20190101 GC LightPro -topp

Salg og kvalitet av varer på dentalmarkedet, generelle regler, lover og forskrifter

NETTHANDEL, piratprodukter og regler for utstyr

Neste Focus tar opp temaet “Nettbutikker” / webshopper, med Focus på de norske. Litt om utenlandske webshopper

 

Piratprodukter, nå igjen?

I 2006 hadde Focus et oppgjør med piratprodukter solgt gjennom et spesielt depot i Norge, og vi håpet at det var slutten på slik aktivitet.

Focus har ørene åpne for slikt, men denne gange er det fabrikantene som har oppdaget varen, og som varsler tannlegene:

(Finn logo)

DentsPly ved sin ProTaper har oppdaget falske produkter PROTAPER FINISHING 21 MM og PROTAPER ASSORTMENT 25 MM med falske LOTnumre henholdsvis 0120931 og 0120901.

Focus oppfordrer til å sjekke dette, og varsle oss dersom du finner slikt i ditt assortement.

Også VDW (finn logo på vdw.de eller vdw-dental.com) har funnet piratkopier på sine Reciproc filer, og advarer.  VDW tilbyr tannlegene å ta et foto av pakning dersom de er i tvil, til info@vsw_dental.com

>> Piratkopier er laget for å ligne originalkopien, eller det kan være produkter som er produsert for andre markeder, har vært oppbevart under ukontrollerte forhold mm. slik vi beskrev i 2006.

Det er store penger å hente, og fantasi for å produsere, endre og markedsføre produktene.

Og husk: Forrige gang vi avslørte, var det et av de aller største depotkjedene i Scandinavia som sto bak. Og merk at prisen ikke nødvendigvis behøver være lavere, det varierer hvor mye selgeren vil putte i lommen. Eller man kan friste med rabatt?

Hvem har ansvaret?

Det er ikke like lett som vi kan tro: Tannlegen har aktsomhetsplikt og ansvar for det som brukes i munnen på pasienten. Men vi mener at dersom produktet er innkjøpt hos et av de større depot vi har naturlig grunn til å ha tillit til, så er det selgeren som må ta ansvaret. Kanskje nettopp her kan Tannlegeforeningen fronte tannlegene i forkant? Altså innhente tilstrekkelig underskrevne dokumenter der leverandøren garanterer og bekrefter at de oppfyller alle kvalitetskrav som f.eks. ISO.certifisering, 9001 kvalitetssikring, medisinske direktiv mm. Et slikt dokument vil ha juridisk ogrettslig betydning for tannlegene.
Men kjøper tannlegen produktet hos en mindre kjent forhandler, kanskje i utlandet også, så vil nok tannlegen måtte bære det hele og fulle ansvar.

 

BRYR MYNDIGHETENE SEG?

På den annen side: Bryr Helsedepartementet og Helsedirektoratet seg? Er reaksjoner derfra noe man kan forvente seg og bekymre seg for? Forrige gang i 2006 kunne Focus sitere LicScadenta “

Men tilbake til om myndighetene bryr seg.

Vi starter med med en sak vi fant på Fritanke.no:

“Mange alternative behandlere lover mer enn de kan holde i markedsføring. Da kan det offentlige reagere. Men det er i praksis fritt fram for spekulative lovnader og påstander i behandlingssituasjonen, samt behandling av sykdommer som de alternative ikke har lov til å behandle.”

Forbrukerombudet etterlyste kontroll av hva alternative behandlere driver med i praksis, men regjeringen sier nei.

“Vi ser ikke noe behov for føre tilsyn med praksisen til alternative behandlere.”

Helse og omsorgsdepartementet, v/ Statssekretær

Forbrukerombud Gry Nergård er ikke overrasket over det negative svaret fra departementet. Hun synes det er synd at regjeringen ikke engang vil evaluere det regelverket vi har.

Hun understreker også at det ikke er tilstrekkelig bare å gripe inn mot markedsføringen, hvis man vil forhindre at sårbare forbrukere blir utnyttet og villedet.

– Virksomheten kan fortsette behandlingen som før, også etter at vi har stoppet markedsføringen. I behandlingssituasjonen kan hvem som helst drive på med hva som helst, uten at vi kan gripe inn.

Denne saken er tatt med for å belyse forventningene til at myndighetene har vilje til å gjøre noe som helst, til tross for risiko for liv og helse.

