Håndtering av amalgamavfall går mest på forurensning, avfall og miljø. En rekke lover og forskrifter påvirker oss, men de er stort sett oversiktlige og systematiske når vi får sett nøyere på disse. I artikkelen henviser i til fulltekst lover og forskrifter, men vi tar bare ut det som vi ser som vesentlige tekster.
Lover favner stort sett bredt, og i lovene gis oftest departementene rettighet til å utarbeide “Forskrifter”. Forskrifter er derfor utøvers (myndighetenes) tolkning av hva den aktuelle loven skal gjelde, gjerne ned til detaljnivå. Disse arbeidene, sammen med enkelte betenkniger, dokumenter og rundskriv, gjør at lovverket “henger sammen” for borgerne.
I forskrifter ser vi at man gjerne henviser til et offentlig dokument, sedvanepraksis eller til en omforent standard.
ISO-standarden 11143;2008 bli plutselig henvist til i en av våre forskrifter, nemlig at produktet X skal være produsert og ha egenskaper definert i et ISO-dokument. ISO betyr International Standard Organisation, og er et samarbeide på myndighetsplan mellom en rekke stater.
Vi kan – vi gjentar kan – komme over enkelte miljøstandarder i noen dokumenter i forskrifter, og vi kan f.eks. se at forskriften anbefaler standarder: Ofte er forretningslivet raskt ute med å ta til seg mer eller mindre seriøse miljømerkinger, da dette ofte bringer med seg forretning og inntekt.
Vi skal i det følgende se på:
Linkene går stort sett til FULLtekst lov og forskrift
- Forurensningsloven med tilhørende
- Internkontrollforskriften er litt for seg selv, og favner det meste :-).
- Standarder
- ISO-standard
- Miljøstandarder, som Miljøfyrtårn
Her er relevante utdrag (amalgamutskiller) fra fulltekster:
Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
§15A-3.Lovlig utslipp
Ingen kan sette i verk eller øke utslipp av fotokjemikalieholdig eller amalgamholdig avløpsvann uten at utslippet, herunder påslippet, etableres og drives i samsvar med kravene som fremgår av § 15A-5 til § 15A-7.
§15A-6.Amalgamholdig avløpsvann
Ved utslipp av amalgamholdig avløpsvann fra tannklinikker og tannlegekontorer skal avløpsvann være tilkoblet amalgamavskiller. Kravet om amalgamavskiller gjelder også utslagsvask og lignende som mottar amalgam.
Amalgamavskillere installert etter 1. januar 2006 skal ha en dokumentert renseeffekt på minst 95% amalgam i henhold til NS-EN-ISO-11143 og være utstyrt med varsel som viser når det er behov for å tømme eller skifte avfallsenhet.
Amalgamavskillere installert før 1. januar 2006 skal ha dokumentert typegodkjennelse av Miljødirektoratet.
Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften)
Forskrift om farlig avfall
Det er litt forvirrende at vi finner 2 forskrifter som er ganske like. Men å overholdes dem er helt mulig:-)
§ 11-8.Leveringsplikt
Virksomhet hvor det oppstår farlig avfall, skal levere dette til den som etter § 6 og § 7 kan håndtere avfallet. Det farlige avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år. Leveringsplikt inntrer ikke før den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kg.
Ved nedleggelse av virksomhet eller driftsstans utover 3 måneder inntrer leveringsplikten umiddelbart.
