VERDIGRENSE på varer du selv tar med deg fra utlandet

INKASSO og INKASSOSKIKK; Det finnes forskrifter for dette!

Enten det er som privatperson eller i arbeidsforhold vil alle en eller annen gang bli utsatt for inkassokrav. Vår artikkel er lærerik, og innholdet kom opp i forbindelse med en sak der et inkassofirma virket som part for en kataloghai. Vi klagde inn til Finanstilsynet, som tok oss på alvor!

Kommunikasjon etter brev til Finanstilsynet 17. august 2016:

5. oktober 2016 kl. 12.18 skrev Oda Stensrud <Oda.Stensrud@finanstilsynet.no>:

Det vises til henvendelse av 17. august 2016 angående artikkel om inkassoforetak og kravet til god inkassoskikk, samt klagen som var vedlagt.

Finanstilsynet har vurdert innholdet i klagen fra, og kommet til at det er hensiktsmessig å følge opp innholdet i denne overfor Lindorff AS på generelt grunnlag. Det understrekes imidlertid at Finanstilsynet ikke er ordinært klageorgan, og vår oppfølging overfor Lindorff AS innebærer derfor ikke at klagen undergås særskilt behandling.

Oda Stensrud, Rådgiver
Avdeling for markedstilsyn
Seksjon for eiendomsmegling og inkasso
Direktetelefon: 22 93 97 61 Oda.stensrud@finanstilsynet.no

Link til Finanstilsynets Nyhetsbrev

20160817 Brev til Finanstilsynet som er satt opp i worddokument og sent med epost

EPOST: post@finanstilsynet.no
Seksjonssjef Anne-Kari Tuv

Jeg vedlegger brev til Finanstilsynet.

Focus Media AS har i en årrekke bistått kolleger og andre i kampen mot det vi kaller “kataloghaier”; firma som ringer opp og bruker mer eller mindre seriøse metoder for å selge en ikke fysisk vare som de deretter sender faktura på - og som avvises av “kunden”.

Jeg tror at Finanstilsynet med “God inkassoskikk” kan være en etterlengtet innfallsvinkel for å komme et åpenbart uvesen til livs, dersom vi kunne få inn at inkassoselskapene skal forvisse seg om at det foreligger en skriftlig avtale mellom antatt skyldner og oppdragsgiver.

I arbeidet med den siste saken kommer Lindorff AS på banen med en metode jeg ikke har sett tidligere, og det ser ut til å være viktig å avklare om, hvordan og når inkassoselskap skal kunne opptre som en del av trusselbildet overfor kunder som bestrider fakturaer.

For publikasjonen “Focus” er det interessant å fortsette å skrive om internettkatalogselskaper og liknende selskaper som pr. telefon kontakter potensielle kunder og bruker salgsmetoder som beviselig avstedkommer ekstraordinært mange protester.

Focus har tidligere ikke fokusert på inkassoselskapenes rolle, og vil benytte anledningen til å beskrive inkassoselskapenes rolle i “kataloghaiperspektiv”: Da lager vi en artikkel om “God inkassoskikk” nå etter de erfaringer vi har fått i dene konkrete saken. Artikkelen vil jeg gjerne oversende til Finanstilsynet når manus foreligger, slik at faktafeil unngås.

Til Finanstilsynet
Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo
Tlf.: 22 93 98 00 E-post: post@finanstilsynet.no

Ønske om at Finanstilsynet vurderer tilbakekall av bevilling til Lindorff AS for å inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre

Bakgrunn: Gjennom sak 25356734 hos Lindorff AS har Iveland Fotklinikk og undertegnede rådgiver Focus Media AS en klar oppfatning om at Lindorff AS ikke behandler innsigelser som fremsettes mot krav i samsvar med god inkassoskikk.

Kreditor og kunde hos Lindorff er Internettopplysningen AS

Focus Media AS har i over 10 år engasjert seg i kampen mot “Kataloghaier”, og kan dokumentere fremgangsmåter for å presse kunder for penger; fremgangsmåter som er ganske like for alle internettkatalogselskapene. Internettopplysningen AS (Også kalt IO.no) er intet unntak, og ved å søke “internettopplysningen” på internett vil det komme opp mange indikasjoner på at firmaet er useriøst; fra kommunale instanser til private aktører. Det er svært likt Focus media AS sin oppfatning iht egen dokumentasjon. Internettopplysningen har allerede tapt et par saker, noe som indikerer at firmaet faktisk går til sak til tross for sine salgsmetoder.

