Vellykkethet i implantologi?
Artikkelen fra NIOMs nettside finner du på denne linken
Approximal fillings increase the caries risk
Placing a Class II composite restoration makes it five times more likely to require a restoration in the sound adjacent surface in the near future.
This is the result from a follow-up study of the findings presented in the NIOM Newsletter 10/2015. In that study, certain risk factors for caries development on approximal surfaces in contact with newly placed Class II composite restorations were identified. It was shown that during a five-year observation period, caries in dentin developed in a substantial amount of the surfaces in contact with restorations (Fig. 1). However, due to the study design it was not possible to prove that the contact surfaces actually were at higher risk of developing caries than other surfaces. 
To elucidate this, a sub-sample of patients from the original study, with sound surfaces adjacent to newly placed approximal posterior restorations in permanent premolars and molars, were selected for the new study. To achieve a split-mouth control site, only patients with an intact contralateral pair of teeth in the opposite quadrant in the same jaw without clinically or radiographically detectable caries were selected (n = 193). For example, for patients with a mesial composite restoration in an upper right molar and sound surface distally on the upper right premolar, both the mesial surface of the upper left molar and the distal surface of the upper left premolar had to be sound
in order to meet the inclusion criteria (Fig. 2).
On average, the 193 patients were followed for 4.8 years. Follow-up observations revealed that only 41% of the surfaces adjacent to composite restorations remained sound, compared with 67% of the control surfaces (p < 0.001). Restorations were placed during the observation period in 17% of adjacent surfaces, compared with 3% of the control surfaces (p<0.001)(Fig. 3). Sound tooth surfaces in contact with restorations are in fact at higher risk of developing caries than other surfaces. Thus, placing approximal composite restorations seems to enhance the need for future operative treatment. This must be regarded as an important adverse effect of the treatment.
Clinical significance
Operative treatment of unrestored approximal surfaces should be as conservative and cautious as possible in respect to the neighbouring surface. Interproximal surfaces in contact with a composite restored surface may require intensified preventive regimes, as well as close monitoring and follow-up.
More reading:
1. Skudutyte-Rysstad R, Tveit AB, Espelid I, Kopperud SE. Posterior composites and new caries on adjacent surfaces - any association? Longitudinal study with a split-mouth design. BMC Oral Health 2016;16:11.
2. Kopperud SE, Espelid I, Tveit AB, Skudutyte-Rysstad R. Risk factors for caries development on tooth surfaces adjacent to newly placed Class II composites – a pragmatic, practice based study. Journal of Dentistry. 2015;43:1323–1329.
Nordic Institute of Dental Materials, Sognsveien 70 A, 0855 OSLO, Norway, tel: (+47) 67 51 22 00, fax: (+47) 67 59 15 30, e-mail: niom@niom.no
20161103: En oppfølging av en studie offentliggjort på NIOMs nettsider 10/2015. Oppfølgingsstudien er nå publisert på NIOMs nettside og viser statistisk signifikant økning i caries på frisk nabotanns tilstøtende aproksimalflate når det legges en aproksimal fylling. Risikoen øker opp til 5 ganger.
Målet med studien var å undersøke om de nyere LED dentale herdelamper oppnår tilstrekkelig herding av kompositter med korte herdetider. Vi vurderte utvalgte mekaniske og kjemiske egenskaper som en funksjon av herdetiden på to dentale komposittmaterialer, Filtek Z250® og Tetric EvoCeram®, herdet med tre forskjellige LED-lamper.
Studien viser at korte herdetider med LED høyintensitetsherdelamper kan gi redusert herdedybde og økt innhold av restmonomer i dentale kompositter. Den sterkeste effekten ble sett for herdelampen med 5 sekunders herdetid og puls-modus. Omsetningsgraden i overflaten til materialene ble ikke påvirket i samme grad. Effekten på slitasjemotstanden var mindre tydelig, men indikerte ikke at kortere herdetider resulterte i økt slitasje. Basert på denne studien, anbefales tannleger å bruke tilstrekkelig lange herdetider selv ved bruk av høyintensitetsherdelamper for å sikre tilstrekkelig herdedybde og minimere risikoen for monomerutlekking.
Studien viser at korte herdetider med LED høyintensitetsherdelamper kan gi redusert herdedybde og økt innhold av restmonomer i dentale kompositter. Den sterkeste effekten ble sett for herdelampen med 5 sekunders herdetid og puls-modus. Omsetningsgraden i overflaten til materialene ble ikke påvirket i samme grad. Effekten på slitasjemotstanden var mindre tydelig, men indikerte ikke at kortere herdetider resulterte i økt slitasje. Basert på denne studien, anbefales tannleger å bruke tilstrekkelig lange herdetider selv ved bruk av høyintensitetsherdelamper for å sikre tilstrekkelig herdedybde og minimere risikoen for monomerutlekking.
Kopperud HM, Johnsen GF, Lamolle S, Kleven IS, Wellendorf H, Haugen HJ.
Artikkelen publisert i Nor Tannlegeforen Tid 2014; 124: 356–62
Utdrag av artikkelen:
Målet med denne studien var å undersøke om de nyere LED dentale herdelamper oppnår tilstrekkelig herding av kompositter med korte herdetider. Denne undersøkelsen vurderte utvalgte mekaniske og kjemiske egenskaper som en funksjon av herdetiden på to kommersielle dentale komposittmaterialer herdet med tre forskjellige LED-lamper. Dette er et sammendrag av en studie nylig publisert i tidsskriftet Dental Materials (1).
Komposittene Filtek Z250® og Tetric EvoCeram® ble lysherdet med LED-herdelampene bluephase 16i®, LEDemetron II® og Mini LED®. Kontrollprøver ble herdet med en halogenlampe (VCL 400®). Slitasjemotstand/slitasje etter simulert tannpuss, omsetningsgrad, herdedybde og mengde av restmonomerer ble målt etter ulike herdetider.