§ 11-7.Unntak fra kravet om tillatelse
Krav om tillatelse til håndtering av farlig avfall etter § 11-6 gjelder ikke for
a) virksomhet som har tillatelse med hjemmel i forurensningsloven § 11 til håndtering av farlig avfall fra egen virksomhet,
b) gjenvinning av eget farlig avfall som finner sted innenfor bedriftsenhetens område, dersom gjenvinningsprosessen ikke medfører fare for forurensning, jf. forurensningsloven § 7,
c) tilbud fra den enkelte forhandler til forbruker om å ta i mot farlig avfall fra tilsvarende produkter som forhandleren omsetter
§ 9-4.Forbud mot deponering av visse avfallstyper
Følgende avfallstyper er ikke tillatt å deponere:
d) smittefarlig avfall fra sykehus og annen medisinsk eller veterinærmedisinsk virksomhet, og avfall fra forskning og utvikling eller undervisning som inneholder kjemiske stoffer som er ukjente og/eller er nye og der effektene på mennesker og miljø ikke er kjent
Til § 5 Forsvarlig oppbevaring mv. av farlig avfall
Avfallsbesitteren har ansvaret for at farlig avfall ikke medfører fare for forurensning. Avfallsbesitter må treffe nødvendige tiltak som står i forhold til avfallets mengde, sammensetning og farlighetsgrad for å hindre at fare for forurensning oppstår. Dette gjelder alle avfallsbesittere, både husholdninger og virksomheter. Man bør utvise forsiktighet dersom man er i tvil om avfallets sammensetning, om den riktige håndteringsmåten, om rekkevidden av plikter i regelverk osv. Avfallets farepotensial stiller dessuten krav til lagringsplassen, særlig beskyttelse mot ytre påvirkning, sikring mot uvedkommende/dyr/barn, og krav til at en holder orden og oversikt over avfallet (ryddig og atskilt plassering, tydelig merking mv.).
Både avfallsbesitter og den som håndterer farlig av fall skal sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport. Emballeringen må tilpasses transportmåte, avstand mv.
—
Direktetransport av farlig avfall fra en enkelt avfallsbesitter til et bestemt mottaks- eller behandlingsanlegg etter særskilt avtale mellom avfallsbesitter og anlegg er ikke virksomhet for håndtering av farlig avfall, og trenger ikke tillatelse etter § 6.
Diverse annet (noe kommer muligens dobbelt):
Forskriften retter seg mot alle som har med farlig avfall å gjøre, både avfallsbesittere (herunder de som genererer avfallet), innsamlere og de som tar imot avfallet til sluttbehandling. De som håndterer farlig avfall kan være enten kommuner eller private som driver virksomhet for håndtering av farlig avfall.
Ved mottak av farlig avfall fra virksomheter skal den som driver mottaket påse at avfallsbesitter har deklarert det farlige avfallet. Avfallsbesitter er selv ansvarlig for at deklareringen er korrekt utført, jf. forskrift om farlig avfall § 11.
Til § 10 Kommunens ansvar
Formålet med det kommunale ansvaret er å sikre at det i hver kommune finnes et tilbud for levering av farlig avfall. Tilbudet skal rettes mot de avfallsbesitterne som har små mengder farlig avfall, særlig husstander og mindre næringsvirksomheter, herunder primærnæringene.
Til § 8 Leveringsplikt
Leveringsplikten etter § 8 gjelder kun for virksomheter. Kravet i § 5 om å ta forsvarlig hånd om farlig avfall innebærer imidlertid at også husholdningenes farlige avfall må leveres. Farlig avfall skal leveres til den som lovlig kan håndtere det etter § 6, jf. § 7. Kommunene har et særskilt ansvar for at det eksisterer et leveringstilbud for farlig avfall fra husholdningene, jf. § 10.
Virksomheter skal levere farlig avfall minst en gang pr. år. Leveringsplikten inntrer imidlertid ikke før den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kg. At avfallet overstiger 1 kg betyr ikke at virksomheten umiddelbart må levere, men at virksomheten omfattes av plikten til å levere minst en gang i året. Det følger av § 5 at avfallsbesitter må ta forsvarlig hånd om avfallet inntil det blir levert.
>
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
Vi har hørt at noen (feilaktig) henviser til denne som “Miljøforskriften”, eller “HMS-forsikriften”
OBS: … betyr at vi har tatt bort noe tekst som i vår setting ikke er viktig
§ 1.Formål
Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen:
– arbeidsmiljø
– sikkerhet
– forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester
– vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall
– forebygging av uhell og ulykker forbundet med egen lovlig aktivitet
– forebygging av uønskede tilsiktede hendelser
slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås.
Det er helt sentralt at internkontroll integreres i overordnet styring og planlegging av virksomheten. … Også arbeidstakere vil være interessert i at deres arbeidsplass har en miljøprofil og gjør sitt for et mer miljøvennlig samfunn. Internkontrollen skal også omfatte kravene til det ytre miljø, og er derfor et instrument for arbeidstakerne og deres tillitsvalgte til å påvirke også de av virksomhetens disposisjoner som berører miljøet. … Arbeidstakernes konkrete erfaringer med f.eks. ulike innsatsfaktorer i produksjonen, innkjøp, avfallshåndtering mv., er verdifull kunnskap som kan bidra til en systematisk gjennomgang av alle sider ved virksomheten med virkning for det ytre miljø. Området for eventuelle interessekonflikter synes også begrenset i og med at hensynet til arbeidsmiljøet og det ytre miljø som regel vil trekke i samme retning.