Det er forøvrig et dominerende fellestrekk ved mange av innsigelsene knyttet til internettkatalogselskaper at skyldner med rette hevder det ikke er inngått avtale med tjenesteleverandøren, herunder at opplysninger om pris- og avtalevilkår ikke har vært tilgjengelig.

Tiltak:

1: Focus Media AS mener at det er gode indisier på at Lindorff AS i den periode de har hatt Internettopplysningen AS som kunder må ha mottatt ekstraordinært mange innsigelser på krav som ønskes inndrevet på vegne av denne oppdragsgiveren. Vi mener også at det er Lindorff AS sin plikt å orientere seg om de firma de representerer i inkassosaker, spesielt fordi katalogsalg er omstridt i alle typer media. Som en konsekvens mener vi at Lindorff AS ikke kan legge til grunn at Internettopplysningen AS sine rutiner for oversendelse av krav til inkasso er betryggende, iallefall ikke ut fra de informasjoner som i dag ligger ute på internett.

Ut fra vedlagt korrespondanse vil vi be om at Finanstilsynet undersøker om Lindorff ii tilstrekkelig grad fulgt opp og truffet tiltak overfor Internettopplysningen AS for å bidra til færre innsigelser, for på den måten opptre i samsvar med god inkassoskikk.

2: Focus Media AS mener at internettkatalogselskapene spekulerer i å utøve et psykisk press på den næringsdrivende, på arbeidsplassen og ofte i arbeidstiden:

Inkassoselskaper får oppdrag fra en potensiell kreditor; og er underlagt en rekke lover. Etter Focus Media's mening gjelder det slik at dersom kunden bestrider faktura, så er dette en sak mellom kreditor og kunde, mens inkassoselskapene kun må forholde seg til om fakturaen er bestridt eller ikke. Dersom fakturaen er bestridt, er det kreditors oppgave å foreta de rettslige skritt og inkassoselskapets oppgave å avlyse inkassoforfølgelse.

En setting der inkassoselskapet engasjerer seg som "ekstra" motpart overfor kunden, virker etter min mening urimelig og ulovlig: Kunden vil oppleve dette som ytterligere psykisk press for å betale.

Focus Media AS mener at Lindorff AS i saken mot Iveland Fotklinikk iht dokumentasjon fra epostkorrespondanse har utsatt Helene Hauan for urimelig saksbehandling.

Lindorff AS skal ikke ta stilling til sivilrettslig uenighet i enkeltsaker. Spørsmål om det enkelte kravs berettigelse, hører inn under domstolsapparatet. Lindorff AS forfekter i denne saken Internettopplysningens synspunkter som sannhet.
Lindorff AS vegrer å oppgi saksbehandler for sak 25356734
Lindorff AS presser urimelig ved å stresse svarfrister, og tar heller ikke hensyn til kundens krav om å kunne rådføre seg med jurist - i rettsferien.
Som et større, kjent inkassofirma har Lindorff AS et spesielt stort ansvar i møte med kunden. I dette tilfelle ser vi at kundens ønsker neglisjeres i saksbehandling, der det totale påtrykk inkludert endelig fremsatt krav med faktura og trusseltekst 28.7.2016 virkelig skremmer kunden.
Utidig press og krav om format på “Fullmakt”.
Sitat Finanstilsynet: "Det har etter Finanstilsynets vurdering ingen betydning hvordan inkassator mottar informasjon som tilsier at ett eller flere krav i porteføljen bør undergis nærmere behandling før inkassoskritt tas.” og “Inkassoforetak kan ikke se bort fra slike innsigelser."

Vi ber om at Finanstilsynet vurderer om Lindorff AS har oppført seg i strid med god inkassoskikk ved å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.

Foranledningen til inkassokravet er en sak for seg, og undertegnede tror og mener at forholdet mellom Internettopplysningen og Iveland fotklinikk rent prinsipiellt ikke hører inn under denne henvendelsen.

Med vennlig hilsen

Kaare Mathiesen,
Tannlege og redaktør av “Focus” og www.tannhjulet.no

KATALOGHAI

Lovpålagt yrkesskadeforsikring

PRAKSISADMINISTRASJON

Yrkesskadeforsikring er lovpålagt å tegne for arbeidsgiver - bortsett fra at "Personlig næringsdrivende" kan velge bort ordningen: Det siste er ikke smart, da enkelte skader kan være katastrofale: Stikk som fører til HIV, sprut i øyet som gir blindhet osv. Selv om man nærmer seg 67 år, bør man tegne yrkesskadeforsikring. Å unngå eller "glemme" å forsikre andre ansatte kan fort bli en katastrofe, og dessuten ulovlig.