Funn fra denne studien viste at korte herdetider med høyintensitets-LED-lamper kan gi lavere herdedybde og økt innhold av restmonomerer i komposittene, begge såkalte «bulk»-egenskaper til materialene. Overflateegenskapene som slitasjemotstand og omsetningsgrad i overflaten ble ikke påvirket av de korte herdetidene i samme grad.
Denne studien viser at redusert eksponeringstid med høyintensitetsherdelamper (LED) kan resultere i komposittfyllinger med redusert herdedybde og økt lekkasje av restmonomerer.
Komposittmaterialer spiller nå en dominerende rolle i moderne restorativ tannbehandling (2). Komposittmaterialenes levetid påvirkes både av deres mekaniske og kjemiske egenskaper, samt tannlegens teknikk og erfaring (3). Kompositter herdes hovedsakelig ved bruk av egnet herdelampe med synlig lys, av og til kombinert med ultrafiolett stråling. Konvensjonelle kvarts-wolfram-halogen herdelamper var tidligere vanlige, men bruken av lys-emitterende diode(r) (LED) har hatt en jevn økning det siste tiåret. Nyvinninger i LED-teknologien har resultert i mer effektive herdelamper med høyere lysintensitet, dvs. høyere energiavgivning. Dette har ført til at enkelte produsenter hevder at man kan bruke svært korte belysningstider for å oppnå optimal gjennomherding av komposittfyllinger. Den anbefalte belysningstid for lysherdende kompositter har tidligere vært opp til 40 s, mens nå annonserer enkelte produsenter at de nyeste LED-herdelampene kan gi akseptabel herding etter kun 5 s. Tidligere studier har slått fast at kortere belysningstider vil påvirke materialegenskapene til kompositter i negativ retning, men få studier har evaluert herdetider under 10 s (4 - 6).
Det foreligger begrenset dokumentasjon om effekten av redusert herdetid på kompositters slitasjemotstand, herdegrad, og restmonomerinnhold. Forfatterne har ikke funnet noen studier som evaluerer ovennevnte karakteristika samtidig, selv om de i kombinasjon utgjør viktige kliniske egenskaper. Det er ukjent hva slags biologisk påvirkning, hvis noen, en kort eller redusert herdetid kan ha på pasienten, både med tanke på uønsket slitasje og utlekket materiale fra polymermatrisen og fyllstoffpartiklene. Klinisk vil tap av komposittsubstans kunne føre til raskere behov for fyllingsrevisjon blant annet på grunn av retensjon av plakk (og sekundærkaries) og redusert okklusjonshøyde og tap av kontaktpunkt
Konklusjon
Resultatene av denne studien viser at korte herdetider med LED høyintensitetsherdelamper kan gi redusert herdedybde og økt innhold av restmonomer i dentale kompositter. Den sterkeste effekten ble sett for herdelampen med 5 sekunders herdetid og puls-modus. Omsetningsgraden i overflaten til materialene ble imidlertid ikke påvirket i samme grad. Effekten på slitasjemotstanden var mindre tydelig, men indikerte ikke at kortere herdetider resulterte i økt slitasje. Basert på resultatene i denne studien, anbefales tannleger å bruke tilstrekkelig lange herdetider selv ved bruk av høyintensitetsherdelamper for å sikre tilstrekkelig herdedybde og minimere risikoen for monomerutlekking.
Forskningsrådet melder 28.11.2016 "Nå får vi bedre oversikt over helse- og omsorgsforskningen", og presenterer HelseOmsorg21-monitor: Der samler man "Den nasjonale statistikken for helse- og omsorgsforskning" på ett sted.
Fra Forskningsrådets sider 29.11.2016
HelseOmsorg21-monitor samler for første gang den nasjonale statistikken for helse- og omsorgsforskningen på et sted. Dette vil bidra til en etterlengtet helhetlig oversikt over ressursbruk, resultater og effekter av forskning og innovasjon.
HelseOmsorg21-monitor samler relevant statistikk om forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg på ett sted. Den gjør det enklere å få et mest mulig heldekkende bilde over for eksempel befolkningens sykdomsbyrde eller resultater av forskning.
Nettsiden ble lansert 28. november og er et konkret resultat fra oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien hvor behovet for et helhetlig monitoreringssystem ble trukket frem.
Den etterspurte informasjonen har til nå ligget hos en lang rekke forskjellige virksomheter som SSB, NIFU, CRIStin, Forskningsrådet og Folkehelseinstituttet og har vært vanskelig å koble sammen. Dermed har det vært vanskelig å utvikle et kunnskapsgrunnlag for gode beslutninger om for eksempel hva det bør forskes mer på.
– HelseOmsorg21-monitor vil gi oss beslutningsgrunnlag for å iverksette prioriterte tiltak. Når man ikke har kunnskap er det vanskelig å gjøre riktige vurderinger. Men når man har kunnskap om noe, så er det en forpliktelse å legge det til grunn for vurderingene og beslutningene, sa statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grete Erlandsen under lanseringen.Statssekretær i HOD Anne Grethe Erlandsen åpnet lansering av HelseOmsorg21-monitor.
Nettsiden vil bli et nyttig verktøy for politikere, forvaltning, journalister, UoH-sektoren og andre som er interesserte i norsk Helse- og omsorgsforskning.
Forskningsrådet fikk oppdraget med å etablere HelseOmsorg21-monitor av helse- og omsorgsdepartementet i 2015. Samme vår ble det nedsatt en bred prosjektgruppe bestående av 14 personer som har hatt ansvar for å utrede og implementere monitoren.
Flere kilder og indikatorer kommer
HelseOmsorg21-monitor kobler sammen data fra en rekke forskjellige aktører og vil utvides betydelig fremover. Brukere kan forvente mer statistikk om kommunale helse- og omsorgstjenester, HRCS samt bedre figurer og indikatorer.
Den nye lederen for HelseOmsorg21-rådet, Camilla Stoltenberg, var også meget fornøyd med det nye styringsverktøyet.
– Monitor gir oss mange nye muligheter og jeg ser lyst på fremtiden når det gjelder å få bedre dokumentasjon av FoU-aktiviteter i helse- og omsorgssektoren, sier Stoltenberg.
