20161207 Fra Forbrukerombudets nettsider

En profilert og respektert tannlege, mangeårig medlem av sentrale råd og utvalg, meldte seg i tidlig i 2015 ut av foreningen med begrunnelse “For å være medlem er det avgjørende for meg at jeg kan stille meg bak foreningens politikk og til dels være enig i de”. (Ref. Tidende 5/2015) Dråpen som fikk begeret til å flyte over, var en sak NTF frontet mot Hordaland Fylkeskommune i Gulating Lagmannsrett.

SAKEN ER: En tannlegestudent utdannet i Polen får midlertidig lisens (=Lisenstannlege), og ansettelse i Hordaland Fylkeskommune.

Etter forholdsvis kort tid måtte Hordaland fylkes-kommune konstatere at saksøker, selv etter omfattende veiledning, ikke oppfylte de minimums-krav til faglig dyktighet som er nødvendig for å kunne ha det ansvar og de oppgaver som en tannlegestilling krever. Oppsigelsen ble meddelt innen utløpet av den avtalte prøvetiden. Oppsigelsen er begrunnet i arbeidsmiljølovens særskilte vilkår for opp-sigelse av prøvetidsansatte, jf arbeidsmiljøloven § 15-6. I dette tilfelle er oppsigelsen begrunnet i arbeidstakers manglende faglige dyktighet. Saksøker ble ansatt på prøvetid. Arbeidsgiver har ikke påtatt seg en forpliktelse til å bringe Zaidi frem til autorisasjon som tannlege.

Da trer NTF inn og støtter lisenstannlegen 100%, i realiteten slik at veiledende tannlege, mangeårig medlem av NTF blir utskjelt motpart.
NTF uttaler at ansatte tannleger i offentlig stilling må søke bistand hos arbeidsgiver, og vil ikke støtte vedkommende.
Vi siterer tannlege Gaardens “åpent brev” til NTF:  “Likevel anvendes medlemskontingenten til å bruke NTFs advokatfullmektig i en rettssak der NTF prosederte og støtter anke for å få tannhelsetjenesten til å trekke oppsigelsen av en tannlege med lisens som manglet helt grunnleggende ferdigheter som gjør det mulig å behandle pasienter på en faglig forsvarlig måte. En slik politikk ønsker jeg ikke å understøtte med min medlemskontingent. Arbeidsgivers ønske om høy kvalitet i tilbudet ble ikke tillagt vekt fra NTFs side. Tannlegeforeningen synes å mene at offentlig tannhelsetjeneste kan ta seg av å tilføre manglende utdannelse på hvilken som helst klinikk uten noen form for kvalitetssikret faglig opplegg. Meg bekjent er det universitetenes oppgave å sørge for utdanning som kvalifiserer for yrkesutøvelse. Det er selvsagt en tragedie for unge mennesker som med statlig støtte gjennom lånekassen gjennomfører utdanning som ikke kvalifiserer til å starte yrkeskarriere, og der de etter dekanus Pål Barkvolls oppfatning kun har en utvei: starte nytt utdanningsløp med unntak av noen teoretiske eksamina som kan godkjennes. Tannlegeforen-ingen burde arbeide aktivt mot KUD for å få stoppet statlig finansiering av utdanning som kvalitetsmessig ikke holder mål. Unge mennesker kan søke utdanning ved hvilket universitet som helst, men en kan unnlate å gi statlig økonomisk støtte til utdanning som ikke er kvalitetsmessig god nok i forhold til yrkesutøvelse.”

Bergen Tingretts DOM:
Det er alltid kunnskap og gode detaljer å hente i Domsslutninger. Det er Den norske tannlegeforening v/advokat Tone Christin Galaasen og advokatfullmektig John Frammer som tar ut stevning og prosederer for Lisenstannlegen. Tannlege Asmyhr fra NTFs administrasjon blir hyret som sannhetsvitne og fagkonsulent, og uttaler til retten at Lisenstannlegens rbeider så “greie” ut. I tillegg konstruerer man at arbeidsgivers reelle begrunnelsen for oppsigelse er en personkonflikt og ressurshensyn. NTF etiske salto blir ikke trodd av retten: Hordaland Fylkeskommune frifinnes enstemmig av Bergen tingrett.