Det er bedriftens ansvar at den lovpålagte Yrkesskadeforsikringen er gyldig:

Den lovpålagte yrkesskadeforsikringen skal omfatte alle ansatte som mottar lønn i en bedrift.
Lovpålegget omfatter de som jobber deltid, sesong, hyret inn for en periode, sommervikarer osv., samt langtidssykemeldte.
VIKTIG: Når eier (Selv 100% eier) er ansatt i firmaet, f.eks. i et AS, er eier/ansatt omfattet av den lovpålagte forsikringen.
Arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring i private forsikringsselskaper.
Lovpålegget gjelder ikke for frilansere og personlig næringsdrivende (enkeltmannsforetak).
For selvstendig næringsdrivende under 67 år (!) har NAV en frivillig forsikring med en rimelig premie: Frivillig yrkesskadetrygd

Red.komm: Yrkesskadeforsikring er det ikke smart å hoppe over, da enkelte skader kan være katastrofale: Stikk som fører til HIV, sprut i øyet som gir blindhet osv. Vi antar at de juridiske konsekvensene for tannleger i ENK eller eiertannleger i eget AS ikke blir allverdens, da man i utgangspunktet må saksøke seg selv for å kreve erstatning. Selv om man nærmer seg 67 år, bør man tegne yrkesskadeforsikring. Å unngå eller "glemme" å forsikre andre ansatte kan fort bli en katastrofe, og dessuten ulovlig.

Ressurser på Internett:

Småbedriftsforbundet

Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) / 23284200 har som oppgave å behandle erstatningskrav fra uforsikrede arbeidstakere.

NAV - Yrkesskade og yrkessykdom -

Arbeidstilsynet - Yrkesskadeforsikring -

Lov om folketrygd (folketrygdloven). Kapittel 13. Yrkesskadedekning

Yrkesskade - dom fra Borgarting lagmannsrett: En arbeidstaker ble skadet under skogsarbeid for selskap han selv eide, drev og var styreleder i. Han hadde ikke tegnet yrkesskadeforsikring, og ble nektet erstatning

PRAKSISADMINISTRASJON

NY ALDERGRENSE I BEDRIFTER MÅ INNFØRES FØR 1. JULI 2016

PRAKSISADMINISTRASJON

Fra og med 1. juli 2016 vil den bedriftsinterne aldergrensen være 72 år hvis ikke annet innføres av bedriften. Det er derfor viktig at praksiseiere er våkne og tenker gjennom dette i tide: ER du i tvil, kontakt advokat etter å ha lest dette.

Denne informasjonen kommer fra Nyhetsbrevet til
RSM Advokatfirma AS, Oslo: Spesialister på Skatt, Revisjon og Juss
Kontaktperson advokat Johan K. Engelschiøn, 90864291, jke@rsmnorge.no

Arbeidsmiljølovens nye bestemmelser om aldersgrenser trådte i kraft 1. juli 2015. Fra og med 1. juli 2016 vil den bedriftsinterne aldergrensen være 72 år hvis ikke annet innføres av bedriften.

Sterkere stillingsvern over 67 år: For bedrifter som ikke innfører ny aldergrense før 1. juli i år, vil grensen bli 72 år som følge av de nye reglene. Før regelendringen kunne arbeidsforhold bringes til opphør uten nærmere begrunnelse ved fylte 70 år. Konsekvensene av regelendringen er at laveste tillatte bedriftsinterne aldergrense er 70 år fra 1. juli i år.

For bedrifter som har hatt en bedriftsintern aldersgrense på 67 år, som var etablert før 1. juli 2015, ble det i forbindelse med fjorårets endring gitt anledning i arbeidsmiljøloven til å beholde 67 år som bedriftsintern aldersgrense frem til 1. juli 2016.

Bedrifter som ønsker en aldersgrense på 70 år fra 1. juli 2016, må gjøre visse tiltak:

Det må innføres en ny bedriftsintern aldersgrense som skal gjelde fra 1. juli 2016.
Den nye aldersgrensen skal være drøftet med tillitsvalgte i bedriften. Dette skal sikre at de tillitsvalgte er informert om at bedriften har en lavere aldersgrense enn arbeidsmiljølovens utgangspunkt på 72 år.
Det er arbeidsgiver som har den endelige beslutningsmyndigheten.
For at en ordning med lavere aldersgrense skal være gyldig, er det krav om at den nye bedriftsinterne aldersgrensen skal være gjort kjent for arbeidstakerne, at den praktiseres konsekvent av arbeidsgiver og at arbeidstakerne har rett til en tjenestepensjonsordning som oppfyller lovens krav.
For bedrifter med en aldersgrense på 67 år i dag, gjelder enkelte unntak fra konsekvensene beskrevet over for arbeidstakere som fyller 67 år før 1. juli. Det er også en overgangsordning for bedrifter der en lavere aldersgrense er fastsatt i tariffavtale.

