Det er helt klart at HELFO kun gjør avtale med Privatpersonen Tannlege NN, altså med helsepersonell med et unikt autoriasjonsnummer. HELFO gjør ikke avtaler med juridiske personer (foretak med org.nummer.)
Dette er ikke noe nytt, men flere tannleger har fortalt at de har oversett dette, da man naturlig har gått ut fra at HELFO gjør avtaler med ansvarlige behandlere i privatpraksis, altså en juridisk person.
I 2018 er det slik at én tannlege kan måtte arbeide i flere praksiser for å kunne fylle et ønsket årsverk. Pasienter i den enkelte praksis må behandles likt: Dersom en tannlege tar assistent- arbeide i en praksis som ikke har Helsenett, og som leverer oppgjør på CD/USB-pinne eller annet, så må denne assistenttannlegen også kunne levere HELFO-oppgjør på CD/USB-pinne dersom andre krav er ivaretatt. Pr. dags dato er det altså slik at det ikke er praksisens samlede omsetning som utløser forskjellige HELFO-oppgjørsformer, men den enkelte tannleges omsetning i denne praksisen pluss den omsetning denne tannlegen måtte ha i andre praksiser.
Vi ønsker å stille spørsmål ved om det er gyldig juss at det er tannlegens samlede omsetning fra mange praksiser som er utslagsgivende for hvilke oppgjørsmåter den enkelte tannlege kan velge:
Alle er vel klar over at for å kunne behandle pasienter for egen regning MÅ en tannlege registrere seg i Brønnøysundregisteret med et Enkeltpersonsforetak. Årsaken til dette er av juridisk og skattemessig karakter. Men la oss ramse opp:
- Når en tannlege arbeider for eget ansvar og regning i en privat praksis, må tannlegen personlig ha avtale med HELFO.
- Når en tannlege er ansatt i en privat praksis, må tannlegen personlig ha avtale med HELFO
- Når en tannlege kun er offentlig ansatt, så slipper tannlegen å ha avtale med HELFO. Trygderefusjon går gjennom Tannhelseforetakene, og den ansatte har i prinsippet intet ansvar overfor HELFO.
Slik vi oppfatter det, mener HELFO at de utbetaler refusjonsbeløpet til en behandler (les “i praksis næringsdrivende”). Men formelt sett gjør de vel ikke det?
- Vi ser for oss at Skattetaten er en av de instanser som vil kunne ha interesser i problemstillingen; om HELFO utbetaler beløp til privatpersoner eller foretak.
Et eksempel som vi er forelagt: En assistenttannlege jobber 80% i en praksis der man har installert Helsenett. Tannlegen har avtale med HELFO, og sender oppgjør via NHN.
Den samme tannlegen jobber 20% i en annen praksis der NHN ikke er installert, og refusjonsgrensen for NHN-installasjon vil ikke bli nådd av denne tannlegen. Praksisen sender oppgjør via post med CD. Assistenttannlegen ønsker å gjøre det samme, men har fått beskjed om at det ikke er godkjent; kun oppgjør via NHN for denne tannlegen. (Teknisk sett er det umulig å sende filen som ligger på CD-en (xml-fil) via NHN.) Det gjenstår da kun at pasientene selv må søke om refusjon fra HELFO, og det er en uholdbar situasjon.
Løsningen er kanskje:
- HELFO gir dispensasjon fra sine krav, og tillater at assistenttannlegen kan sende inn refusjonskrav via CD fra en praksis der slikt oppgjør brukes,
eller - HELFO gjør om sine avtaler til å være avtaler mellom juridiske personer der autorisasjonsnummeret er en “nøkkel”.
Det siste er en ryddigere ordning også fordi assistenttannlegen da kan registrere avtaler for hver praksis vedkommende arbeider i.
Det er grunn til å minne om at trygderefusjon er en pasientrettighet. Tannlegen er kun et mellomledd for å formidle penger/tilskudd.