- Skrevet av:
- Geir Aas
- Publisert:
- 28.11.2016
- Sist oppdatert:
- 29.11.2016
Med over 2000 forskjellige implantater og en stadig tilstrømming (og eksport via tannreiser :-) av nye landsmenn (pasienter) kan man bli stilt overfor en umulig oppgave når et implantat eller overkonstruksjon må repareres eller vedlikeholdes. Her finner du hjelp.
SPAM og HACKING fra “FINN”-refusjon av beløp - NB Dette er IKKE fra FINN.NO: PASS DERE: På SMS kommer "klikk her" for refusjon av beløp. SLETT øyeblikkelig og ikke trykk.
Med over 2000 forskjellige implantater og en stadig tilstrømming (og eksport via tannreiser :-) av nye landsmenn (pasienter) kan man bli stilt overfor en umulig oppgave når et implantat eller overkonstruksjon må repareres eller vedlikeholdes.
Pasienten har ukjent tann-implantat: Hva nå? - En økende utfordring i klinikken, pasienter som har fått implantatbehandling i kjente og ukjente deler av verden: Smerter og hevelser og andre problemer: Ofte kan du ikke gjøre noe uten å kunne skru av f.eks en distanse. Men den skrutrekkeren har du ikke? Joda; du kan identifisere implantatet og du kan finne riktig verktøy - bare se:-) 
Klorheksidin i lavdose;
Et effektivt tillegg til daglig munnhygiene?
Av: Per Ramberg, dosent, Sahlgrenska Akademin, Gøteborgs universitet
Gingivitt og periodontitt er de vanligste sykdomstilstandene i munnen. Ca. 90 % av Sveriges befolkning har mer eller mindre uttalt gingivitt og ca. 60 % av alle personer over 40 år har tegn på periodontitt. Av disse har 10 % en så alvorlig form for periodontitt at de fleste tennene risikerer å gå tapt.
Forebygging og behandling av gingivitt og periodontitt baseres på tiltak som tar sikte på å redusere bakteriemengden i biofilmen til nivåer der disse ikke lenger kan indusere og opprettholde betennelse i de periodontale vevene. I den forebyggende tannpleie fokuserer man først og fremst på å forbedre pasientens egen munnhygiene siden en god munnhygiene er helt avgjørende for at pasienten skal kunne få og beholde god periodontal helse.
Det finnes imidlertid studier som viser at en persons evne eller vilje til å rengjøre tennerne tilstrekkelig godt gjennom regelmessig pussing, sjelden er til stede. Det har også vist seg at selv om pasienten har god munnhygiene i forbindelse med aktiv behandling, blir munnhygienen ofte dårligere etter avsluttet behandling, noe som ofte fører til tilbakefall av gingivitt/periodontitt. En rekke ulike antiseptika har i lang tid vært brukt for å forsøke å forebygge og forbedre orale sykdommer. I de siste 40 årene er bruken av klorheksidin blitt vanlig i tannpleien, særlig i situasjoner der pasienten av ulike årsaker ikke kan opprettholde tilstrekkelig god munnhygiene.
Problemet med regelmessig bruk av klorheksidin er imidlertid at midlet oftest gir bivirkninger i form av smakspåvirkning og misfarging, og iblant også epitelavstøtning allerede etter en eller noen dagers bruk. Disse bivirkningene er vanligst ved de konsentrasjonene som man oftest anbefaler ved skylling med klorheksidin (0,1 %-0,2 %).
Et annet problem som er forbundet med skylling med klorheksidin, er at stoffet reagerer med natriumlaurylsulfat (SLS), et overflatespenningsnedsettende middel som med noen få unntak finnes i alle tannkremer på markedet i dag. Anbefalingen er derfor at man bør vente i minst 30 minutter etter tannpuss før man skyller med klorheksidin for ikke å redusere effekten av dette (Barkvoll et al. 1989, Owens et al. 1997).
Fra tidligere studier vet man at skylling med klorheksidin på effektiv måte reduserer utvikling av gingivitt i kortere perioder, mellom tre og seks uker, uten tannpuss. Bruk i lengre tid anbefales sjelden, spesielt på grunn av bivirkninger, men de fleste langtidsstudier (6 til 12 måneder) har vist at når klorheksidin benyttes som tillegg til mekanisk munnhygiene, har det en uttalt effekt på plakk og gingivitt. Det er også hevdet at lengre tids bruk av klorheksidin måneder) vil medføre at den orale mikrofloraen påvirkes på en slik måte at det foreligger risiko for at det skal oppstå opportunistiske infeksjoner. De fleste langtidsstudier har likevel vist at selv om den orale floraen reduseres kraftig og forskyves noe mot en gramnegativ flora i forbindelse med skylling, så går mikrofloraen tilbake til de nivåene og den sammensetningen som forelå før klorheksidinskyllingen ble påbegynt, allerede i løpet av noen dager etter at skyllingen ble avsluttet.
Kjemisk plakkontroll er mange ganger et viktig tillegg og i noen situasjoner et alternativ til mekanisk plakkontroll. Derfor er det viktig å kartlegge både effekter og eventuelle bivirkninger av nye antimikrobielle tannpleieprodukter.
Nye munnskyllemiddel og tannkremer er nå kommet på markedet, og disse inneholder klorheksidin i kombinasjon med ytterligere et antiseptisk stoff, cetylpyridiniumklorid (CPC).
Kombinasjonen klorheksidin/cetylpyridiniumklorid (KHX/CPC) bygger på det prinsippet at KHX har en uttalt antimikrobiell effekt samt at CPC, i tillegg til sin antimikrobielle effekt, også har vist seg å kunne frigjøre LPS (lipopolysakkarid) fra biofilmen. LPS finnes i celleveggen, først og fremst på gramnegative bakterier, og har en uttalt proinflammatorisk effekt. I noen av disse nye kombinasjonsproduktene har man dessuten redusert konsentrasjonen av klorheksidin til 0,05 %-0,06 % for å minske forekomsten av bivirkninger.