Til eksempel:

  • Tannbleking utført på forskjellig type skjønnhetsklinikker, tannpleierklinikker uten tannlege tilstede.
  • Botoxbehandling utført av tannhelsepersonell; uten tillatelse og uten kompetanse
  • Salg av piratprodukter beregnet til tannbehandling, til permanente eller semipermanente arbeider på pasienter, særlig barn og unge.
  • Salg av uegnede materialer til tannbehandling på barn og unge som ikke holder kvalitet.
  • Salg og bruk av produkter som ikke har eller har uriktig CE-merking.

 

CE MERKING

Alt medisinsk utstyr og elektromedisinsk utstyr som tas i bruk på tannlegekontoret og som omsettes på det norske markedet skal være CE-merket. Unntatt er bl.a. individuelt tilpasset medisinsk utstyr. Dette er beskrevet i Forskrift om medisinsk utstyr. Link finner du på webtannlegen.no

CE-merket er en deklarasjon på at produsenten eller dennes representant garanterer at alle krav som stilles til produktet i det aktuelle direktivet er oppfylt. Produsenten/dennes representant tar ansvar for at produktet oppfyller disse kravene.

CE-merking er et signal til offentlige instanser som driver kontroll av produkter, om at produktet oppfyller de sikkerhetskrav som gjelder i EØS, og at dette kan dokumenteres.

Det er ulovlig å sette CE-merket på et produkt som ikke oppfyller direktivets krav.

CE-merking alene sier ikke noe om et produkts generelle kvalitet. Produktets brukskvaliteter stilles det ingen krav til i direktivet, og CE-merking viser kun at visse minstekrav som er fastsatt i direktivet, med hensyn til helse, miljø og sikkerhet er oppfylt.

For medisinsk utstyr er ansvarlig tilsynsorgan  Helsedirektoratet   og  Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Vi har personlig hørt at HDIR skryter av at det i løpet av de siste 10 år bare har innkommet 2 klager på “pirat”produkt eller tilsvarende, og derfor utleder – slik du kan lese innledningsvis – at det ikke er behov for oppmerksomhet mot disse produsentene/selgerne.

Er det slik at den enkelte tannlege må fylle ut en direktivbestemt blankett der det står “KLAGE” med store bokstaver for at HDIR skal reagere?  Vi har personlig erfart at artikler, eller offentlige rapporter, sendt til og lest av HDIRs ansvarlige, IKKE fører til reaksjon: Er det slik at den enkelte tannlege forstår at “KLAGE” heller ikke nytter?

 

Kan vi handle utstyr og forbruksvarer på internasjonale web-shopper?

Pr. 1.januar 2015 ble det vedtatt tollfritak for varer med en verdi under 350 kroner som sendes til mottaker i Norge. Verdien på 350 kroner skal inneholde både transportkostnader og forsikringskostnader. Det betyr at dersom verdien av varen med frakt- og forsikring ikke overstiger 350 kroner, kan du importere den til Norge uten å betale toll eller andre avgifter.

Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene har uttrykt engstelse for norske arbeidsplasser.

 

Til bruk i tannlegepraksis er det en utfordring å holde seg på riktig side av loven, slik vi har skrevet overfor. Det er også ganske risikabelt, og det skal svært lite til for at regnestykket om gevinst blir borte.

 

  1. Bestilt og betalt vare ankommer ikke. Tid og anstrengelser for å rydde opp dersom det i det hele tatt er mulig, er ressurskrevende/kostbart
  2. Flere utenlandske nettsteder tar ekstra både for bruk av kredittkort og frakt. (Bruk aldri bankkort (debetkort) på nettet)
  3. Det kommer annen vare enn bestilt / du har bestilt feil: Retur er stort sett komplett umulig.
  4. Varen blir stoppet i tollen! Det skjer ganske jevnlig, og da får du en del å håndtere.
  5. Du bruker masse tid på å finne fram til gunstige nettsteder, og det dumper ned spam og virus på maskinen din.

Det kan altså ofte være direkte ulønnsomt å handle på utenlandske webshopper. Tro meg: “Been there, done that”

Handling på nettet er likevel lønnsomt når du bruker kjente leverandører som faktisk kan tilby ekstra service om du bruker webshoppen deres. Vi håper å komme med konkret info neste Focus.

Leave a Reply

Passord er feil

Mistet ditt passord?

Passord er feil

Mistet passordet ditt?

Skriv inn e-postadressen din.
Du vil motta en link for å generere et nytt passord.

E-post er feil

Tilbake til Logg inn