NTF anker til lagmannsretten, og hyrer inn adv. Selbo for å bistå tannlegen ved anken. Hvor er advokat Galaasen og fullmektig Frammer? Skifte til A-advokat hjalp likevel ikke: Hordaland Fylkeskommune frifinnes ENSTEMMIG av Gulating Lagmannsrett

Nå har NTF anket til Høyesterett, og NÅ er det på tide med veiledning til sekretariatet: Det må oppfattes som misbruk av melemmenes penger både å hyre inn advokater og å anke en sak som er tapt med enstemmighet i to retts-instanser. Dessuten må det diskuteres om en lisenstannlege skal ha like rettigheter som fullverdige medlemmer. Det bør kunne hevdes at i medlemssammenheng er en lisestannlege et studentmedlem. Medlemmene, gjennom Representantskapet, bør kunne trekke tilbake anken til Høyesterett. Vi vet ikke hvor mye NTF betaler av dette, men tannlegen er i begge rettsinstanser pålagt både egne og fylkets omkostninger, hvilket er kr. 350.000 pluss egne/NTFs saksomkostninger og utgifter. Vi vet heller ikke hvem som besluttet anke til Høyesterett, da ingen Hovedstyreprotokoller etter juni 2015 er synlige på NTFs nettsted.

Privatprasis får heller ikke hjelp: Colosseumklinikken ansatte en “Tannlege” som var utdannet i Polen. Haken var bare det at lisenstannlegen ikke fortalte at hun var lisens-tannlege. Colosseumklinikken ba rutinemessig om kopi av autorisasjonen, men lisenstannlegen klarte å hale dette ut i måneder. Da Colosseumklinikken endelig forsto at lisenstannlegen ikke var faglig kompetent, ville de si henne opp. DA trådte NTF til med Advokatene sine, og forsvarte den svikefulle lisenstannlegen. MOT Colosseumklinikkens NTF-tannleger som måtte vitne om faglig udyktighet. Enda verre blir denne saken: Til tross for at tannlegen som ikke visste at han var veileder for lisenstannlegen fordi han ikke visste at hun var lisenstannlege (!) skriftlig overfor SAK har forklart at han ikke kunne gå god for denne tannlegens kunnskaper, så fikk hun autorisasjon som tannlege! Så hun går løs i en eller annen praksis nå.

Er det dette vi vil bruke medlemskontingenten til?
Domsslutningene er på www.focustema.no «Klippene du aldri fant på tannlegeforeningen.no» NTF versus Hordaland Fylkeskommune 07.11.2014 Dom i Bergen tingrett, Saksnr.: 14-065613TVI-BBYR/02 NTF versus Hordaland Fylkeskommune 16.9.2015 Dom i Gulating lagmannsrett, Saknr. LG-2015-9837

I rapporten fra HDIR / Odontologisk fakultet står det at “Alle materialene viser lav omsetningsgrad. Den omsetningsgraden som er målt er gjennomgående lavere enn den produsentene lover i sine datablader og reklame”. Vi legger merke til at dette gjelder flere andre verdier også; at verdier vi finner i markedsføringen er annerledes enn det et uavhengig norsk forskningsinstitutt finner.
Rapporten nevner kompositten 4U i mange sammenhenger, og vi mener det er naturlig å se i brosjyrer og på nett hvordan LICScadenta markedsførte sin 4U.

Styrker stort avvik på bøyestyrke tallene på de andre verdier?

Sitater fra rapport bestilt av HDIR og utarbeidet av Avdeling for Biomaterialer ved Det Odontologiske Fakultet, Oslo

«Har alt»:
4U viste generelt dårlige resultater i samtlige tester. 4U viste spesielt høye cytotoksiske verdier, tilsvarende opp mot 60 % celledød, noe vi klassifiserer som en alvorlig cytotoksisk effekt på humane beinceller i kultur i dette oppsettet. 4U gav tre ganger høyere cytotoksiske verdier enn Z250. Videre hadde 4U lav omsetningsgrad, høy frigjøring av monomerer. 4U har også CE-merking som tilsynelatende strider med reglementet. I klinisk bruk vil høyere eksponering av 4U, FBF og TBF kunne resultere i utvikling av kontaktallergier. Dette kan ha helsekonsekvenser for tannhelsepersonell og pasienter.

Brosjyren til 4U oppgir at kompositten er en nanohybrid-kompositt med fluor. Det oppgis ikke hvilken fluorforbindelse dette er, men ingen spor av fluor finnes i EDS-analysen.