Les mer på NHOs hjemmesider Der finner du en mengde spørsmål med tilhørende svar

PRAKSISADMINISTRASJON

Purehelp, en søkebase som gir bedriftsinformasjon

PRAKSISADMINISTRASJON

Gang på gang har jeg terpet overfor kolleger at «ikke inngå avtaler uten å sjekke nøye»: Og så går jeg jammen i samme fella: Skriftlig avtale basert på tillit opparbeidet i forkant er den smarte selgers beste våpen, enten det er kataloghaier eller selgere av internettbaserte tjenester. Når den skriftlige avtalen er der, er alle tidligere muntlige avtaler og løfter glemt – og det er bare å betale.
Purehelp heter et program Focus kontaktet for å undersøke nytten av: Artikkelen kostet meg over 6000 kroner, så klikk på bildet for å lese!

JEG BLE LURT – OG GIKK I FELLA
Gang på gang har jeg terpet overfor kolleger at «ikke inngå avtaler uten å sjekke nøye»: Og så går jeg jammen i samme fella: Skriftlig avtale basert på tillit opparbeidet i forkant er den smarte selgers beste våpen, enten det er kataloghaier eller selgere av internettbaserte tjenester. Når den skriftlige avtalen er der, er alle tidligere muntlige avtaler og løfter glemt – og det er bare å betale.

Purehelp er en søkebase som gir bedriftsinformasjon; økonomivurdering, rapporter og adresser.

Bakgrunnen for henvendelse fra Focus Media AS til Purehelp var for å se om tjenestene var egnet til bruk for tannleger i markedsføringsøyemed.
Ved "telefonsalg" står kunden mye svakere når det er kunden som henvender seg til selgeren: Det var jeg klar over, og presiserte at Focus ville vite så pass mye om tjenesten at vi kunne beskrive den for tannleger. (Focus Media AS trenger ikke Purehelptjenesten, men på bakgrunn av at Focus vil være upartiske, er det greit å betale ett årsgebyr slik at vi kan "bruke" tjenesten.)

Selgeren kom faktisk til vårt kontor og demonstrerte og viste for min sekretær. Jeg holdt på med andre ting, men er helt sikker på at jeg gjorde det helt klart at Focus tegnet og trengte ikke dette for mer enn én periode. Jeg hørte aldri snakk om "automatisk fornyelse" hvis ikke avtalen ble sagt opp "i tide".
Den smarte selgeren er den som kommer inn under huden på kunden, og vinner tillit og varme. Ett av de eldste triks er å blande privat inn i business uten at kunden egentlig forstår hva som er i ferd med å skje. (= at selgeren blir interessert i et produkt kunden har - enten det er privat eller forretning.) Da sammenblandingen gikk opp for meg, la jeg det hele bort med god samvittighet da jeg jo hadde betalt for meg.
Så skjer det som jeg advarer og advarer mot: Selger sier han er pålagt av sine overordnede å tegne en skriftlig avtale (bekrefte via epost) - og det er "bare" proforma. Jeg trodde jeg tegnet avtale kun for det ene året som var avtalt og forutsetningen for den første kontakt; jeg sjekket derfor ikke avtaleteksten nøye (ref. tillit og varme).
Jeg setter det på kontoen for at jeg er menneskelig jeg også, og treg og godtroende. Til tross for at jeg er journalistisk engasjert i denne type avtaler.

Selv om jeg protesterte, så kom fakturaen. Når selger står på sitt, er det bare å betale: Husk at som næringsdrivende har du nesten ingen rettigheter hvis du er naiv og godtroende.

HVA ER LÆRDOMMEN?

Tannleger trenger ikke Purehelp. Ring meg hvis du trenger veiledning; men en detaljert gjennomgang kommer i neste Focus. Vi tar også opp mer av det følgende:
Alt du får av tilgang og bruk av hjemmesider, katalogtjenester, oppføringer - er TJENESTER. Ikke produkter: Et produkt er bl.a. noe du bruker opp, noe som har ditt navn og er uegnet for andre, noe som er spesialtilpasset deg - og bare deg - etter en rimelig mengde ressursbruk.
Avtale om TJENESTER er i de fleste tilfelle helt unødvendig: AVTALEN er skrevet av selger, og gavner som oftest bare selger! Som kunde trenger du ikke løpende årsavtale for å bruke en tjeneste; tjenesten er der tilgjengelig for alle og enhver; når som helst. Så sett selv dine forutsetninger; ett år, halvt år eller ett år. Og ikke signér noen avtale: Du skriver selv i en e-post hva du vil ha og hvor lenge: Dét et ofte den beste avtale.

