Linker til ytterligere hjelp:
UTKAST artikkel: Permittering av ansatt – kontakt med NAV
Yrkesskadeforsikring er lovpålagt å tegne for arbeidsgiver - bortsett fra at "Personlig næringsdrivende" kan velge bort ordningen: Det siste er ikke smart, da enkelte skader kan være katastrofale: Stikk som fører til HIV, sprut i øyet som gir blindhet osv. Selv om man nærmer seg 67 år, bør man tegne yrkesskadeforsikring. Å unngå eller "glemme" å forsikre andre ansatte kan fort bli en katastrofe, og dessuten ulovlig.
|
Det er bedriftens ansvar at den lovpålagte Yrkesskadeforsikringen er gyldig:
Red.komm: Yrkesskadeforsikring er det ikke smart å hoppe over, da enkelte skader kan være katastrofale: Stikk som fører til HIV, sprut i øyet som gir blindhet osv. Vi antar at de juridiske konsekvensene for tannleger i ENK eller eiertannleger i eget AS ikke blir allverdens, da man i utgangspunktet må saksøke seg selv for å kreve erstatning. Selv om man nærmer seg 67 år, bør man tegne yrkesskadeforsikring. Å unngå eller "glemme" å forsikre andre ansatte kan fort bli en katastrofe, og dessuten ulovlig. |
Ressurser på Internett: Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) / 23284200 har som oppgave å behandle erstatningskrav fra uforsikrede arbeidstakere. NAV - Yrkesskade og yrkessykdom - Arbeidstilsynet - Yrkesskadeforsikring - Lov om folketrygd (folketrygdloven). Kapittel 13. Yrkesskadedekning Yrkesskade - dom fra Borgarting lagmannsrett: En arbeidstaker ble skadet under skogsarbeid for selskap han selv eide, drev og var styreleder i. Han hadde ikke tegnet yrkesskadeforsikring, og ble nektet erstatning |
.
Fra og med 1. juli 2016 vil den bedriftsinterne aldergrensen være 72 år hvis ikke annet innføres av bedriften. Det er derfor viktig at praksiseiere er våkne og tenker gjennom dette i tide: ER du i tvil, kontakt advokat etter å ha lest dette.
Denne informasjonen kommer fra Nyhetsbrevet til
RSM Advokatfirma AS, Oslo: Spesialister på Skatt, Revisjon og Juss
Kontaktperson advokat Johan K. Engelschiøn, 90864291, jke@rsmnorge.no
Arbeidsmiljølovens nye bestemmelser om aldersgrenser trådte i kraft 1. juli 2015. Fra og med 1. juli 2016 vil den bedriftsinterne aldergrensen være 72 år hvis ikke annet innføres av bedriften.
Sterkere stillingsvern over 67 år: For bedrifter som ikke innfører ny aldergrense før 1. juli i år, vil grensen bli 72 år som følge av de nye reglene. Før regelendringen kunne arbeidsforhold bringes til opphør uten nærmere begrunnelse ved fylte 70 år. Konsekvensene av regelendringen er at laveste tillatte bedriftsinterne aldergrense er 70 år fra 1. juli i år.
For bedrifter som har hatt en bedriftsintern aldersgrense på 67 år, som var etablert før 1. juli 2015, ble det i forbindelse med fjorårets endring gitt anledning i arbeidsmiljøloven til å beholde 67 år som bedriftsintern aldersgrense frem til 1. juli 2016.
Bedrifter som ønsker en aldersgrense på 70 år fra 1. juli 2016, må gjøre visse tiltak:
- Det må innføres en ny bedriftsintern aldersgrense som skal gjelde fra 1. juli 2016.
- Den nye aldersgrensen skal være drøftet med tillitsvalgte i bedriften. Dette skal sikre at de tillitsvalgte er informert om at bedriften har en lavere aldersgrense enn arbeidsmiljølovens utgangspunkt på 72 år.
- Det er arbeidsgiver som har den endelige beslutningsmyndigheten.
- For at en ordning med lavere aldersgrense skal være gyldig, er det krav om at den nye bedriftsinterne aldersgrensen skal være gjort kjent for arbeidstakerne, at den praktiseres konsekvent av arbeidsgiver og at arbeidstakerne har rett til en tjenestepensjonsordning som oppfyller lovens krav.
- For bedrifter med en aldersgrense på 67 år i dag, gjelder enkelte unntak fra konsekvensene beskrevet over for arbeidstakere som fyller 67 år før 1. juli. Det er også en overgangsordning for bedrifter der en lavere aldersgrense er fastsatt i tariffavtale.
Les mer på NHOs hjemmesider Der finner du en mengde spørsmål med tilhørende svar
Arbeidsgivere har frist til august 2016 med å korrigere feil i a-meldinger.
A-meldingen er rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB) er samlet i a-meldingen og skal sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. A-meldingen inneholder opplysninger om lønn og ytelser, i tillegg til status på alle arbeidsforhold.
A-meldingen er rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB) er samlet i a-meldingen og skal sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. A-meldingen inneholder opplysninger om lønn og ytelser, i tillegg til status på alle arbeidsforhold.
Arbeidsgivere har frist til august 2016 med å korrigere feil i a-meldinger.
Opplysningene som rapporteres inn via a-meldingen er blant de viktigste opplysningene for myndighetene, og det er svært viktig at disse rapporteres riktig. Feilrapportering kan blant annet medføre feilvurdering fra NAV, eller feil i tilsendt selvangivelse for inntektsmottaker.
