Fra og med 1. september i år vil det være mulig å spare i aksjer og aksjefond via en særskilt konto uten at gevinster (og tap) beskattes løpende. Gevinster kan dermed reinvesteres uten beskatning, og beskattes først når midlene tas ut av kontoen. Som en overgangsregel åpnes det for skattefri overføring av aksjer og aksjefond til aksjesparekonto mellom 1. september og 31. desember 2017. En overføring i 2018 vil derimot medføre skattepliktig realisasjon.
Grunnleggende om ordningen
I dag er både utbytte og gevinst som mottas av personlige aksjonærer og eiere av aksjefond skattepliktig som kapitalinntekt. Det innebærer at utbytte og gevinst som overstiger et skjermingsfradrag, oppjusteres med en faktor på 1,15 og inngår i aksjonærens alminnelige inntekt med det oppjusterte beløpet. Skattesatsen for alminnelig inntekt er 24 % i 2017.
Med ordningen som innføres fra og med 1. september 2017, kan man motta gevinster fra børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og aksjefond skattefritt på en aksjesparekonto. Tilsvarende er tap ikke fradragsberettiget. Det er først når man velger å ta midler ut av aksjesparekontoen at de kommer til beskatning, og da først etter at man har tatt ut de midlene man har satt inn. Uttakene knyttes altså ikke til hvordan de er innvunnet, men er skattefrie inntil man har tatt ut like mye som man har satt inn på aksjesparekontoen.
Hvilke aksjer og aksjefond er omfattet av reglene?
Ettersom mye av hensikten med ordningen er å stimulere småsparere til å investere i norske selskaper på Oslo børs, er det børsnoterte aksjer og verdipapirfond med aksjeandel over 80 pst. som omfattes av ordningen. Med børsnoterte aksjer menes aksjer notert på Oslo børs’ hovedliste og Oslo Axess. EØS-avtalens krav om likebehandling tilsier at ordningen også må omfatte børsnoterte aksjer i selskap hjemmehørende i andre EØS-land, samt marked med tilsvarende regulering. Det samme gjelder aksjefond hjemmehørende innenfor EØS, slik at andeler i slike fond også omfattes av ordningen. Det må forventes at disse reglene vil skape en del grensetilfeller som må avklares løpende, slik tilfellet var etter innføringen av fritaksmetoden.