Har du synspunkter, er det fint med kontakt til kaare@focusmedia.no - eller kontaktskjemaet her - eller 90123121

NB: Ønske om hjelp og tilbakemelding:
KATALOGHAIER og tilsvarende dyr har økt i omfang denne våren og høsten, og vi får stadig rop om hjelp. I de fleste tilfeller har VI klart å redde kolleger og andre ut av påståtte avtaler og utsendte fakturaer; dette fordi vi har en del "like" fortellinger som dokumentasjon. En gjenganger er at internettkatalogene ringer opp og forteller at dere har en avtale der klinikken er oppført - og om det er greit at oppføringen fortsetter. På den måten tror mange at det er noe de har avtalt, og sier "ja". Dermed kommer en faktura i posten.
Men vi trenger fler: Har noen av dere fått henvendelser fra Internettkataloger? Hvis ja, kan dere kort fortelle hvordan henvendelsen kom, og hva som ble fortalt? Og hva resultatet ble? Send din versjon av opplevelsen direkte til post@focusmedia.no eller mer lettvint på kontaktskjemaet her ; da hjelper vi hverandre. Eventuelt bare en kommentar om at jeg kan ringe:-)

KATALOGHAI

Sanksjoner ved feilrapportering i a-meldingen

PRAKSISADMINISTRASJON

Arbeidsgivere har frist til august 2016 med å korrigere feil i a-meldinger.
A-meldingen er rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB) er samlet i a-meldingen og skal sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. A-meldingen inneholder opplysninger om lønn og ytelser, i tillegg til status på alle arbeidsforhold.

Arbeidsgivere har frist til august 2016 med å korrigere feil i a-meldinger.

Opplysningene som rapporteres inn via a-meldingen er blant de viktigste opplysningene for myndighetene, og det er svært viktig at disse rapporteres riktig. Feilrapportering kan blant annet medføre feilvurdering fra NAV, eller feil i tilsendt selvangivelse for inntektsmottaker.

Selv om de fleste innsendte a-meldinger er uten feil, ønsker nå Etatenes fellesforvaltning (EFF) å innføre reaksjoner mot feilrapporterte innsendelser. EFF innfører fra og med august 2016 en løpende tvangsmulkt ved mangelfull rapportering. Tvangsmulkten vil ligge på maksimalt kr 102,50 per inntektsmottaker, rapportert med feil, per dag.

EFF starter med reaksjoner i august 2016, og vil da først ta for seg a-meldinger med feil fra januar og deretter resten av året.

A-meldinger innsendt med feil opplysninger kan korrigeres frem til og med august 2016, uten at det vil medføre reaksjoner.

Reaksjonene gjelder i første omgang ved manglende levering av a-melding, men vil etter hvert også gjelde for manglende rapportering av arbeidsforhold samt feil rapportering av inntekt.

For mer informasjon om a-ordningen, trykk denne lenken
Spørsmål og svar om a-meldingen på altinn, trykk her

A-meldingen er rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB) er samlet i a-meldingen og skal sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. A-meldingen inneholder opplysninger om lønn og ytelser, i tillegg til status på alle arbeidsforhold.

A-meldingen må sendes inn minst en gang per måned. Dette gjelder selv om lønnskjøring kun skjer én gang i året. I slike tilfeller må det sendes 0-oppgave månedlig gjennom året innen fristen som gjelder. Dette gjelder virksomheter som har arbeidsforhold uten sluttdato, såkalte åpne arbeidsforhold. Er det ingen ansatte i virksomheten (alle er lagt inn med sluttdato) skal det heller ikke sendes a-melding.
I tilfeller der innrapporteringen ikke fører til registrering i Aa-registeret, kreves det ikke at opplysninger om arbeidsforholdet gjentas hver måned gjennom innsending av a-melding.

