 1 pkt. 14. For å gjøre stønadsordningen mer forutsigbar for pasientene og for tannlegene, er det gjort presiseringer i vilkårene for stønad. Presiseringene vil også forenkle Helfo sine kontroller av innsendte krav.
Stønadsordningen etter pkt. 14 er i hovedsak en videreføring av en bidragsordning som gjaldt fram til og med 2007. Vilkårene for stønad er strenge. I høringsnotatet til forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege, som trådte i kraft 1. januar 2008, går det fram at revmatisme, lammelse, hjerneskade og alvorlig psykisk lidelse er eksempler på varige sykdommer/tilstander som har medført sterkt nedsatt evne til egenomsorg, dvs evne til selv å kunne ivareta det daglig munnstell/kroppsstell, og som omfattes av stønadsordningen.
Fra 2011 har Stortinget bevilget midler til etablering og oppbygging av tannhelsetilbud i regi av fylkeskommunene/de regionale odontologiske kompetansesentre til personer som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep, eller som har odontofobi. Bevilgninger til dette formål er begrunnet i anmodningsvedtak fra Stortinget i 2008, og med at pasienter med de omtalte lidelser eller tilstander ikke hadde særskilt stønad til tannbehandling fra folketrygden. I henhold til folketrygdloven § 5-1 yter ikke folketrygden stønad til tannbehandling etter lovens kapittel 5 i den utstrekning det offentlige yter sønad etter annen lovgivning. Dette innebærer at når tilbud til pasienter med odontofobi bygges opp i regi av fylkeskommunene, basert på Stortingets budsjettvedtak, yter ikke folketrygden stønad til tannbehandling for de samme lidelser.
Justeringer av takster mv
Takstene 304, 308, 421, 422, 702 og 703 er nedjustert som følge av Stortingets budsjettvedtak.
De øvrige takster er i hovedsak prisjustert med om lag 1,7 prosent i henhold til Stortingets budsjettvedtak.
Det er gjort endringer i merknadene til takst 9.
Tidsangivelsene i takstene 604a – 604d er fjernet, og det er gjort endringer i merknadene til disse takstene.
Eventuelle spørsmål om forståelse av regelverket og av takstsystemet kan rettes til Helsedirektoratet, avdeling for legemiddel- og tannhelserefusjon, eller til Helfo veiledning for helseaktører, telefon 815 70 070. Privatpersoner kan få veiledning på helsenorge.no eller ved å ringe 800HELSE: 800 43 573.
Med vennlig hilsen
Øystein Gjeset Ellingsen e.f., avdelingsdirektør
Kjell Røynesdal, spesialrådgiver
