Vi har fått lov å publisere en artikkel fra siste nummer av Tannteknikerforbundets “Tenner i Fokus” Nr. 4 Oktober 2022 (Som ikke er på nett før nr.5 er ute): Vi legger den ut i tekstformat, og setter inn bildet av forfatter slik det var originalt:
Avtale ved salg av aksjer
Jeg er i ferd med å selge aksjene i laboratorieselskapet mitt. Kjøper har presentert en lang og komplisert aksjekjøpsavtale på 25 sider. Er det i det hele tatt nødvendig med en slik avtale? Er det ikke slik at et aksjekjøp blir regulert av kjøpsloven?
Det er korrekt at et aksjekjøp som utgangspunkt vil reguleres av kjøpsloven. I de fleste tilfeller vil det likevel være i både selgers og kjøpers interesse å regulere salget i særskilt avtale, likevel slik at kjøpsloven kommer til anvendelse hvor ikke annet er avtalt.
Siden selger har presentert utkast til en aksjekjøpsavtale som de ønsker benyttet på aksjekjøpet, er det svært viktig at du gjennomgår avtalen, særlig med tanke på hvilke forpliktelser og garantier du som selger blir pålagt. I denne sammenheng kan det være aktuelt å innhente juridisk bistand.
En aksjekjøpsavtale kan ha svært ulikt innhold og omfang, blant annet avhengig av type transaksjon, hvor stor aksjepost som selges, type virksomhet og kjøpesummens størrelse og beregningsgrunnlag.
I mange tilfeller benyttes det avtalemaler som grunnlag for utarbeidelse av aksjekjøpsavtalen. Det som da ofte skjer er at malen ikke i tilstrekkelig grad bearbeides og tilpasses i forhold til den kontrete transaksjonen, eksempelvis slik at en omfattende og «tung» avtalemal benyttes på en transaksjon som ikke trenger mer enn en «lettere» avtalemal.
En enklere utformet aksjekjøpsavtale er ofte tilstrekkelig i tilfeller hvor kun er en begrenset aksjepost som skal selges, dersom selskapsverdien/kjøpesummen er begrenset eller ved konserninterne overdragelser.
En aksjekjøpsavtale mellom uavhengige parter bør i alle tilfeller inneholde følgende bestemmelser:
- Angivelse av selger og kjøper, inkludert organisasjonsnummer og adresse
- Bakgrunn for salget
- Definisjoner
- Kjøpesum, inkludert eventuell mekanisme for kjøpesumsberegning
- Overtakelsesdato
- Kjøpers og selgers betingelser for overtakelse
- Selgers og kjøpers forpliktelser ved overtakelse
- Forpliktelser i perioden frem til overtakelse
- Kjøpers garantier
- Selgers garantier
- Misligholdsbestemmelser (eks. erstatning ved avtalebrudd)
- Konfidensialitet
- Lovvalg og tvisteløsning
Det finnes ulike alternativer for angivelse av kjøpesummen og mekanismer for kjøpesumsberegningen. Vanlige modeller er:
- Fast kjøpesum. Her skal det ikke foretas noen etterfølgende justering av kjøpesummen
- Estimert kjøpesum basert på en forutsatt egenkapital i selskapet per overtakelsesdato
- Estimert kjøpesum med prisreguleringsmekanismer basert på for eksempel netto gjeld og arbeidskapital per overtakelsesdato.
I noen tilfeller vil det kunne være aktuelt å avtale et mulig tilleggsvederlag til kjøpesummen, for eksempel i form av en såkalt «earn out», eksempelvis basert på fremtidige selskapsresultater.
Ofte vil selgers garantier og følger av brudd på garantiene være gjenstand for forhandling mellom partene, og selger bør lese den såkalte «garantikatalogen» i aksjekjøpsavtalen svært nøye for å avklare innhold og omfang av selgergarantiene.
Innholdet og omfanget av selgergarantiene vil kunne variere, fra enkle minimumsgarantier til en svært omfattende garantikatalog, inkludert forhold som har fremkommet etter gjennomført due diligence (kjøpers selskapsgjennomgang). Det er uklart hvor omfattende garantikatalogen er i aksjekjøpsavtalen du har fått oversendt, men det er grunn til å anta at den er nokså omfattende, tatt avtalens størrelse i betraktning.
En enkel aksjekjøpsavtale vil ofte baseres på at selger avgir minimumsgarantier og at kjøpers krav ved brudd på kontrakten reguleres av bakgrunnsretten (kjøpsloven). Dette medfører at kjøper ved et garantibrudd som utgangspunkt kan kreve erstatning, prisavslag, heving og retting. I slike tilfeller må selger om ønskelig konkret kreve endringer i avtalen som begrenser selgers ansvar. Det kan for eksempel gjøres vet at det avtales at kjøper ikke skal kunne gjøre andre krav gjeldende enn erstatning ved garantibrudd eller avtalen for øvrig, samt at erstatningsansvaret begrenses i beløp og tid.