Selv om de fleste innsendte a-meldinger er uten feil, ønsker nå Etatenes fellesforvaltning (EFF) å innføre reaksjoner mot feilrapporterte innsendelser. EFF innfører fra og med august 2016 en løpende tvangsmulkt ved mangelfull rapportering. Tvangsmulkten vil ligge på maksimalt kr 102,50 per inntektsmottaker, rapportert med feil, per dag.
EFF starter med reaksjoner i august 2016, og vil da først ta for seg a-meldinger med feil fra januar og deretter resten av året.
A-meldinger innsendt med feil opplysninger kan korrigeres frem til og med august 2016, uten at det vil medføre reaksjoner.
Reaksjonene gjelder i første omgang ved manglende levering av a-melding, men vil etter hvert også gjelde for manglende rapportering av arbeidsforhold samt feil rapportering av inntekt.
For mer informasjon om a-ordningen, trykk denne lenken
Spørsmål og svar om a-meldingen på altinn, trykk her
A-meldingen er rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB) er samlet i a-meldingen og skal sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. A-meldingen inneholder opplysninger om lønn og ytelser, i tillegg til status på alle arbeidsforhold.
A-meldingen må sendes inn minst en gang per måned. Dette gjelder selv om lønnskjøring kun skjer én gang i året. I slike tilfeller må det sendes 0-oppgave månedlig gjennom året innen fristen som gjelder. Dette gjelder virksomheter som har arbeidsforhold uten sluttdato, såkalte åpne arbeidsforhold. Er det ingen ansatte i virksomheten (alle er lagt inn med sluttdato) skal det heller ikke sendes a-melding.
I tilfeller der innrapporteringen ikke fører til registrering i Aa-registeret, kreves det ikke at opplysninger om arbeidsforholdet gjentas hver måned gjennom innsending av a-melding.
Det kan være flere årsaker til at en arbeidsgiver bør bruke permittering uten lønn av en eller flere ansatte i en periode på maks 30 + 19 uker, når bedriften ikke gir noe eller nok inntekter til å kunne lønne den ansatte. Du må ha kontakt med NAV, og da trenger du all hjelp du kan få: Hjelpen finner du her.
Det kan være flere årsaker til at en arbeidsgiver bør bruke permittering uten lønn av en eller flere ansatte i en periode på maks 30 + 19 uker, når bedriften ikke gir nok inntekter til å kunne lønne den ansatte. Vær oppmerksom på at vi her snakker om ansatt tannlege (gjerne i egen bedrift!), ansatt tannpleier og tannlegesekretær/tannhelsesekretær og andre ansatte. Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til dagpenger ved permittering. Eksempler på årsak til permittering kan være
- skade på kontoret som gir arbeidsstans; brann, vannskade o.l.
- langvaring ombygging, rehabilitering o.l. av kontoret
- langvarig sykdom hos arbeidsgiver
- midlertidig nedbemanning av klinikken, flytting, omorganisering av ulike årsaker
- salg av klinikk; ventetid til salg er iorden osv.
- konflikter på arbeidsplassen (merk at her vil man oftest bli møtt med sykemelding!)
- andre årsaker
Det er arbeidsgiver som må ta initiativ til en eventuell permittering, samt - etter min mening - ved tvil forsikre seg om at begrunnelse for permittering blir akseptert av NAV: Da tar man kontakt med NAV lokalt, eller sentralt ved tlf. 55553336. Se egen \"faktaboks\".
Ved permittering av mindre enn 10 ansatte har arbeidsgiver utover det som er nevnt i forrige avsnitt, ingen funksjon eller melde/informasjonplikt overfor NAV. Det er arbeidstaker som skriftlig eller ved personlig oppmøte må melde fra til sitt lokale NAV-kontor. Dette går ikke godt frem av nettsidene til NAV, og var for meg forvirrende.
Det som egentlig skjer er at arbeidstakeren som er permittert uten lønn må henvende seg til NAV med søknad om dagpenger. Dagpenger er en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt når du er permittert.
Når arbeidstakeren blir permittert, regnes vedkommende som arbeidsledig. For å søke om dagpenger, må arbeidstager registrere seg som arbeidsledig.
- Registrering før søknad om dagpenger skjer fra denne linken. Arbeidstaker kan få god hjelp hos sitt lokale NAV-kontor (eller fra arbeidsgiver).
- En annen link som bør brukes i tillegg og som registrerer arbeidstaker som arbeidssøker hos NAV. Arbeidstaker kan først motta dagpenger fra den dagen vedkommende er registrert som arbeidssøker. Denne registreringen forutsetter Bank-ID eller liknende. Dersom arbeidstaker er utenlandsk og bor i Norge, er ikke dette alltid lett.
Arbeidsgiver (og NAV- får vi tro) har all interesse av at arbeidstaker har med seg all nødvendig dokumentasjon når han/hun møter hos NAV med søknad om dagpenger: (informasjon her)
- Signert protokoll fra møte mellom arbeidsgiver og ansatt, der årsak og betingelser blir drøftet. MAL finner du her.
- Signert permitteringsvarsel fra arbeidsgiver, stilet til arbeidstaker. MAL finner du her.
- Signert NAV-formular NAV 04-0804bm01-2016nett.pdf: Bekreftelse på permitteringsårsak.
MERK: Det er etter min mening uoversiktlig og forholdsvis vanskelig å forstå forskjellen på registrering før søknad og søknad om dagpenger all den stund NAV bruker begrepene om hverandre. Til overmål truer NAV med avslag på søknad dersom du søker for tidlig! Du blir også bedt om å lage en førsteside elektronisk når du vil lage en bekreftelse/søknad på papir (!). All erfaring viser at heller ikke NAV alltid forstår, slik at vi anbefaler arbeidstaker å møte fysisk opp på sitt NAV-kontor.
MERK også at NAV ikke gir noen tilbakemelding til arbeidsgiver.