I en studie der man lot en gruppe pasienter skylle med KHX/CPC som tillegg til den daglige munnhygienen og en annen gruppe med 0,2 % klorheksidin i seks måneder, fant man at effekten på plakk og gingivitt var sammenliknbar i begge gruppene (figur 1 og 2). Derimot opplevde pasientene som skylte med CHX/CPC, færre bivirkninger i form av misfarging og smakspåvirkning.
Bivirkningene hos pasientene i begge klorheksidingruppene var likevel, som forventet, mer uttalt enn hos pasientene i gruppen som bare skylte med placeboløsning (figur 3).
Kombinasjonen KHX/CPC finnes også i tannkrem som et potensielt tillegg til den daglige munnpleien.
Et problem som er forbundet med klorheksidin, er likevel at stoffet reagerer med natriumlaurylsulfat (SLS), et overflatespenningsnedsettende middel som med noen få unntak finnes i alle tannkremer på det svenske markedet i dag. For å kunne inkludere klorheksidin i en tannkrem må denne således ikke inneholde SLS, som derfor er erstattet av et annet overflatespenningsnedsettende middel med liknende egenskaper som SLS.
Det er også vurdert slik at kombinasjonen av fluor og klorheksidin kan redusere effekten av begge disse stoffene. Det har likevel vist seg i senere kliniske studier at verken klorheksidinets antiseptiske effekt eller fluorens tilgjengelighet ble påvirket negativt. Ingen omfattende undersøkelser er foretatt hittil for å vurdere tilleggseffekten av CHX/CPC-tannkrem.
I en nylig gjennomført studie pusset pasienter med gingivitt tennene med en KHX/CPCtannkrem med 1450 ppm natriumfluorid i seks uker. Disse ble sammenliknet med en gruppe pasienter som brukte en vanlig fluortannkrem. Etter seks uker fant man en signifikant gingivittreduksjon hos pasientene som hadde pusset tennene med KHX/CPC-tannkremen, mens man ikke kunne se noen forskjell i gingivittforekomsten hos de pasientene som hadde brukt fluortannkremen (figur 4). Ingen av pasientene i de to gruppene klaget over noen bivirkninger i form av misfarging eller smakspåvirkning.
All form for forebyggende pleie bygger på at pasienten kan opprettholde god munnhygiene, spesielt i de tilfellene man er disponert for å utvikle periodontitt.
Vi vet fremdeles ikke hvilke personer som kommer til å utvikle periodontitt, og derfor retter mye av den forebyggende pleien seg mot å behandle gingivitt. Klorheksidin og alle orale antiseptika har bare effekt på det supragingivale plakket, og derfor kan man ikke forvente seg noen effekt på periodontitten som sådan, men effekten er forebyggende mot å utvikle periodontitt eller å forhindre at man rammes igjen etter gjennomgått behandling. Antiseptiske unnskyllemidler eller tannkremer kan ikke erstatte den mekaniske rengjøringen, men i situasjoner der man har vanskelig for å opprettholde tilstrekkelig god munnhygiene eller er disponert for å utvikle periodontitt, kan et tillegg i form av et antiseptisk munnskyllemiddel eller en antiseptisk tannkrem ha avgjørende betydning for å unngå at pasienten får tilbakefall.
Som tidligere nevnt er det store problemer med bruk av antiseptiske midler, for eksempel klorheksidin, bivirkninger i form av misfarging av tenner og tunge samt smakspåvirkning, som spesielt gjelder ved langtidsbruk. En interessant iakttakelse er derfor at ingen bivirkninger i form kunne noteres etter seks ukers bruk av en tannkrem som inneholder klorheksidin. Årsaken kan være at konsentrasjonen av klorheksidin bare var 0,06 %, noe som i kombinasjon med et vel avveid slipemiddel var tilstrekkelig for å hindre at det skulle oppstå misfarging. En annen interessant iakttakelse var at ingen av deltakerne klaget over smakspåvirkning, noe som ellers er et vanlig forekommende problem ved bruk av klorheksidin.
Kombinasjon av klorheksidin i lavdose med et annet antiseptisk middel, også dette i lavdose, kan kanskje være en måte å unngå bivirkninger samtidig som den antimikrobielle effekten beholdes. Få velkontrollerte langtidsstudier har undersøkt effekten av antiseptiske midler mot gingivitt.
I retningslinjene til Socialstyrelsen heter det at tannhelsetjenesten kan tilby bruk av tannkrem med antimikrobiell substans, noe som antyder at man kan forvente seg en viss tilleggseffekt. Foreløpig er langtidseffekten ikke dokumentert, men hvis det viser seg at KHX/CPC i tannkrem har en effekt på gingivitt parallelt med færre bivirkninger, så har vi fått et viktig verktøy ved behandling av gingivitt og i forlengelsen kanskje også periodontitt.
Behovet for effektive antiseptiske munnskyllemidler og tannkremer er stadig stort, spesielt hos de pasientgruppene som har vanskelig for å opprettholde god mekanisk munnhygiene.
For ytterligere informasjon kontakt forfatteren Per Ramberg på følgende e-postadresse: per.ramberg@odontologi.gu.se
I mai 2014 deltok NIOM på et symposium ved Dalhousie University, Halifax, Canada om lysherding i odontologi. Det var 40 deltakerne fra ulike akademiske miljø og industrien, som utarbeidet retningslinjer for klinisk relevant valg og bruk av herdelamper.
Bruk lamper fra en produsent som oppgir kontaktinformasjon, som legger ved bruksanvisning og som kan gi service. Helst bør lampen ha fått god bedømming gjennom en pålitelig tredjepartsvurdering.
Bruk lamper fra en produsent som oppgir kontaktinformasjon, som legger ved bruksanvisning og som kan gi service. Helst bør lampen ha fått god bedømming gjennom en pålitelig tredjepartsvurdering.
Kopperud HM, Bruzell E. Artikkel i Nor Tannlegeforen Tidende 2014; 124: 910
I mai 2014 deltok NIOM på et symposium ved Dalhousie University, Halifax, Canada om lysherding i odontologi. Det var 40 deltakerne fra ulike akademiske miljø og industrien, som utarbeidet retningslinjer for klinisk relevant valg og bruk av herdelamper (1).