PRAKSISADMINISTRASJON

TGS omtales som solid sykeforsikring i artikkel i Tidende

FORSIKRING, PRAKSISADMINISTRASJON

Referanseartikkel fra NTFs tidende 2015, referat fra Næringspolitisk forum, Gardermoen 5.-6. september 2014: "Deltakerne på Næringspolitisk forum fikk en grundig innføring i Tannlegenes gjensidige sykeavbruddskasse. Sykeavbruddskassens daglige leder og styreleder, Lasse Sørensen og Jone Engh, fortalte om en solid forsikringsordning. "

"Deltakerne på Næringspolitisk forum Gardermoen 5.-6. september 2014

fikk en grundig innføring i Tannlegenes gjensidige sykeavbruddskasse"

Utdraget er fra artikkel i Tidende 9/2014
[button link="#http://www.tannlegetidende.no/i/2014/9/d2e3516" type="icon" icon="search" newwindow="yes"] KLIKK[/button] "Solid sykeforsikring og brutalt arbeidsmarked"

Sykeavbruddskassens daglige leder og styreleder, Lasse Sørensen og Jone Engh, fortalte om en solid forsikringsordning.

Sykeavbruddskassen er solid - og premien bør økes?

Tannlegenes Gjensidige Sykeavbruddskasse (TGS) eies av kundene, altså tannlegene, noe som gir et stabilt eierskap, som igjen er en fordel, innledet Sykeabruddskassens nye styreleder, Jone Engh, som sammen med TGS' daglige leder Lasse Sørensen var kommet for å presentere TGS. Sistnevnte som er siviløkonom og lege kunne fortelle at legene er svært misunnelige på tannlegenes gode sykeforsikringsordning. De har ikke en tilsvarende gunstig ordning med god dekning og lav premie.

- TGS skal drives i tråd med tannlegenes interesser, sa Engh videre, det vil si at TGS skal dekke tannlegenes behov og ønsker.

Han understreket også at TGS har god dekning, og lave premier, god skadestatistikk og gode resultater. Man oppfyller kapitaldekningskravene, har god drift og er kort sagt en solid kasse.

- Når overskuddet er så stort kan vi kanskje få mer dekning enn vi har i dag, da - uten å øke prisen? lød et naturlig spørsmål fra salen.

- Ikke nødvendigvis, nei. Som i alle livets forhold er det slik at alt har en pris. Og det må aldri bli sånn at en ordning blir for gunstig. Det skal lønne seg å være i arbeid. Akkurat som i velferdsstaten. Det skal ikke være gunstigere å motta uføretrygd eller sykepenger enn å være i jobb. Noe sånt er det få eller ingen som liker å være med å betale for. TGS er å betrakte som en velferdsstat i velferdsstaten. Kjennetegnet ved velferdsstaten er at de fleste bidragsyterne aldri får noe ut.

Veien videre for TGS vil være å fortsette det løpende arbeidet med å sikre at behov og ønsker dekkes, til en riktig pris.

Nye mulige produkter kan være å dekke drift for AS, assistenttannleger, gradert sykemelding og unge tannleger.

- Er det prisdifferensiering for alder, spurte en i salen?

- Nei, prisen er lik for alle, uansett alder eller kjønn, for den saks skyld. Premien regnes ut fra omsetning i praksisen og da blir hverken alder eller kjønn relevant.

Sykeavbruddskassen fikk tillatelse 8. oktober 2007 til å drive virksomhet som et gjensidig skadeforsikringsselskap. Det gjensidige forsikringsselskapet er en fortsettelse av Den norske tannlegeforenings sykeavbruddskasse som opprinnelig ble etablert i 1970.

Sykeavbruddskassen driver direkte skadeforsikringsvirksomhet i form av dekning av driftsutgifter ved sykdom til medlemmer i Den norske tannlegeforening.

Sykeavbruddskassen er en selvstendig juridisk person og har engasjert firmaet Gabler Wassum til å forestå administrasjonen av selskapet, med Lasse Sørensen som daglig leder. Sykeavbruddskassen har også et eget valgt styre.

Sykeavbruddskassen er som forsikringsselskap underlagt tilsyn fra Kredittilsynet.

Tannlegeforeningen er engasjert som agent for sykeavbruddskassen. Tannlegeforeningen selger forsikringer, forestår inn- og utmeldinger, skadebehandling, utbetalinger og har det meste av kontakten med tannlegene som blir sykemeldte og gjør bruk av forsikringen.

Sykeavbruddskassen har i dag cirka 1700 medlemmer.

TGS

TVANGSMULKT ved for sen innlevering av meldinger

PRAKSISADMINISTRASJON

Regjeringen har innført tvangsmulkt ved for sen innlevering av meldinger. Skattetaten følger ivrig opp - uten nåde. Dette rammer mindre bedrifter spesielt hardt, og ministeren fra FrP virker overrasket. Den beste hjelpen vi har, kan være Skattebetalerforeningen. Vi har noen artikler...

