Internetthandel – pass deg !

“Focus” og Tannhjulet har etterhvert fått stor innsikt i webshops, netthandel, nettbutikker over store deler av verden.  Desverre er det slik at det på nettkjøp registreres utallige svindelsituasjoner gjennom hele året, men rundt juletid får vi flere henvendelser type “Vi har ikke fått det vi bestilte – hva skal vi gjøre”?

Her er det du skulle gjort, eventuelt kan gjøre dersom du er ute i siste liten, nå:

• Næringsdrivende har lite eller ingen hjelp å hente.
• Privatpersoner kan få hjelp av Forbrukertilsynet – en offentlig tilsynsmyndighet, tidligere Forbrukerombudet.

Ved kjøp fra ukjente nettbutikker som du er usikker på, skal du unngå å betale på forskudd
Dersom du har betalt på forskudd, fra nettbutikk i utlandet, eller tror at du har bestilt i Norge, er det stort sett ingenting du kan få gjort dersom ting går galt.
Her er vår siste kasus, et firma som leverer ploger etc. til jord- og skogbruk:
http://www.deleks.com/  :

Denne saken inneholder de aller fleste elementer du skal passe på 🙂

Nettsiden er usikret “not secure”. Det er et varselblink

• Andres erfaringer:
  Jeg Googler “Deleks.com review” : Dette gjelder helt generelt: “firmanavn / firmanettside” -mellomrom- “review”: Da kommer det opp forskjellige anmeldelser om dette firmaet. Jeg finner en del negativt, og forstår at jeg ikke skal betale på forhånd. HUSK også at en nettside som https://www.trustpilot.com inneholder mange anmeldelser om mange selskap/firma (eks. Norwegian).
• “FALSKE” adresser:
  Deleks oppgir adresse i Irland. Og jeg finner at de har hovedsete i Italia (derfra skal du aldri, aldri betale på forskudd). Det har sikkert Deleks forstått, så jeg sjekker Irland-adressen: Det er en “virtual” adresse, eller på godt norsk “Postboksadresse”, som f.eks. Cayman Islands. Men tenk deg at Deleks hadde adresse i Oslo eller Hønefoss: Ville du forhåndsbetalt da? Svaret er ofte “Ja”. Derfor Googler jeg “Virtual office in …..” : Jeg kan skrive, Norge, Oslo eller Sverige: Uansett får jeg tilbud om postadresse på stedet, av firma som forteller at dette er måten å fremtre seriøst på.
• Forlang gode referanser:
  Jeg kontakter Deleks, som faktisk har ansatt en norsk person til å håndtere norske kunder. Ikke nødvendigvis seriøs, men smart. Jeg får epostkontakt, og forteller at tilbakemeldingene om Deleks ikke er spesielt positive. Personen er opplært til å svare “I de enkelt tilfeller hvor det har vært snakk om skader, feil eller mangler ved mottatt vare, har vi alltid utbedret situasjonen på hurtigst mulig og beste måte. Vi legger stor vekt på kundetilfredshet. ” –> det sier vel alle selgere?.
  Da foreslår jeg å navngi norske referanser, og får tilbake “​Grunnet privacy har jeg dessverre ikke lov til å oppgi kontakt til referanse personer.” –> Det er utrolig hvor mange som nå gjemmer seg bak “personvern”:
  Jeg svarer at uttalelsen jo er en god vending, men er en dårlig bortforklaring. Jeg foreslår at Deleks ringer habile kunder og ber dem være referanser. Fornøyde kunder vil vanligvis svare ja på slikt. Da ble det stille.
• Konklusjon:
  Ikke forhåndsbetal når selger er ukjent eller du er i tvil. Er det større gjenstander, forlang referanser, alle med godt omdømme kan fremskaffe slike.
  Nå var det slik at jeg virkelig trenger en slik leverandør: Ikke la deg friste til dum handel fordi det er fristende, det kommer alltid noe som erstatter. Eller takket være våre holdninger, så kommer kundekravene på plass. Og husk at deg er det lett å få tak i og forlange betaling. Firmaer “langt vekk” kan du bare glemme å kreve.
• Hvem kan vi stole på?
  Amazon, alibaba, aliexpress, whish er store utenlandske nettbutikker du kan stole på. Kjente firma som Ford, Mercedes og slikt, selvfølgelig. Men i Norge er det mange med .no – som bare har falsk/virtuell adresse i Norge (dere husker www.netto.no?). Er du usikker, spør deg frem (bruk facebook. Tannleger har et fantastisk forum i “oss tannleger imellom”. Heldigvis er det mange seriøse og kjente aktører her og i nabolandene. Et godt råd er å forsikre seg om returrettighetene du får hos nettbutikkene. Strålende eksempler er Jula, Clas Ohlson, Elkjøp og Power. Og lang angrefrist. Av de mindre hyggelige er Eplehuset: Har du åpnet emballasjen, null returrett. Forbrukertilsynet har laget en liste over falske nettbutikker du bør styre unna: Men listen er altfor kort og langt fra uttømmende.

 

KATALOGHAIER.
Focus har i mange år advart mot internettbaserte katalogprodukter og måten de er markedsført på. Vi mener samtlige opptrer uregelmessig, og er glade for at ett selskap nå er dømt. Likevel er det langt fram; Focus har påvist inntjening/svindling for 10-talls millioner pr. år, og man kan vel undre på om det er v erd det når man får 2 1/2 år i fengsel, og en inndragning/bot på mindre enn en månedsinntekt.

 

Styreleder Jonas Voldhagen Myrvold og daglig leder Amir Spjøtvold Mian i  katalogseslkapet 1801 Nummeropplysninga , ble  i september 2018 dømt til fengsel i to år og fire måneder. Artikkeloppslaget fra TV2 her<

De avgåtte lederne møtte i Sør-Trøndelag tingrett  for såkalte tilståelsedommer. Påtalemyndigheten mener de har solgt oppføringer i en nettkatalog basert på uriktige vilkår, og fakturert nordmenn for flere millioner kroner.

Ifølge dommen ble det inngitt 119 anmeldelser mot selskapet, som til sammen utgjør 950 000 kroner. Det samlede bedrageriet er ifølge dommen på cirka fem millioner kroner.

I beløp og omfang er saken en av de største blant katalogsvindel-sakene som er avdekket og har gått for norsk rett. TV 2 omtalte selskapet for første gang i oktober 2016.

I en serie reportasjer omtalte vi metodene, som blant annet gikk ut på at kunden i noen tilfeller blir villedet til å aksepterte tilbudet på e-post.

– Vi begynte å si ting som at vi ringte fra Telenor Opplysningen, Hovedopplysninga, Folkeopplysninga. Dette gjorde vi for at bedrifter skulle føle seg tryggere på tjenesten vi hadde, sa Mian under tilståelsessaken i Sør-Trøndelag tingrett tidligere denne uken.

 

Dette er tilståelsesdom