Valg av herdelampe:
Ikke alle lamper er like. Bruk lamper fra en produsent som oppgir kontaktinformasjon, som legger ved bruksanvisning og som kan gi service. Helst bør lampen ha fått god bedømming gjennom en pålitelig tredjepartsvurdering.
Ha kjennskap til nøkkeldata for en ny lampe:
(i) hvor sterkt lyset fra lampen er (irradians ved lysutgangen) angitt i milliwatt/kvadratcentimeter (mW/cm2) og spektralsammensetningen (hvor sterkt lyset er ved hver bølgelengde som sendes ut).
(ii) hvorvidt lysstrålen er jevn og tilstrekkelig effektiv, over hele strålens tverrsnitt.
(iii) tverrsnittsarealet til lysstrålen.
Vær spesielt oppmerksom når det anvendes sterke lamper (mer enn ca. 1500 mW/cm2) der det angis svært korte lysherdingstider (for eksempel 1 - 5 sekunder). Ved så korte herdetider er det kritisk at lysutgangen blir holdt stabilt over materialet under lysherdingen. Det er fare for at det ikke oppnås tilstrekkelig herding av alle kompositter til forventet herdedybde når det anvendes korte herdetider, selv om enkelte fyllingsprodukter kan herde med spesifikke sterke lamper. Se etter fagfellevurdert litteratur for å vurdere effektiviteten og sikkerheten av slike lamper og materialer.
Før lampen tas i bruk, husk å:
Kontrollére lysutbyttet jevnlig og ha en logg som viser lysutbyttet over tid. Anvend da samme måleutstyr og nøyaktig samme lysleder (lyslederen påvirker lysutbyttet som måles). Lamper som ikke lenger oppfyller fabrikantens spesifikasjoner skal repareres eller erstattes.
Kontrollére og eventuelt rense lampen før bruk for å sikre korrekte innstillinger, at den fungerer normalt og at lysutgangen ikke har defekter eller er tilsmusset.
Ta hensyn til at de enkelte plastbaserte materialer må ha tilført en minimumsenergi av korrekte bølgelengder for å oppnå tilfredsstillende resultater. [Energi (Joules/cm2) = irradians (W/cm2) x lysherdingstid (sekunder)]. Uansett er det også nødvendig med en minimum lysherdingstid.
Følge de lysherdingstider og materialtykkelser som anbefales av materialprodusenten, og tilpass hvis du anvender lampe fra en annen produsent. Øk herdetiden hvis avstanden til materialet øker og ved herding av mørke eller opake farger.
Velge en lysutgang (spiss/lysleder) som gir jevn belysning over hele arealet der lyset kommer ut og som dekker så mye av restaureringen som mulig. Bestrål hver flate for seg med overlappende bestråling når lysutgangen er mindre enn restaureringen.
Plassére lysutgangen så nær som mulig (men uten å berøre) og slik at lyset treffer i rett vinkel på overflaten av materialet som skal herdes.
Holde lysutgangen stabilt over materialet gjennom hele lysherdingsdstiden.
Anvend alltid egnede beskyttelsesbriller og/eller skjermer som beskytter mot herdelyset når du sikrer korrekt og stabil plassering av herdelampen over materialet.
Forholdsregler:
Unngå situasjoner som vil redusere bestrålingen av materialet, for eksempel:
- å holde lysutgangen mange millimeter fra materialet
- å holde lysutgangen i skrå vinkel i forhold til materialoverflaten
- tilsmusset eller skadet lysutgang eller optikk forøvrig
Lengre lysherdingstider bør vurderes ved situasjoner som begrenser ideell lystilgang, slik som skygging fra matrisebånd, tannstrukturer eller andre restaureringsmaterialer.
Vær oppmerksom på risiko for termiske skader på pulpa og bløtvev når det anvendes sterke lamper eller ved lange lysherdingstider. Luftkjøling av tannen er aktuelt i slike situasjoner.
Man må aldri lyse direkte i øynene. Selv reflektert lys kan være skadelig for øynene, så man må alltid bruke egnet øyebeskyttelse.
Å bedømme overflatehardheten av et materiale med en sonde gir INGEN informasjon om tilstrekkelige herdedybder.
Referanse
-
Price RB. Light Curing Guidelines for Practitioners: A Consensus Statement from the 2014 Symposium on Light Curing in Dentistry, Dalhousie University, Halifax, Canada. J Can Dent Assoc 2014; 80: e61. http: //www.jcda.ca/article/e61
Herdelampen er det instrumentet som brukes mest og som samtidig er i så nær avstand til operatøren at det foreligger en risiko for øyeskade. i denne artikkelen presenterer vi en oppdatering av ulike øyeskader og øyesykdommer som kan forårsakes eller påvirkes av optisk stråling. Det er foretatt oppmåling og vurdering av lysdempingen i 13 øyebeskyttende filtre. Halvparten av dem ble vurdert til å ha en tilfredsstillende lav lysgjennomgang, det vil si mindre enn 0,1 % i det aktuelle bølgelengdeområdet. Beskyttelsesbriller kan eliminere risiko for øyeskader ved lysherding av dentale materialer.
Bruzell E, Christensen T, Johnsen B.