20170627 Artikkelen "Tvangsmulkt har blitt melkeku for Skatteetaten" finner du her

Start her for å følge med hva SKATTETATEN ønsker (eller Google "Tvangsmulkt")

TVANGSMULKT ved for sen innlevering av meldinger

Tvangsmulkt har blitt melkeku for Skatteetaten

27.juni 2017 har Skattebetalerforeningen en artikkel om at "Tvangsmulkt har blitt melkeku for Skatteetaten". Vi får et eksempel på at en liten bedrift som ville gjøre alt riktig, ikke klarte å følge med - og fikk en bot på 40.000 kroner. Uten noen form for varsling eller en forlenget frist. Bedriftslederen synes det er hardhendt behandling, mens den intervjuede saksbehandler synes det er hel greit. Sitat:

"– Skatteetatens erfaringer hittil tyder på at tvangsmulktordningen virker etter sin hensikt. Blant annet er antallet ikke-leverte aksjonærregisteroppgaver redusert betydelig fra i fjor til i år, skriver finansminister Siv Jensen (Frp) som svar på et skriftlig spørsmål fra Terje Breivik (V). Han ville gjerne ha svar på om det ikke var i overkant strenge reaksjoner på hendelige feil av uerfarne gründere.

Vi ville også ha svar på noe lignende, og spurte derfor Finansdepartementet om det å ilegge små virksomheter høye bøter er en ønsket politikk.

– Nei, og dette er heller ikke bøter. Ved manglende levering eller levering med alvorlige feil får den rapporteringspliktige en ny rimelig tidsfrist å forholde seg til. Er opplysningene innlevert innen denne fristen, betaler man ingenting. Det er en forbedring fra tidligere, hvor for eksempel forsinkelsesavgiften uansett løp fra første dag. Man bør få en mulighet til å rette opp, sier Jørgen Næsje (Frp), statssekretær i Finansdepartementet."

Dette viser altså at lovgiverne gjerne kan være litt fleksible, mens "den ytre etat" gjerne vil vise makt. Kan det grunnleggende problem være at saksbehandlere i Staten ikke forstår oss eller har liten arbeidserfaring og kunnskap om produksjonskrav?

I tillegg til dette kan rettssikkerheten settes alvorlig til side: Utsteder av gebyrer behøver ikke bevise noe som helst; det er den private aktør som må gå rettens vei, samtidig som gebyrer/mulkter må betales inn i forkant av alle klagesaker.

Uansett må det føles underlig at det er Fremskrittspartiet som fronter denne nye maktmuligheten: Les artikkelen hos Skattebetalerforeningen

Når du leser videre, vil vi at du skal ha i hodet en spesiell utfordring: Melding, postgang, "postkasser" !
Det er nemlig slik at selv om myndighetene ensidig sender brev og post via Altinn eller Digipost (eller nedlagte postbokser:-) , så er det skatteyters ansvar å motta meldinger/post! Derfor kan det være greit å innarbeide rutiner for elektronisk post, og sikre deg at skattemyndighetene har riktig postadresse til deg.

For virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold er det viktig å overholde leveringsfristene. Tvangsmulkten kan gi større økonomiske konsekvenser enn tidligere ordninger.

Hvem kan ilegges tvangsmulkt?

Alle virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold, kan bli ilagt tvangsmulkt ved manglende levering. Tvangsmulkt er hovedreaksjonen overfor tredjeparter som ikke gir pliktige opplysninger.

Lønnsmottakere og pensjonister som kan levere forhåndsutfylt skattemelding kan ikke bli ilagt tvangsmulkt.

Levér til rett tid

Hensikten med tvangsmulkt er å skape et oppfyllelsespress. Det vil si å fremtvinge levering av pliktige opplysninger innen de fastsatte fristene.

Når er tvangsmulkt aktuelt?

Ved manglende innlevering eller åpenbare feil i

tredjepartsopplysninger (grunnlagsdata)
aksjonærregisteroppgaven
skattemelding for næringsdrivende
mva-meldingen

Tvangsmulkt kan også gjelde hvis virksomheten ikke retter seg etter pålegg om bokføring, eller ikke gir opplysninger vi har etterspurt i en kontroll.

Hvordan får dere beskjed om tvangsmulkten?

Skatteetaten vil sende et brev med varsel og vedtak om at dersom opplysningsplikten ikke overholdes innen en gitt dato, vil tvangsmulkten begynne å løpe fra denne datoen.

