To utvalg ble født medio august: Det ene skal se på hvordan «kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge frem en egen nullprofittmodell for hver slik sektor». Det andre, heretter kallt «Tannhelseutvalget» skal gjennomføre en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten.
Vi tar for oss «Tannhelseutvalget». NTF jubler som det skulle være hat-trick av Haaland. La oss se om det er noe å juble for. Vi starter med
Mandatet
Utvalgets mandat er stort og bredt, med vektlegging av hvordan den offentlige tannhelsetjenesten skal utvikles og utvides for blant annet å utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Utvalget skal se på forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi, samt forskjeller i priser og behandling, og vurdere ulike ordninger for egenandelstak. Arbeidet skal vektlegge nødvendig helsehjelp og ikke gå inn på kosmetisk behandling i tannhelsetjenesten.
En utvidelse av det offentlige ansvaret er ikke nødvendigvis ensbetydende med flere tilførte økonomiske ressurser, og utvalget bes fremme forslag innenfor dagens økonomiske rammer og vurdere blant annet hvordan oppnå effektiv bruk av de samlede personellressursene, samt hvordan kostnader for tannhelsetjenester kan reduseres. De er også blitt bedt om å utrede og beskrive de økonomiske og administrative konsekvensene av ulike forslag der det offentlige ansvaret utvides eller der enkeltpasienters rettigheter styrkes.
Minst ett av utvalgets forslag til tilnærming for likestilling av tannhelsetjenestene med øvrige helsetjenester skal kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer for tjenestene
Utvalgets sammensetning er i hovedsak personer fra offentlig tannhelsetjeneste. Selv om både president og professor/ forskningsleder ved kompetansesenteret Vestland har/har hatt en fot innenfor privatpraksis.
Hva er det første en skeptiker som undertegnede tenker:
Mandatet er bredt. Man skal vektlegge offentlig tannhelsetjenseste, men man tenker seg ikke nødvendigvis mer penger i systemet! Vi erfarer at Den offentlige tannhelsetjenesten sliter med høy turnover. Tannleger søker seg raskt til større byer, selvom de må gå som dårlige betalte leietannleger. Økte lønninger i det offentlig har visstnok heller ikke virket særlig stabiliserende.
Hva har utvalget da av spillerom? I mitt hode blir det: Ta fra noen og gi til andre. Prioritere som det fint heter. Hvem kan man ta fra? Friske barn kanskje? Litt omfordeling av trygdemidler via Helfo? Nye grupper eller individer basert på sykdomsomfang? Rus og psykiatri – gruppen har vært mye framme, også på Arendaluka. Helt klart en utfordrende gruppe. Som allerede delvis har muligheter innen offentlig tannhelse- særlig etter at punkt 14 i Helfo ble strammet til. Men ventelistene er lange, og pasientene er neppe de mest stablie i forhold til oppmøte. Tjenester kan selvsagt kjøpes hos private, noe som vel har vært en intensjon, men fungerer det? Her er man tilbake til utfrodringen med hvem betaler, hvem bestemmer behandlingen og hvem utfører behandlingen.
Vil utvalget fortsette «gruppetenking»- som rus og psykiatri jo er? Eller vil de tenke diagnoser og behov? Skal tannfriske psykiatripasienter få rettigheter, eller skal alenemoren med uttalt kariesproblem og dårlig økonomi tilgodesees? Her er vi inne på det politiske betente problem i omfordelingens ånd.
En annen – og kanskje minst like utfordrende oppgave er å se på organiseringen av privat sektor. Her er en salig suppe av aksjeselskaper, personlige eiere, leietannleger og kontraktører. Hvem eies fra utlandet (det er noen faktisk)? Hvis vi skal skjele til det andre utvalget- vil de betraktes som «skattefinansiert velferdstjeneste» dersom de arbeider for trygdens regning med frie honorarer? Den forrige NOU’en fra 2005 diskuterte både etableringskontroll og faste takster. Det falt raskt til jorden. Tannlegene ville beholde alle sine friheter. Myndighetene tok ikke kampen. Ellers hadde vel den NOU’en en ganske helhetlig gjennomgang. Tro hva som blir mer helhetlig denne gang? Mer om privat sektor?
Vi vet ikke mye om privat sektor. Verken behandlingsbehov eller behandlingspanorama.Enn antall praktiserende tannleger. I storbyene kan omfattende tilbud om nesten gratis undersøkelse, bleking, usynlig skinneregulering ol tyde på at markedet er rimelig mettet. Over 80 % går jevnlig til tannlegen. Hvem er det så som faller utenfor? Hvorfor gjør de det? Er det omfanget av sykdom som karies og periodontitt, økonomi eller «tannlegeskrekk»?
NTF har prøvd å svare. Og har- kanskje etter føre-var prinsippet – laget en egen rapport for å utrede behov for tannlegetjenester, bestilt fra et utenforstående firma, Oslo Economics. Rapporten kan du finne på linken her <–
Man må nesten være konsulent for å hevde at «helsetapet knyttet til tann- og munnsykdommer i størrelsesorden 35 milliarder kroner per år.» Samt at «I 2016 hadde ca. 2,7 millioner en tann- eller munnsykdom. Dette innebærer at om lag halve Norges befolkning «opplevde redusert helse som følge av tann- og munnsykdommer.» ( side 11 i rapporten) Det ble også hevdet at det er økonomi som er hovedgrunnen til å utelate tannbehandling. Rapporten sier da også at det trengs økt finansiering, spesielt dersom en ønsker å kanalisere behovet dit det trengs.
Skal et slikt omfang bringes inn som grunnlag i utvalget blir det særs spennende å se hvordan det skal prioriteres. Særlig innenfor eksisterende økonomiske rammer! Spenstige forslag som fasttannlege, avtaletannlege, trygdetannlege eller større utvidelse av kompetansesentra er det neppe økonomisk handlingsrom til. Utvalget har bare 2 år på seg, det går fort. Kan vi tippe på at det blir en økonomisk krangel som ender med litt flikking på Helfo, noe større belastning og ansvar for DOT samt at noen utsatte grupper sluses inn på kompetansesentre?
Deretter er det stortingsvalg og mange nye gjemmesteder for rapporter.