Originalartikkelen finner du her: Print: http://www.tannlegetidende.no/asset/2015/P15-01-50-7.pdf Online: http://www.tannlegetidende.no/asset/2015/P15-01-50-7n.pdf
UTDRAG AV ARTIKKELEN:
Tannklinikker bruker ulike instrumenter og innretninger som sender ut optisk stråling. Av disse er herdelampen det instrumentet som brukes mest og som samtidig er i så nær avstand til operatøren at det foreligger en risiko for øyeskade. i denne artikkelen presenterer vi en oppdatering av ulike øyeskader og øyesykdommer som kan forårsakes eller påvirkes av optisk stråling. Det er foretatt oppmåling og vurdering av lysdempingen i 13 øyebeskyttende filtre. Halvparten av dem ble vurdert til å ha en tilfredsstillende lav lysgjennomgang, det vil si mindre enn 0,1 % i det aktuelle bølgelengdeområdet. Beskyttelsesbriller kan eliminere risiko for øyeskader ved lysherding av dentale materialer. Stråling fra herdelamper utgjør den største risikoen for å utvikle eller pådra seg strålingsrelaterte øyeskader i vanlig tannlegepraksis. Denne påstanden kan begrunnes i flere forhold. Bruk av herdelamper forårsaker større eller mindre eksponering for personalet i de fleste klinikker. Samtidig er det kjente sammenhenger mellom egenskaper ved det lyset som herdelamper sender ut og netthinneskade, og det er praktisk mulig å oppnå skadelige doser. Dessuten er bruk av øyebeskyttelse ikke alltid fullstendig ved at den enten ikke anvendes hver gang eller at beskyttelsen har utilstrekkelig kvalitet. Bare omtrent to tredjedeler av personalet bruker øyebeskyttelse [1]. De øvrige strålingskildene i en tannklinikk vil kunne bidra til en samlet, uheldig øyeeksponering, slik som lys fra arbeidslampen, hodelampe tilhørende lupebriller, feil eller manglende øyebeskyttelse ved bruk av laser eller utilsiktet bestråling fra steriliseringsskap. I klinikker med særlig utstrakt bruk av laser, og der lasersikkerheten er utilstrekkelig, kan faren for skade på enkeltpersoner være tilstede, men det finnes ikke noen risikovurdering som sammenligner den absolutte risikoen fra ulike kilder i tannlegepraksis.
Konklusjon:
Andelen tilstrekkelig øyebeskyttende produkter som er tilgjengelig på markedet til bruk ved lysherding av dentale materialer, har ikke endret seg siden forrige undersøkelse i 2006. Bruk av øyebeskyttelse i form av filterbriller eller -plater er enkle tiltak som kan eliminere eller sterkt minske risikoen for eventuelle øyeskader. Risikoen for øyeskader uten bruk av beskyttelse er avhengig av lampenes ulike fysiske egenskaper. Om man benytter en lavere sikkerhetsmargin ved beregning av «maksimal tillatt eksponeringstid», vil 10 av de 13 testede produktene være tilstrekkelige, men denne beregningen krever at kombinasjonene av spektrene til beskyttelsesfiltrene og herdelampene er kjent. Blått lys og UV kan gi akutte øyeskader. Laboratorie- og epidemiologiske undersøkelser peker i retning av at blått lys kan bidra både til kroniske øyelidelser som utvikling av katarakt og aldersrelatert makuladegenerasjon. Klinisk relevans Riktig øyebeskyttelse reduser risikoen for øyeskader fra herdelamper - Den norske tannlegeforenings Tidende 30/01/2015 09:13 http://www.tannlegetidende.no/i/2015/1/d2e2544# Page 16 of 19 Lysherding er en del av klinikerens hverdag. Ettersom lyset fra herdelamper har blitt sterkere med årene og bruken har økt i takt med bruken av komposittmaterialer, er det viktig å bruke øyebeskyttelse for å bidra til å redusere mulig lysindusert øyeskade. Kjennskap til hvilke skader som kan oppstå kan bidra til å øke bevisstheten rundt beskyttelse mot lys- og UVindusert påvirkning generelt.
Kritisk gjennomgang av forskningsrapport fra Sverige.
Grundig forskning og grundig arbeide, utført av forskere som ikke er knyttet til Straumann. Utvalget pasienter er langt mindre enn det man gir inntrykk av i utgangspunktet; det virker som om utvalget man sitter igjen med kan være selektert på mer enn én måte. Man måler implantater som faller ut før protetikk og en del år etter innsetting. I forhold til antall pasienter/implantater, så er marginene så små at bare 1-2 implantater ville kunnet ødelegge statistikken. Dette har man kompensert med en spesiell metode som bl.a. innebærer at man teoretisk scalerer opp undersøkelsene 50.000 ganger
Grundig forskning og grundig arbeide, utført av forskere som ikke er knyttet til Straumann. Utvalget pasienter er langt mindre enn det man gir inntrykk av i utgangspunktet; det virker som om utvalget man sitter igjen med kan være selektert på mer enn én måte. Man måler implantater som faller ut før protetikk og en del år etter innsetting. I forhold til antall pasienter/implantater, så er marginene så små at bare 1-2 implantater ville kunnet ødelegge statistikken. Dette har man kompensert med en spesiell metode som bl.a. innebærer at man teoretisk scalerer opp undersøkelsene 50.000 ganger
Kritisk gjennomgang av forskningsrapport fra Sverige. Sammendrag: Grundig forskning og grundig arbeide, utført av forskere som ikke er knyttet til Straumann. Utvalget pasienter er langt mindre enn det man gir inntrykk av i utgangspunktet; det virker som om utvalget man sitter igjen med kan være selektert på mer enn én måte. Man måler implantater som faller ut før protetikk og en del år etter innsetting. I forhold til antall pasienter/implantater, så er marginene så små at bare 1-2 implantater ville kunnet ødelegge statistikken. Dette har man kompensert med en spesiell metode som bl.a. innebærer at man teoretisk scalerer opp undersøkelsene 50.000 ganger: Dette ligger langt over min forstand, og trolig også for noen andre. Det står en gruppe rutinerte forskere bak denne rapporten, som jeg mener må forstå at måten de har fått frem resultatene, og måten de presenterer