Tvangsmulkt løper da enten inntil opplysningene gis, skattemyndighetene har fastsatt skattegrunnlaget ved skjønn eller ved at maksimal beløpsgrense for tvangsmulkt er nådd.

SKATT

UTKAST artikkel: Permittering av ansatt – kontakt med NAV

PRAKSISADMINISTRASJON

Det kan være flere årsaker til at en arbeidsgiver bør bruke permittering uten lønn av en eller flere ansatte i en periode på maks 30 + 19 uker, når bedriften ikke gir noe eller nok inntekter til å kunne lønne den ansatte. Du må ha kontakt med NAV, og da trenger du all hjelp du kan få: Hjelpen finner du her.

Linker til ytterligere hjelp:

Det kan være flere årsaker til at en arbeidsgiver bør bruke permittering uten lønn av en eller flere ansatte i en periode på maks 30 + 19 uker, når bedriften ikke gir nok inntekter til å kunne lønne den ansatte. Vær oppmerksom på at vi her snakker om ansatt tannlege (gjerne i egen bedrift!), ansatt tannpleier og tannlegesekretær/tannhelsesekretær og andre ansatte. Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til dagpenger ved permittering. Eksempler på årsak til permittering kan være

skade på kontoret som gir arbeidsstans; brann, vannskade o.l.
langvaring ombygging, rehabilitering o.l. av kontoret
langvarig sykdom hos arbeidsgiver
midlertidig nedbemanning av klinikken, flytting, omorganisering av ulike årsaker
salg av klinikk; ventetid til salg er iorden osv.
konflikter på arbeidsplassen (merk at her vil man oftest bli møtt med sykemelding!)
andre årsaker

Det er arbeidsgiver som må ta initiativ til en eventuell permittering, samt - etter min mening - ved tvil forsikre seg om at begrunnelse for permittering blir akseptert av NAV: Da tar man kontakt med NAV lokalt, eller sentralt ved tlf. 55553336. Se egen \"faktaboks\".

Ved permittering av mindre enn 10 ansatte har arbeidsgiver utover det som er nevnt i forrige avsnitt, ingen funksjon eller melde/informasjonplikt overfor NAV. Det er arbeidstaker som skriftlig eller ved personlig oppmøte må melde fra til sitt lokale NAV-kontor. Dette går ikke godt frem av nettsidene til NAV, og var for meg forvirrende.

Det som egentlig skjer er at arbeidstakeren som er permittert uten lønn må henvende seg til NAV med søknad om dagpenger. Dagpenger er en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt når du er permittert.
Når arbeidstakeren blir permittert, regnes vedkommende som arbeidsledig. For å søke om dagpenger, må arbeidstager registrere seg som arbeidsledig.

Registrering før søknad om dagpenger skjer fra denne linken. Arbeidstaker kan få god hjelp hos sitt lokale NAV-kontor (eller fra arbeidsgiver).
En annen link som bør brukes i tillegg og som registrerer arbeidstaker som arbeidssøker hos NAV. Arbeidstaker kan først motta dagpenger fra den dagen vedkommende er registrert som arbeidssøker. Denne registreringen forutsetter Bank-ID eller liknende. Dersom arbeidstaker er utenlandsk og bor i Norge, er ikke dette alltid lett.

Arbeidsgiver (og NAV- får vi tro) har all interesse av at arbeidstaker har med seg all nødvendig dokumentasjon når han/hun møter hos NAV med søknad om dagpenger: (informasjon her)

Signert protokoll fra møte mellom arbeidsgiver og ansatt, der årsak og betingelser blir drøftet. MAL finner du her.
Signert permitteringsvarsel fra arbeidsgiver, stilet til arbeidstaker. MAL finner du her.
Signert NAV-formular NAV 04-0804bm01-2016nett.pdf: Bekreftelse på permitteringsårsak.

MERK: Det er etter min mening uoversiktlig og forholdsvis vanskelig å forstå forskjellen på registrering før søknad og søknad om dagpenger all den stund NAV bruker begrepene om hverandre. Til overmål truer NAV med avslag på søknad dersom du søker for tidlig! Du blir også bedt om å lage en førsteside elektronisk når du vil lage en bekreftelse/søknad på papir (!). All erfaring viser at heller ikke NAV alltid forstår, slik at vi anbefaler arbeidstaker å møte fysisk opp på sitt NAV-kontor.
MERK også at NAV ikke gir noen tilbakemelding til arbeidsgiver.

PRAKSISADMINISTRASJON