I siste nummer av Focus, det historisk siste i papirversjon, så vier redaktøren i lederen et helt avsnitt til TiPS og videre til endringene kjedene representerer for tannhelsebransjen.
Styret i Pefspa/TiPS har fulgt utviklingen i bransjen nøye over lang tid.
Artikkelen er skrevet av tannlege Kari Odland, leder for TIPS.
På årsmøte i 2018 vedtok vi en resolusjon hvor vi pekte ut det vi anså som hovedutfordringer i bransjen.
De lød som følger:
-Synkende etterspørsel etter tannhelsetjenester
-Det utdannes for mange tannleger
-Finansiering og organisering av offentlig finansierte oppgaver er i stadig endring ,og det gir utforutsigbare rammebetingelser for private tannleger
-Sentrale kompetansesentre tar penger og oppgaver fra utdanningsinstitusjonene (UiB,UiO og UiT)
-Kjedene blir store og får markedsmakt
Disse punktene er fremdeles like aktuelle, og utfordringene er heller blitt større enn mindre.
Utviklingen mot færre og større praksiser har pågått over flere år. Dette skyldes bl.a. at driftskostnadene blir for høye for små praksiser, og stordriftsfordeler fremmer at man slår seg sammen i større enheter. Tannleger ønsker også i økende grad å arbeide i større fagmiljø. Unge tannleger vegrer seg for risikoen det er å investere dyrt i egen arbeidsplass, spesielt når overskudd av tannleger og mindre forekomst av tannsykdom fører til at konkurransen blir hardere og hardere.
Dette baner selvfølgelig veien for kjeder som er i stadig ekspansjon. Man kan være for eller imot denne utviklingen, men markedskreftene arbeider ubønnhørlig i denne retningen.
Det er selvfølgelig viktig å jobbe for at det fremdeles skal være mulig for tannleger å eie egen praksis dersom de ønsker det. Men økende konkurranse vil tvinge frem større praksiser med mange tannleger tilknyttet, og eierne vil måtte tenke mer som økonomer enn som tannleger for å få det til å bære seg.
Situasjonen for PeFSPA som forening har vært en langsiktig trend med synkende medlemstall. Etter å ha fulgt denne utviklingen over tid, så konkluderte styret med at skulle foreningen overleve, måtte vi prøve å endre oss i takt med endringene i bransjen. Antall eiere i privat sektor går ned, antall kontraktører går opp.
Da vi er av den oppfatning at privat sektor stadig trenger en egen forening til å fremme sine særinteresser overfor samfunnet og NTF, så ble vår konklusjon at foreningen måtte åpne for at alle tannleger i privat sektor kunne bli medlem. Vi har derfor gått over til personlige medlemskap i stedet for bedriftsmedlemskap.
I våre øyne så har alle tannleger i privat sektor, uavhengig av om de er eiere, leiere eller kontraktører, felles fagpolitiske interesser. Gode, forutsigbare rammebetingelser er viktig for både eiere og kontraktører.
I den grad eiere og kontraktører skulle ha motstridende interesser, blir dette et stadig mindre problem for TiPS etter hvert som det blir flere eiere som ikke er tannleger og derfor ikke medlem hos oss.
Planene for omlegging av foreningen fra PeFspa til TiPS var lagt lenge før min personlige avgjørelse om å selge til ORIS ble tatt.
Advarsler om hva som kan bli konsekvensene om kjedene overtar bransjen anser jeg som godt dekket allerede, også i siste nummer av Focus under tittelen ”Rødhette og ulven?”
Jeg vil imidlertid gjerne peke på det jeg anser som fordelene ved å bli større enheter med profesjonell administrasjon og ledelse.
Etter å ha vært medeier i en gruppepraksis med 4 eiere i mer enn 30 år, så har overgangen til å bli kontraktørtannlege hos ORIS Dental Arken vært i all hovedsak en positiv opplevelse.
I min tidligere praksis var HMS- og HR-arbeide noe som tannlegene selv stod for når de måtte ha litt tid til overs. Det sier seg selv at det lett blir en salderingspost i en ellers travel hverdag. Det oppleves som en stor lettelse og forbedring for min virksomhet at dette blir tatt hånd om av en profesjonell ledelse. Videre er det å være del av et stort faglig felleskap med mange spesialister, allmenntannleger og tannpleiere en udelt fordel, og noe som gjør utøvelsen av faget mer interessant. Ved å være så mange behandlere under ett tak, så blir det også muligheter til utvidede åpningstider og betjent telefon 7 dager i uken. Summen av dette gir faktisk mine pasienter et bedre tilbud enn det jeg hadde mulighet til å levere tidligere.
Hvordan veien videre vil bli for tannlegebransjen vet ingen av oss, men at vi må være forberedt på kontinuerlig endring tror jeg er nokså sikkert. I dette landskap er det viktig at tannlegene engasjerer seg for å påvirke egen situasjon, ellers er det kun utenforliggende krefter som bestemmer utviklingen.
