| Her har vi funnet frem artikler som beskriver til dels groteske opplevelser, saker der Fylkesmannen her spilt en vesentlig rolle. Det er sterk lesing, og ikke flaut om du kjenner gråten i halsen. VG har gjort en kjempejobb, og Adressa åpnet øynene mine. Her er eksempel på ofre i de tre situajoner du kan møte:
|
Ingress og link til artiklene er nedenfor
|
 Adresseavisen, Meninger; Leder: Siv Sandvik E-post: meninger@adresseavisen.no
Vi hadde i løpet av sommeren fått skrevet en fremtidsfullmakt som handlet om eneboligen og et dokument, og om hytta der mamma og pappa sammen med to vitner, mine foreldres nærmeste venn og en annen venn av familien, hadde signert på at overskuddet av salget skulle fordeles på oss sønnene. Ingen av dokumentene ble godkjent av Fylkesmannen. Alle inntekter fra salg av enebolig, hytte og småbruk, pluss kontantinnskudd skal inn på sperret kapitalkonto som Fylkesmannen kontrollerer. Totalt kan summen komme opp i pluss ti millioner kroner. En tidligere artikkel som nå er skjult:
|
Artikkel i Adresseavisen 29.oktober 2019 To sønner skriver om det de mener er urimelig behandling av dem som verger for sine syke foreldre fra Fylkesmannens side.  Staten tar nå 80 prosent av trygden til våre foreldre og 85 prosent av rentene på deres ferdigskattede formue som de har opparbeidet seg gjennom et langt og sparsommelig liv. |
|
Dersom andre kan unngå å havne i vår situasjon, er hensikten med debattinnlegget oppnådd De to sønnene skrev et debattinnlegg om hva som skjer dersom man ikke har fremtidsfullmakten på plass når man trenger den. – Responsen har vært overveldende, skriver de i dette oppfølgingsinnlegget.
Vi såkalte «nærstående verger» er i realiteten slaver for staten, som utfører jobben av kjærlighet til våre foreldre, mens staten tar fortjenesten, skriver brødreparet i dette innlegget.
|
Oppfølgingsartikkel i Adresseavisen 22. des. 2019  |
| VG MØTER ARILD HOLEENGEN sammen med kjæresten Eli Løvli: Fire måneder etter ulykken oppnevnte Fylkesmannen i Oslo og Akershus en verge for Arild, som skulle ivareta hans interesser. Et knapt år senere hadde vergen klargjort leiligheten for salg og kastet alle tingene hans – ifølge Arild, mot hans vilje.
Holeengen ønsker nå å bli kvitt vergemålet. ETTER SYKEHUSOPPHOLDET ble Arild Holeengen sendt til rehabilitering ved Lønnås bo- og rehabiliteringssenter i Bærum. Legen ved Lønnås skriver at Holeengen har en stor hjerneskade etter påkjørselen og er betydelig kognitiv svekket. Ut fra samtaler med legen har ikke Arild forståelse for hva et vergemål innebærer, og han er delvis desorientert. Mannen som blir Arilds verge heter Thomas Simarud. Han driver et enkeltpersonsforetak som i følge Brønnøysundregisteret driver med: «Konsulentvirksomhet relatert til vin. Vergevirksomhet.» I dag er Simarud verge for 52 personer, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Viken. I SLUTTEN AV MARS 2017 blir Arild Holeengen tildelt en kommunal omsorgsbolig i Bærum. Noen få dager senere, 1. april, søker Simarud om Fylkesmannens godkjenning til å selge leiligheten i Belsetveien 82. Begrunnelsen lyder slik: «Grunnet innflytting i omsorgsbolig som fører til høye faste kostnader. Holeengen skal fortsette å bo i omsorgsbolig». Dokumenter VG har fått innsyn i, viser at Fylkesmannen i Oslo og Akershus allerede 10. april fattet vedtak om salg av eiendommen i Belsetveien 82. |
Artikkel i VG spesial 22. april 2019  “Vergen kastet alt Arild eide” Av: FRANK HAUGSBØ, MARIA MIKKELSEN, MONA GRIVI NORMAN |
| TOLGA, HØSTEN 2013:
Hedmarkskommunen med drøyt 1600 innbyggere har i flere år slitt med en stram økonomi. I kommunehuset jobber administrasjonen med å ferdigstille budsjettet for neste år: I kommunestyret i november presenterer han et budsjettforslag han mener kan gi en «skattesvak og folkefattig» kommune som Tolga et nødvendig handlingsrom: Inntektssystemet til kommunene fungerer slik at én psykisk utviklingshemmet kan øke statlige overføringer med en halv million kroner i året. Penger kommunene kan bruke på hva de vil. Rådmannen i Tolga tror det er mulig å registrere ytterligere fem i denne gruppen. «Nettoen blir da 1.500.000», skriver rådmannen. Det neste året dobler Tolga kommune antall personer som registreres som psykisk utviklingshemmede. Fra fem til ti.
TOLGA, HØSTEN 2018: Det siste året har VG fulgt tre brødre som alle har vært en del av denne statistikken. Gjennom VGs undersøkelser har Lars Peder (35), Arvid (32) og Magnus Holøyen (25) for første gang fått vite at hjemkommunen i flere år har registrert dem som psykisk utviklingshemmede. Diagnosene ga ikke bare mer penger til Tolga kommune. De ble også brukt til å sette brødrene under personlig og økonomisk vergemål. Det vil si at staten griper inn i brødrenes liv og økonomi. |
Artikkel i VG spesial 6.oktober 2018  “Tre brødre på Tolga”Av: MARIA MIKKELSEN, MONA GRIVI NORMAN, FRANK HAUGSBØ, KRISTER SØRBØLovens hovedregel sier at den som skal få verge, skal samtykke. I over to år har brødrene kjempet for å bli kvitt et vergemål hverken kommunelegen eller Fylkesmannen spurte dem om de ville ha. |
| Rekkevidden av fremtidsfullmakt
Gjenlevende ektefelle i uskiftebo hadde gitt to av sine tre livsarvinger fremtidsfullmakt til å foreta alle disposisjoner av økonomisk og personlig art fra det tidspunkt han selv ikke lenger var i stand til å ivareta sine egne interesser. Etter fullmaktens ikrafttredelse fremsatte fullmektigene krav om skifte av fullmaktsgivers uskiftebo. Tingretten i Stavanger ga den tredje datteren rett. Lagmannsretten derimot, ga de to andre døtrene rett. Avgjørelsen har betydning for forståelsen av reglene om fremtidsfullmakt, for hvor grensene for hvor langt en fremtidsfullmakt strekker seg, og for habilitetsvurderingen i denne sammenheng. |
Høyesterettsdom av 18.sept. 2019
Høyesteretts kjennelse 18. september 2019, HR-2019-1758-A, (sak nr. 19-11479 SIV-HRET) |
