Artikkel fra Focus Vår 2017
For ganske mange år siden dukket penn-liknende intraorale "fotoapparat" opp; som frittstående kamera eller montert på uniten der den kunne ta én plass blant turbiner og vinkelstykker. kommunikasjon med PC gjennom minnekort, trådløst eller ledningskoplet til PC.
Unitmontert er en hendig og fin plassering som gjør at intraoral fotografering blir mer brukt enn apparat som du må strekke deg etter, lete i skuffer eller skap.
Kvaliteten på bildene som produseres av kliniske kameraer var i starten ganske så ussel, selv på dyre produkter. Idag har prisen ramlet veldig mye, og noen har bare løpt og kjøpt uten å tenke på at resultatet må kunne brukes i mange kliniske situasjoner: Pasientveiledning og motivering; dokumentasjon av anomalier, status, fargeuttak, krakkeleringer, inngang til rotkanaler, osv.
«foto er foto»?
Nei, og den største forskjellen i kvalitet og pris ligger i oppløsningskvalitet på bildene.
Det ligger veldig mye teknisk informasjon om oppløsning på nettet, og den interesserte kan søke der. Bruksnytten. etter min mening, tar utgangspunkt i at bildekvaliteten reflekterer det vi ser med det blotte øyet. Hva vi ser og opplever er avhengig av mediet vi ser bildet eller videoen på; en mobiltelefon, nettbrett, dataskjerm eller i en trykksak. Da er det greit å vite at et bilde består av små punkter, pixler, som inneholder en viss mengde informasjon.
Antall pixler i bildet bestemmes av fotoapparatet, det intraorale kameraet, røntgenutstyret osv. Tettheten angis som bildets bredde i pixler x pixler i høyde, og er altså forutsigbart og gitt – og angir kvaliteten på bildet. Dersom du «strekker» bildet blir det lengre mellom pixlene, og bildet blir dårligere. Og omvendt, et mindre bilde blir skarpere (men kanskje ikke mulig å observere med det blotte øye). Merk at du ikke kan dytte inn flere pixler (informasjonspunkter) for å få bedre kvalitet på bildet, men du kan fjerne pixler: Da får du et bilde med mindre informasjon, men kanskje godt nok for dataskjermen din.
Det er vesentlig hva du skal bruke bildet til; hva du skal se det på. Dataskjermermer av nyere type er stort sett gode. Likevel kan samme bilde se annerledes ut for deg på din maskin enn på kollegaens maskin. Eller på et nettbrett for den saks skyld: Dere har forskjellig media å se bildet på, og dere har hvert deres øyepar som er forskjellig.
I markedet opererer leverandøren med bildekvalitet som er pixelbredde x pixelhøyde. Dersom dette regnestykket gir 1,3 megapixler (Mpx), så er informasjonen i bildet veldig bra.
Problemet oppstår når leverandørene bruker «dynamisk», «proposjonalt» eller liknende verdier på bildet, sammen med focal-lenger og andre rare betegnelser. Etter vår mening kan vi se bort fra det, og be leverandøren dokumentere (skriftlig) antall pixler bredde x høyde. Vær også oppmerksom på at bildekvalitet og Videokvalitet er forskjellig på samme kamera (På Iphone har video dårligere oppløsning enn bilde)
Hvorfor skal du kjøpe et intraoralt kamera? Etter min mening må det være både for å få hjelp i den kliniske hverdag til å finne f.eks. krakkeleringer, kanalinnganger og annet vanskelig, samtidig som det kan være kjekt å vise og undervise pasienten ved å vise stygge fyllinger, plakk og annet.
Du kan skalere bildene slik at de blir veldig store på skjermen, og på bildene i venstre kolonne (HD-kamera) vil du kunne se selv de minste "usynlige" ting.
VGA-bildene har færre detaljer; det ser du sikkert uten mer diskusjon. Og ved stor forstørrelse blir VGA-bildene bare mer grøtete, og du får ingen hjelp til detaljene.
