AVFALLS-KLASSIFISERING og -MOTTAK

Skal registreres, med kodebetegnelser.
Fullstendig liste finnes på Miljødirektoratets avfallsdeklarering.no

Forenklet, relatert til tannklinikker:

• 7000 Farlig avfall 
• 7021 Olje- og fettavfall
• 7024 Oljefiltre
• 7051 Maling, lim og lakk
• 7055 Spraybokser
• 7081 Kvikksølvholdig avfall
• 7082 Kvikksølvholdige batterier
• 7083 Kadmiumholdig avfall
• 7084 Kadmiumholdige batterier
• 7085 Amalgam
• 7086 Lysstoffrør og sparepærer
• 7091 Uorganiske salter og annet fast stoff
• 7092 Blyakkumulatorer
• 7093 Småbatterier usortert
• 7094 Litiumbatterier
• 7095 Metallhydroksidslam
• 7096 Slagg, støv, flygeaske, katalysatorer, blåsesand m.m.
• 7097 Uorganiske løsninger og bad
• 7100 Cyanidholdig avfall
• 7121 Polymeriserende stoff, isocyanater
• 7122 Sterkt reaktivt stoff
• 7123 Herdere, organiske peroksider
• 7131 Syrer, uorganiske
• 7132 Baser, uorganiske

Utdrag fra “Forskrift om smittefarlig helseavfall” : https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-10-11-1196

• Avfall fra medisinsk behandling og//eller tilhørende undervisning, forskning og diagnostikk som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer.
• Smittefarlig avfall skal ikke blandes med andre typer avfall.
• Helsetjeneste skal sørge for at smittefarlig avfall oppbevares, håndteres og transporteres på en slik måte at det ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø.
• Helsetjeneste som lagrer eller leverer smittefarlig avfall, skal påse at avfallet skal emballeres på en slik måte at det egner seg for lagring og transport uten at det medfører smittefare.
• Emballasjen skal tydelig merkes “Smittefarlig avfall”.
• Helsetjeneste hvor det oppstår smittefarlig avfall som må transporteres ut av lokalene, skal så snart som mulig sørge for at avfallet blir levert til behandling ved anlegg med behandlingstillatelse
• Smittefarlig avfall omfattes ikke av avfallsforskriften om farlig avfall, og vi bør være forsiktige med å legge for mye ressurser i transport. “Når alt annet ikke virker troverdig, bruk fornuft”.
• Du kan løse problemet allerede på klinikken ved desinfeksjon eller autoklavering.

Merknader til Forskriften:
Avfall som kan være smittefarlig:

1. Avfall som er direkte forurenset med sekret, puss o.l. fra pasienter med alvorlige infeksjoner (for eksempel brukte bandasjer, drensmateriell, hansker, munnbind, bleier og liknende).
2. Stikkende/skjærende avfall, for eksempel brukte kanyler, brukte skalpellblader, brukte sakser og pinsetter, reagensrør med blod, puss eller vevsrester. (Se artikkel)
3. Vevsbiter, organer, blod og blodprodukter (inkludert serum, plasma og andre komponenter fra blod), samt blodige bandasjer.
4. Avfall fra luftsmitteisolater.

Det er ikke alt avfall fra helse- og dyrehelsetjeneste som omfattes av forskriften.

Kun der avfallet inneholder levedyktige organismer eller deres toksiner, og det er kjent for eller antatt å kunne forårsake sykdom, vil forskriften komme til anvendelse. For eksempel munnbind eller bleier som kan forårsake smitte skal behandles etter forskriften.
For helsetjenesten vises det for øvrig til det generelle kravet til forsvarlig virksomhet.

Smittefarlig avfall bør samles opp i støtsikre og fukttette beholdere. Beholderne bør være av et materiale og utformes slik at avrenning er forhindret ved oppbevaring og videre transport helt frem til behandlingsanlegget

Smittefarlig avfall fra egen virksomhet skal så tidlig som mulig behandles slik at det ikke lenger er smittefarlig. Dette kan gjøres ved for eksempel desinfeksjon eller autoklavering. Den metoden som benyttes bør være validert. Eventuell forbehandling, for eksempel kverning for å redusere volumet og derved forenkle behandlingen av eget avfall, må ikke medføre fare for smittespredning.