Ingen av partene, hverken de som er stevnet for Tingretten eller de som har avvist mottatt faktura, har tenkt på at bildet de har brukt kan kobles opp mot Åndsverkloven: Åndsverkloven er en lov som tillegges stor respekt hos alle parter, og det har hatt stor effekt hos mange mottakere av svært høye fakturaer, at mottakerne blir beskyldt for overtredelse av Åndsverkloven; implisitt at man blir kalt tyv, kjeltring og lovovertreder som normalt blir anmeldt til Politiet. Det fremstilles også slik av Robin Lund at dersom man betaler vedlagte faktura, vil man unngå en anmeldelse.

Fra Lovdata

Kort om loven:
Et litterært eller kunstnerisk arbeid som er utrykk for original og individuell skaperinnsats, får vern som åndsverk. Skaperen av verket betegnes som opphaver, og hans rett til åndsverket kalles for opphavsrett, se § 2. Det kreves ingen registrering eller søknad for at opphaveren skal få opphavsrett. Opphavsretten oppstå idet åndsverket blir skapt.

Det opphavsrettslige vernet eksisterer for å beskytte og belønne åndelig kreativitet, og skal gi insentiv til kulturell produksjon.

Opphavsretten omfatter både vern om verkets og opphaverens integritet, se særlig § 5, og vern om opphaverens økonomiske interesser når det kommer til å framstille eksemplar av verket og å gjøre verket tilgjengelig for allmenheten, se § 3.

Av hensyn til informasjons- og ytringsfriheten har åndsverkloven også regler som begrenser omfanget av opphavsretten. Disse reglene finnes i hovedsak i kapittel 3. Noen verk som blir til i sammenheng med utøvelse av offentlig myndighet er ikke omfattet av opphavsretten, se § 14. Videre finnes det regler om fri bruk, som rett til eksemplarfremstilling til privat bruk i § 26, retten til å sitere i § 29 og retten til fri bruk av verk i undervisningssammenheng i § 43. Opphavsretten er også begrenset av regler om tvangslisens og avtalelisens, samt regler om retten til eget bilde og bestilte portretter.

Åndsverkloven har også regler om vern av diverse prestasjoner og investeringer om er nært tilknyttet opphavsretten, de såkalt nærstående rettigheter. Disse bestemmelser finnes i hovedsak i lovens kapittel 2. Her finner man blant annet regler om eneretten til fotografisk bilde i § 23, databasevernet i § 24 og produsenter og utøvende kunstneres enerett i § 20 og § 16. Flere av reglene i åndsverkloven gjelder tilsvarende for rettene i dette kapittelet.

En opphaver kan helt eller delvis overdra sin enerett til å råde over verket. Et typisk eksempel er når en forfatter inngår en avtale med et forlag om utgivelse av en bok. Med mindre opphaveren har samtykket til det, gir overdragelsen ingen rett til å endre verket, se § 68.

Åndsverkloven har også regler om erstatning, straff og andre midler som kan benyttes mot den som krenker andres rett etter loven.

Oppdatert 17. november 2020.

§81 i åndsverkloven

§ 81.Vederlag og erstatning

Den som forsettlig eller uaktsomt gjør inngrep i en annens rett eller på annen måte overtrer denne loven, skal betale til den forurettede:

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for den forurettede. Ved utmålingen av vederlag og erstatning for forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse tas det også hensyn til ikke-økonomisk skade påført den forurettede ved overtredelsen.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal overtrederen, dersom den forurettede krever det og i den grad det ikke fremstår som urimelig, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale det dobbelte av rimelig vederlag for bruken.

Første og andre ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.

For overtredelser som har skjedd i god tro, skal overtrederen i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende til et rimelig vederlag for bruken eller til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke bruk som nevnt i § 3 tredje ledd eller fremstilling av eksemplar på grunnlag av et verk som er gjengitt i strid med denne loven, jf. § 26 første ledd, med mindre handlingen er forsettlig. Tilsvarende gjelder ved medvirkning til slike handlinger.

Ansvar etter første og tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2.