Helsedirektoratet publiserte 20.desember 2018 rapporten “Kunnskapsgrunnlag – Helsepersonell med utdanning frå utlandet” der overskriften er: Helsepersonell med utdanning frå utlandet er viktige bidragsytarar i norske helse- og omsorgstenester. Rapporten konkluderer bl.a. med tvil om at omfanget av utenlandsutdanning for tannleger er til nytte, og at norske myndigheter faktisk ikke har muligheter til å påvirke flommen fra EU. Henger dette på greip?
Focus har tatt ut alt om tannleger fra rapporten, og laget et ekstrakt du finner på linken på bildet. Hele rapporten finner du på Helsedirektoratets sider.
En bitteliten smaksprøve er her:
Tannlegeårsverk fordelt på utdanningsland og statsborgerskap
Utenlandske tannleger med utdanning fra utlandet utførte i 2016 drøyt 600 årsverk, eller 13,7 prosent av tannlegeårsverkene i Norge. Dette er en økning på 2 prosentpoeng siden 2012. Disse årsverkene utføres av både nordiske borgere (4,9 prosent av totale tannlegeårsverk) og EØS-borgere (6,8 prosent av totalen), og i mindre grad av tannleger fra land utenfor EØS (2,0 prosent av totalen).
Norske tannleger med utdanning fra utlandet utførte i 2016 drøyt 400 årsverk, eller 9,1 prosent av tannlegeårsverkene. Denne andelen har økt med 3 prosentpoeng i perioden siden 2012. Merk at tannleger som fikk sin autorisasjon før 1979, i stor grad er registrert med ukjent utdanningsland. Som det fremkommer i tabell 16, er disse tannlegene nesten utelukkende norske statsborgere. De fleste av disse har sannsynligvis norsk utdanning, men samtidig vet vi at det ikke er et nytt fenomen at norske odontologistudenter studerer i utlandet, og noen av disse kan ha gjennomført utdanningen i blant annet Tyskland.
Tannleger med utdanning fra utlandet utførte altså totalt 22,8 prosent av årsverkene.
Sysselsettingsstatistikken fra SSB viser at de viktigste utdanningslandene for tannleger med utenlandsk utdanning er Polen (229 sysselsatte), Sverige (210) og Tyskland (179).