resultatet på, inviterer til misbruk i et markedsorientert miljø. Rapporten har etter min mening liten eller ingen relevans for tannlegen som skal velge produkt for implantatinnsetting. Utvalg og antall pasienter: Jeg ble imponert over utgangspunktet nevnt innledningsvis i artikkelen: 4716 pasienter med ikke oppgitt antall implantater, tilfeldig valgt ut fra «Det nasjonale dataregister» til Forsäkringskassan i Sverige. Alle hadde fått implantatstøttet protetikk i 2003. Av disse ga 3107 pasienter tillatelse til at deres journal ble brukt til forskningsformål. Dette tallet ble justert (vi vet ikke hvordan) ned til 2765 pasienter, som representerte 11311 implantater og innbefattet ca 800 tannleger. Av 2765 pasienter ble 900 invitert til undersøkelse, og 596 pasienter, som representerte 2367 implantater ble klinisk undersøkt 9 år etter innsettelse. Betyr det at man skryter av 4716 pasienter som underlag, mens man i realiteten “har plukket ut” (=selektert) 596 pasienter; altså ca 12,6% av det opprinnelige pasientutvalget? Hvilke produkter er med? Nobel Biocare, AstraTech og Straumann – implantater sto for 90% av implantatfabrikata i utvalget, og «de andre» Biomet 3i (3,3% av alle implantatene), CrescoTI 1,7%, XiVE 1,3%, Frialit 1,3% og Lifecore 1,2%, upesifisrt 1,2% 4.gruppe 10%. Har undersøkelsen klinisk betydning i dag? Straumann reklamerte i den før omtalte e-posten for hele sitt spekter: Men ingen av de nåværende produktene var representert i den siterte undersøkelsen. Det samme gjelder implantatprodduktene til AstraTech og Nobel Biocare. Det betyr at undersøkelsen er retrospektiv og forteller oss hva som var; noe som ikke er spesielt sjeldent med produkter som kontinuerlig endres for å være i front med patenter. Vi kan spekulere i om endringene i produktene i seg selv har noen klinisk relevans; men da faller vi i samme fellen som foreliggende undersøkelse, vil jeg tro. Overraskelsen må være at samtlige Straumannimplantater var av typen “Tissue level”: Vi tror at “Tissue level” har bedre prognose, og vi vet at det i dag er begrenset bruk av “Tissue level” fordi pasienten kan se ut som “Jaws”. Og at valget av Straumann “Tissue Level” hjelper mer enn rimelig på resultatet, tror jeg vi kan enes om. Man kan måle hva som detter ut, men rapporten sier ikke ett ord om “Patient satisfaction” De kliniske undersøkelser ble stort sett gjennomført av 2 spesialister i periodonti. Det i seg selv kan trolig påvirke seleksjon, resultat og konklusjon av undersøkelsen. Av andre elementer som kan påvirke denne studiens konklusjoner, kan være indikasjoner for implantatbehandling, foretrukket implantatfabrikat, kirurgiske teknikker og eksempelvis at samme utøver både setter inn implantat og utfører den protetiske konstruksjon. (I Sverige var det ikke spesielle krav til tannlegen for å kunne sette inn implantat/protetikk på Forsäkringskassans regning). Artikkelen sier lite om det er forskjell innen kirurger, periodontister og allmenntannleger. Det er heller ingen kommentarer om at kirurger sannsynligvis jobber med mye mer vanskelige kasus. Det er dermed svært imponerende at de har samme failure rate som allmennpraktikeren som kanskje setter mest implantater i mandibelens lateralsegmenter og overkjevens premolarregion. Noen generelle, subjektive kommentarer: Materialet som artikkelen bygger på er betydelig mindre enn det artikkelforfatterne gir inntrykk av i sitt abstract. Vi mangler en god forklaring på en viktig seleksjon, og undrer på om pasientene har selektert seg selv ved å ville være med eller ikke. Kan det være slik at man sitter igjen med problempasienten? Problempasienten kan si “ja” til å være med i studien i håp om å få hjelp, vellykkede sier “nei” (Det er jo en del bryderi med å være med). Men effekten kan like godt være motsatt! Altså: Vi mangler en frafallsanalyse. Av naturlige, praktisk grunner ønsker forskerne å samle resultater i forståelige, større grupper: Periodontittdiagnose, røyking, implantatlengde og implantatmerke. At implantatmerke kom med som egen gruppe, overrasket nok forskerne. Og oss: En av intervallene er eksempelvis 1,02 - 3,69: Dersom verdien hadde vært 0,99 - 3,69 ville dette ha veltet hele gruppen. “Spesielt” mener jeg. Når så implantatlengden er gruppert til <10mm og >10mm begynner jeg å lure: Straumanns 10mm implantater var de minste de hadde, mens AZ og Nobel hadde 9mm til erstatning for 10mm. Hmm! Mengden kasus (pasienter) og implantater fordelt på fabrikat var omtrent i forholdet Nobel Biocare 4, Straumann 3, Astra Tech 2 og Andre 1. Kan det være slik at det i denne undersøkelsen er en del «svært vanskelige» kasus signert f.eks. Nobel Biocare eller utført av kirurger/spesialister? Om dette tilfeldigvis skulle falle sammen med at Nobel Biocare har flest kasus i undersøkelsen, så er det vel mulig at dette kan slå ut? Eller at ikkespesialist-tannlegene, som en hypotese, i hovedsak brukte Straumann i premolarområdet i overkjeven; det kan vel bidra til vellykkethet? Plassering i mandibula eller maxilla må vel påvirke resultatet? Vi fant ikke noe om dette. Behandlerkompetanse, er det vurdert? Blant så mange tannleger som er involvert i undersøkelsen ville det ikke være noen overraskelse om gruppen inneholder en eller flere outlayers (= dårlige klinikere, kliniker som skiller seg ut). Når det er så få implantater som faller ut, vil en outlayer kunne dominere resultatet: Ingen kommentar om dette. «Early loss» (før protetikk) ser ut til å være en vært god indikator på implantaters vellykkethet i første omgang. Men artikkelen sier altså lite om det er forskjell innen kirurger, periodontister og allmenntannleger. Uansett er vel tallet 4,4% mislykkede pasienttilfeller et klart budskap til pasienten; nemlig at mislykketheten