Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige

Fra NRK’s nettsider

Siden Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag kom i gang på 80-tallet, så har vektoppgangen i den norske befolkningen vært stor. Ferske tall viser at mellom 60 og 70 prosent av Norges voksne befolkning (fra 20 år og oppover) er overvektige.

– Når man ser en slik økning, så får man et inntrykk av at vi har en fedmeepidemi. Men det er ikke helt riktig bruk av ordet, for en epidemi vil gå over. Vi tror dessverre ikke at fedmeproblemet vil gå over, sier HUNT-leder Steinar Krokstad til NRK.

Det er fire kategorier for vekt, når det gjelder kroppsmasseindeks (BMI): Undervekt, normalvekt, overvekt, og fedme.

 

Fra fedme til overvekt

Else Heggli er i kategorien overvektig. Hun har i dag en BMI på 28,3. For bare litt over fire måneder siden var 57-åringen i fedmekategorien.

– Jeg har tatt av 18 kilo siden juni i år. Det tilsvarer omtrent en eller en halv kilo i uka, sier hun.

Det var under et besøk til fastlegen at Heggli fikk klar beskjed om at hun var for tung. Det ble starten på en livsstilsendring.

– Jeg hadde kroppssmerter og trivdes ikke i egen kropp, men det er overraskende hvor lett man aksepterer at kiloene strømmer på. For meg har det ikke vært vanskelig å legge om kostholdet. Jeg er bare mer nøye på hva og når jeg spiser, sier hun.

Heggli har hatt hjelp av en ernæringsterapeut og har startet å trene.

– Jeg trives mye bedre med meg selv nå, og jeg vet jeg har inspirert kolleger til å ta tak. Men dette er for mange et vanskelig tema å snakke om, og jeg synes det er viktig at dette ikke er tabu, sier 57-åringen.

 

– Må kanskje endre standarden

Dersom man har en BMI mellom 25 og 30, så regnes man i dag som overvektig. Har man en BMI på over 30, så betegnes det som et fedmeproblem.

Hver femte nordmann har ifølge denne beregningen et fedmeproblem.

– Dette er den standarden vi er vant til, men i dag er det mest normalt å være overvektig, så det spørs i grunn om vi må endre standarden, sier Krokstad.

– Er det enklere å endre standarden enn å håpe at folk skal gå ned i vekt?

– Man sier jo ofte at det som er gjennomsnittlig er normalt, men når det som er normalt har endra seg såpass mye, så er vi i en spesiell situasjon, sier forskeren.

 

– Alle har blitt litt større

Ifølge Krokstad så er det ikke et helsemessig problem å være overvektig. Problemene kommer når man får fedmeplager. Da er man mer utsatt for diabetes type 2, slitasjegikt og andre kroppssmerter.

– Diabetes type 2 følger fedme veldig tett. For menn så har vi sett en tredobling siden 80-tallet. I 1984–86 lå tallet på 2,6 prosent, mens i dag er andelen med diabetes type 2 opp i 6,8. Kvinneandelen er noe lavere på 4,8, sier HUNT-lederen.

– Hvorfor har det blitt slik?

– Det er det store spørsmålet. Samfunnet har endra seg, og dette påvirker alle. De som før var tynne, har blitt litt større. De som var normalvektige har blitt overvektige og så videre. Alt har blitt enklere, jobbene våre er mer stillesittende og det er et enormt kommersielt trykk på å handle blant annet mat, sier Krokstad.

Ifølge forskeren så er det svært få fordeler med den utviklinga man i dag ser, men unntaket er kanskje den eldre befolkninga.

– Det er ikke en ulempe å ha noen ekstra kilo når du begynner å bli godt voksen. Det er greit å ha noe å tære på dersom man for eksempel blir syk.

– Ser på bilder at folk var tynnere før

Jan Oddvar Setten er fastlege i Steinkjer og har kurset seg i fedmeproblematikken. Han er ikke overraska over de nye forskningstallene.

– At vi har en fedmeepidemi er ikke overraskende. Jeg ser at mine pasienter gjennom årene har blitt større. Man ser det også på bilder og tv-sendinger fra før i tida at folk var tynnere, sier han.

– Det å være overvektig i dag har blitt normalt. Det skal litt til før man tenker at en person er overvektig. Denne utviklinga har vi sett i de vestlige landene i mange år, fortsetter fastlegen.

Han synes det er bra at problemstillingen kommer opp, og at man slik kanskje kan bedre situasjonen.

– Før i tiden var det jo helt normalt og akseptert å røyke. Man så ikke hvor farlig det kunne være. Kanskje er det litt samme med dette. At når vi i framtida ser tilbake, så ser vi på dette som fedmeperioden, sier Setten.

Kroppsmasseindeks (BMI)

Kroppsmasseindeks, eller BMI (body mass index), er et internasjonalt mål for å kunne måle og sammenligne helserisikoen ved over- og undervekt og for å følge utviklingen i en befolkning.

BMI tar ikke hensyn til fordelingen av overvekten mellom muskelvev og fettvev. Dermed vil eksempelvis kroppsbyggere kunne slå ut som overvektige, selv om de har lav fettprosent.

BMI defineres som kroppsvekten dividert med kvadratet av høyden angitt i meter (kg/m2).

  • Undervekt: Lavere enn 18,5.
  • Normalvekt: 18,5 – 24,9.
  • Overvekt: 25 – 29,9.
  • Fedme: Over 30.

Eks: Om man er 170 cm høy og veier:

66 kg = 23 BMI (normal)

78 kg = 27 BMI (overvekt)

87 kg = 30 BMI (fedme)

(Kilde: Store norske leksikon)

 

Fedmediagram_001

 

Fedmediagram_002

 

Passord er feil

Mistet ditt passord?

Passord er feil

Mistet passordet ditt?

Skriv inn e-postadressen din.
Du vil motta en link for å generere et nytt passord.

E-post er feil

Tilbake til Logg inn