Til § 7 Tilsynsmyndighet
Bestemmelsen fastslår hvem som skal forestå tilsynet med forskriften. Et utvalg relevante (til avfall/amalgamhåndtering) etater vil være tilsynsmyndighet etter forskriften:
– Arbeidstilsynet (arbeidsmiljøloven)
– Miljødirektoratet (forurensningsloven, produktkontrolloven, genteknologiloven; utsetting av genmodifiserte organismer)
– Fylkesmennene (forurensningsloven og produktkontrolloven med tilhørende forskrifter for de bransjer der fylkesmannen er forurensningsmyndighet)
– Statens strålevern (strålevernloven, forurensningsloven når det gjelder radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall).
“STANDARDER” vi møter i yrkeslivet:
Mange av standardene finner du som sagt igjen i lover og forordninger. Når det gjelder amalgam har vi f.eks.i Forurensningsforskriften: “Amalgamavskillere installert etter 1. januar 2006 skal ha en dokumentert renseeffekt på minst 95% amalgam i henhold til NS-EN-ISO-11143 og være utstyrt med varsel som viser når det er behov for å tømme eller skifte avfallsenhet.”
Mange forskrifter ol. er tillitsstyrt:
I Forurensningsforskriften står det “i henhold til”: Da har myndighetene tillit til at produsentene følger dette, inntil man opplever noe annet. Det neste utsagnet om å være utstyrt med varsel, blir slik vi ser det, ikke oppfylt av amalgamskillere type 2, sedimentering. Mer annet sted.
ISO is an independent, non-governmental international organization with a membership of 164 national standards bodies. International Standards make things work. They give world-class specifications for products, services and systems, to ensure quality, safety and efficiency. They are instrumental in facilitating international trade. VIKTIG: ISO-organisasjonen foretar aldri en sertifisering etter, eller en overenstemmelsesvurdering av, ISO-standarden. Det er det produsenten selv som gjør, eller at en 3.djepart (eksempelvis et akkrediteringsbyrå) som utfører. Sertifikatet som utstedes skal være i vurderers navn, og man kan etter egen evne skrive inn “i overenssstemmelse med ISO+nummer…” Logoer med OSO-merke og nummer er så ulovlig at ISO-organisasjonen må minne om dette på sin egen hovedside. Vi har noe som heter Norsk Akkreditering: “NA er det eneste organ i Norge som utfører teknisk akkreditering. Det er en upartisk og uavhengig virksomhet, etablert som et forvaltningsorgan under Nærings- og fiskeridepartementet.” –> Med andre ord et organ som sørger for opplæring av andre foretak, og akkrediterer disse til f.eks. ISO-akkreditering. Det er en god akkreditering bare det blir brukt… |
 CE-merket finnes på en rekke ulike produkter, på alt fra leketøy til maskiner, medisinsk utstyr og byggevarer. Det betyr at produktet anses å oppfylle krav fra myndighetene som er gitt i direktiv eller forordning. |
 Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro og post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard, og er det norske medlemmet i CEN og ISO. |
 Stiftere av “Stiftelsen Miljøfyrtårn”:
Hovedorganisasjonen VIRKE. NHO, LO, Bedriftsforbundet, KS, Innovasjon Norge, Buskerud fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Kommunene Bergen, Drammen, Hamar, Kristiansand, Larvik, Oslo, Ringsaker, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Merk at det ikke er noen myndighetsorganisasjoner inne i bilder. Kun medlemmer relatert til foretak og til næringslivsinteresser. Eksempelvis er kommunene med som eierforetak, ref. kraftverk. |
“Svanemerket” Stiftelsen Miljømerking i Norge ble opprettet av myndighetene i 1989 for å forvalte de offisielle miljømerkene i Norge. |
 Dette merket fant vi hos en av de større dentalleverandører. Merket var i denne størrelse og uten linker. Det har ikke lykkes oss å finne merket etter søk på Google.
! |
| n |