mest rammer røykere, korte implantater osv....?? «Late loss» Når vi så får et tall på 4,2% pasienter som blir affektert av ett eller flere «Late loss» av implantater etter 9 år, så er vel også dette forholdsvis oppmuntrende. Dersom det også her er at røykere mv. er mest utsatt (Jeg fant ikke noe om dette i rapporten), så er vel dette absolutt gode tall for implantatbehandling som et godt behandlingsalternativ. Noe mer konkrete kommentarer Artikkelen skiller mellom tidlig og sent tap av implantater. Tidlig (early loss) er før protetikken settes på, men ikke lengre tid enn 6 måneder. Nå er det slik at akkurat i denne perioden 2003 lanserte Straumann tidlig påsetting av overkonstruksjon: “Cut time in half” (=4-5 uker). Dermed får vel Straumann adskilig færre implantater som i det hele tatt blir regnet i “tidlig-gruppen”, og får derfor “early loss” mye mindre enn hos AstraTech og NobelBiocare. De blir fortsatt evaluert gjennom journalen i 6-24 uker. Samtidig vi at gruppen som ble sjekket klinisk for “late loss”, var skrumpet ned til 12% av hele gruppen. Kanskje %-vis færre Straumann? DA blir det gunstig! Rapporten nevner ingenting om forskjeller mellom anbefalt tid / ventetid før innsetting av overkonstruksjon. Rapporten hevder at tallene støttes av annen forskning: Det ser ikke ut til å være korrekt, og den vinkling som denne rapporten har, ser heller ikke ut til å støttes av annen litteratur. Som eksempel en finsk studie som involverte 198.538 implantater (Antalainen), konkluderer blant annet med at det er ingen forskjell mellom AstraTech og Straumann. “De andre” Den fjerde implantagruppen er “de andre” blir vurdert som en ensartet gruppe. I Norge har vi nå blitt presentert for 6 andre systemer; 1) BIOMET 3i, 2) Osstem, 3) Dental Ratio (Meisinger), 4) TECOM, 5) Thommen og 6) Dental Direct Det er rimelig å tro at det er annen sammensetning av tannleger (=kompetanse) i denne gruppen, og ett merke og én “Outlay” kan ødelegge mye for gruppen. At gruppen må være med av statistiske årsaker er forståelig, men noe uforståelig er at forskerne ikke kommenterer at det enkelte implantatmerke innenfor en slik gruppe kan bli behandlet urimelig. Kan jo hende at det er noe der som er veldig bra, som dras ned av eksempelvis andre svært dårlige? Som en kuriositet skal nevnes at i Antalainen-studien kommer implantat-merket Xive best ut med tanke på implantat-overlevelse – et fabrikat som hørte til gruppen andre….! Hva er Odds ratio? Det er flere faktorer som kan være vanskelig å synliggjøre for almennpraktikeren. For å si noe om vellykkethet, ble det i rapporten lagt vekt på «Odds Ratio», hvorfor markedsavdelingen i Straumann presenterte dette slik: “When it comes to implant brands, the odds ratio for Straumann is 1, for Astra Tech im plant group 1.94, for Nobel Biocare group 2.10 and for ”other brands” 7.79. Straumann sender dette land og strand rundt, og får mange “nye” lesere (tannleger) som oppfatter dette akkurat slik som Straumann vil: At Straumann er mer enn dobbelt så bra som de andre implantatmerkene. Odds Ratio er en standard og anbefalt teknikk som forstås godt av kirurger og medisinere. Kort sagt så angir Odds Ratio-tallet oddsen for utfall: Hvis Straumanns resultat settes som standard mål, og har 0,1% feil (pr. 100) og AstraTech 0,2%, så er Odds Ratio for AstraTech (0,2 delt på 0,1) = 2 mot Straumanns 1. Studien rapporterer tidlig overlevelse for Straumann-implantater på 99.3%, mens tilsvarende tall for Astra Tech er 98.5%. Dette er en statistisk signifikant forskjell. Imidlertid, hvis man uttrykker dette på en litt annen måte; Straumann har 0.7% tidlig tap og Astra Tech 1.5%. Statistisk sett – dobbelt så stort tap, men i praksis betyr dette en FORSKJELL på < 1 implantat (0.8) per 100 implantater – altså mindre enn 1% forskjell. I sammenheng med at vi her også har et relativt begrenset materiale, så virker bruken av Odds Ratio litt vanskelig å forklare. Konklusjon: Resultatene fra studie bringer flere spørsmål med seg, siden en del funn er i kontrast til det tidligere publikasjoner viser. For eksempel; periodontitt og røyking assosieres her ikke med sent tap av implantat. Videre har litteraturen ikke tidligere identifisert implantat-fabrikat som en viktig faktor ved tap av implantat. Forskning viser at det ikke er noen vesentlig forskjell på vellykkethet mellom undersøkte fabrikat. I denne rapporten er forskjellen mindre enn ett implantat pr. 100, samtidig som utvalget er så beskjedent at et annet resultat med 1-2 implantater kunne «veltet» konklusjonen. Andre rapporter med større implantatgrunnlag viser til andre «vinnere», men også der er konklusjon at implantatfabrikata ikke skiller seg stort fra hverandre mht. vellykkethet. Rapporten identifiserer periodontitt, røyking, implantatlengde og implantatfabrikat som faktorer som uavhengig av hverandre er assossiert med implantattap. Av disse er det periodontitt og røyking som sterkest assosiert. Det nye i denne rapporten er at de ser sammenheng mellom implantatfabrikat og tap, noe som er i motsetning hva andre har rapportert. Jeg synes det er underlig at så garvede forskere ikke forstår at artikkelen ville kunne bli misbrukt i et marked, og at de derfor skulle hengt på en god forklaring om hva resultatet egentlig betyr. Det ville hatt klinisk relevans og nytte, og gjort denne forskningsrapporten mer verdifull. Det er en god rapport, men med noen svakheter ‑ som alle andre. Jeg måtte lese rapporten mange ganger og med forskjellige sinnsstemninger før jeg forsto at rapporten (likevel) er sterkere og mer uavhengig enn det meste andre “mølet” vi presenteres. Det er også en merkelig rapport. Litt hjelpesløs, kanskje. Det rareste er at den åpner for reklame. Kaare Mathiesen, tannlege