Noen mindre inntrykk fra Landsmøtet 2018
Man ankommer Varemessen grønt må vite. Det gjorde mange. Parkeringsplassen var merkbart mindre full enn tidligere, det var også trengselen både blant utstillere og besøkende. Vanligvis har Landsmøtet ca 2500 besøkende, nå varierte anslagene mellom 500 og 700 færre. Høstferien har skylda ble det sagt. Samt rask flytting fra det planlagte landsmøtet i Trondheim
Åpningen var i tradisjonens ånd. God plass denne gang, men det kom kanskje av at ikke-tannleger hørte på «Raushetens tid» i en annen sal. Man vet ellers at man har mange flere landsmøter bak seg enn foran seg når antall kjente navn som leses opp under stillhet øker for hvert år.
Det ble oppfordret til å ta med barn siden det var høstferie, men vi så ikke mange. Bortsett fra en moderne mamma som slo seg ned foran meg på et foredrag med et liten tass på fanget. Han slet seg og i full fart klasket han fingrene over Ipaden min slik at notatene forsvant. Moren gjorde ikke mine til å gå ut, men «roet» det urolige barnet i så lang tid at min konsentrasjon ikke gikk til foredragsholderen. Ikke for at det gjorde noe- skjermene på Thon Arena var plassert i enden av en ganske stor sal, så sikten til uleselige skjermbilder innbød ikke til engasjement. Men må mammaer sitte pal i salen hvis poden bråker?
Noe annet som tar oppmerksomheten min i flere setninger er bruk av pronomen. Det burde går an for akademikere å slutte med å si «til de» og » til hun» Da og når sitter heller ikke som det skal. Uff.
De praktiske tipsene jeg hadde tenkt å skrive om, ble det ikke mange av. At skånsom ekstraksjon var å bruke periotom var ikke revolusjonerende, ei heller at det er lurt å klappe opp for å være sikrere på å finne delingspunkt for røttene. En videosnutt av luxaformbruk fikk neppe en kliniker til å rope «Eureka» Retensjonsbuer er et interessant tema. At tenner kan flytte seg hvis buen løsner vet vi, men hvor lenge skal buen sitte? Er 15 år bedre enn 5 år? Det mest konkrete var vel at den bør fjernes hvis pasientene blir så voksen at den er mer til plage enn redselen for en liten endring i tannstilling.
Det er alltid trist at flere foredrag går parallelt, og man ikke får med seg mer enn ett av gangen.
Det var ellers mye søtsaker som ble servert hos utstillerne. Tannleger burde jo se på det som utgift til inntekts ervervelse. Sukkeravgiften til tross.
Fra Helsedirektorates seanse.
Helsedirektoratets «tannhelseteam» består nå av: Siri Christine Rødseth( teamleder) Ragnhild Elin Nordengen, Bettina Kavli og Kjersti Stenhagen. I tillegg jurist Susanne Olsen. Det var Kjersti Stenhagen som innledet seansen.
Vi fikk vite at veilederen «Tenner for livet» utgår og er omarbeidet til «faglige råd». Det ble informert om utfordringer tannleger på sykehus står overfor. Flere prosjekt er planlagt/igangsatt. Et prosjekt lød: «Øker tanntrekking like før hjerteklaffoperasjon risiko for endocarditt»? Et annet var» Relasjon mellom oral helse og postoperative infeksjoner hos pasienter operert med kne- og hofteprotese», samt «Langtidsoppfølging av barn og unge behandlet for cancer mht orale effekter». Interessante saker, uten tvil.
Per Lüdemann omtalte Helfosaker.
I 2017 hadde 1 tannlege tapt retten til å behandle for trygdens regning, 1 sak var blitt straffesak, 46 var tilbakekrevingssaker. Legene hadde omtrent samme tall – men de er jo mange flere! Dette er nok medvirkende til at regjeringen ønsker flere kontroller og har doblet bevilgningen til det.
Utgiftene til innslagspunkt 14 (manglende evne til egenomsorg) hadde mer enn ti-doblet seg i tiden 2007-2017, mens innslagspunktene 9 og 10 hadde flatet ut de siste årene. Under punkt 14 var det også interessant å se at et par fylker tydelig brukte punktet mye mer enn andre. Brøt man det ned på behandlernivå, så man at 0.8% av tannlegene fikk utbetalt 23% av totalbeløpet. Utbetalte beløp til disse 25 tannlegene varierte fra ca kr 852000 til 5,5 mill. Flere av disse jobbet i samme praksisfellesskap. Dette var grunnlaget for helseministerens reaksjon på nyåret.
Det norske tannlegemarkedet ble i 2017 beregnet til 18,2 mrd kroner. Det fordelte seg slik:
Til tross for en god tannhelse i befolkning, har antall tannlegeårsverk i privat sektor økt med 10 %, fra 4065 i 2007, til 4500 i 2017. Antall årsverk i offentlig sektor har også økt i perioden, dog noe mindre.
Til alle som hevder at våre naboland har så gode refusjonsordninger, ble det opplyst at «Sygesikringen» i Danmark utbetalte 1,77 mrd NOK, altså mindre enn i Norge, og det med noe større befolkning. I Sverige ble det utbetalt tilsvarende kr 4,5 mrd, altså forholdsmessig ganske likt som i Norge
Forøvrig mente foredragsholderen at prisene på tannbehandling lå for høyt i Norge, og det virket som om egenbetalingen forble på samme nivå selv om refusjonsbeløpet ble økt. Det siste til ettertanke.