Bøyestyrke til 4U i HDIR test var ca 90 MPa.
Bøyestyrketesten registrerer strekkbelastning så vel som trykkbelastning samtidig, ettersom øvre del av prøvelegemet utsettes for trykkbelastning fra stempelet, mens nedre del blir utsatt for strekkbelastning. Dette forteller oss som nevnt noe om hvor godt materialet tolerer tyggebelastninger.

Etter hvert som tiden går legges glemselens slør over mange hendelser. En slik hendelse, som har krav på ikke å bli glemt, er det samfunnsengasjement og fellesansvar som Oslo tannlegene viste ved å gå i bresjen for å reetablere et tannhelsetilbud til befolkningen i Finnmark etter siste Verdenskrig. Etter initiativ fra medlemmer av Oslo tannlegeselskap ble det samlet inn penger til innkjøp av to komplette tannlegeuniter som ble sendt til Finnmark. Disse unitene ble også bemannet av Oslo tannleger som ble ansatt på 3 måneders turnus og som dertil ble lønnet av Oslo tannlegeselskap.

Som en siste hilsen til det norske folk gjennomførte okkupasjonsmakten en rasering av Finnmark. Byer og bygder brennes systematisk ned og folket fordrives sydover. Den brente jords taktikk ble benyttet av russerne for å hindre tyskernes fremmarsj i Sovjetsamveldet. Nå hadde rollene byttet. Tyskerne brenner Finnmark for å hindre den sovjetiske fremryknig. Det blir umiddelbart klart for hele nasjonen hvilken prekær situasjon folk i nord står overfor i alle henseender.

Høsten 1945 gjør NTF oppmerksom på at det snarest mulig må tas skritt for å etableres en tannhelsetjeneste i Finnmark.

I sin bok Oslo tannlegeselskap gjennom 50 år gir John Braadvig en levende beskrivelse av hvordan denne saken ble tatt opp i OTS, og jeg tillater meg å referere fra hans beskrivelse:

På møte i Selskapet den 19. februar 1946 holdt Trygve Høyer Andreassen et foredrag om «Yngre tannlegers tjeneste i nødstilte distrikter». Han reiste spørsmålet om ikke Selskapet hadde en oppgave her – en innsats i gjenreisingen. Det ble stor oppslutning om saken, og styret tok straks spørsmålet opp til videre behandling. Det nedsatte 12. mars 1946 et arbeidsutvalg bestående av formannen F. Strøm, forslagsstilleren T Høyer Andreasen, J Braadvig og S. Bryhn Ingebrigtsen. En engere innsamling, etter initiativ av fru A. M. Værhaug, innbrakte kr. 15.000 derav anonymt kr. 10.000. Denne enestående interesse og forståelse for saken ga styret og arbeidsutvalget mot til å bestemme seg for innkjøp av fullt moderne utstyr til to klinikker i Finnmark, en i Hammerfest og en i Honningsvåg. Stedene ble utpekt av de offentlige myndigheter. Klinikkenes navn ble Oslo Tannlægeselskaps Finnmarksklinikk nr. 1 (Hammerfest) og Oslo Tannlægeselskaps Finnmarksklinikk nr. 2 (Honningsvåg). Utstyret m. v. til de to klinikkene kostet i innkjøp ca. Kr. 45.000. Det ble sendt medlemmene et opprop om å støtte opp om saken. På relativt kort tid innbrakte dette ytterligere kr. 11.000. Oppropet oppfordret ikke bare til en økonomisk støtte, men inneholdt også en anmodning om frivillig å melde seg til tjeneste i tre måneder ved en av klinikkene.
I et nytt opprop ble det gjort merksam på at 10 av Selskapets medlemmer alt hadde meldt seg til tjeneste og ytterligere tre med forbehold.

I mai 1946 ble utstyret sendt nordover idet planen var å få klinikkene i drift fra 1. juni 1946. I begynnelsen av juni måned var arbeidet med planene, innsamlingene m.v. kommet så langt at C. Rønning og T. Høyer Andreassen kunne reise nordover for å inspisere brakkene som var lovet ordnet av gjenreisningsmyndighetene. Ved fremkomsten viste det seg dessverre at brakkene ikke var påbegynt, men etter et kraftig påtrykk kom arbeidet med disse i gang, og den 15. juli ble klinikkene åpnet for drift.
I hele Vest Finnmark fantes det ingen tannlege. Behovet for tannlegehjelp var derfor meget stort. Tilgangen på pasienter til begge klinikkene ble voldsom. For best mulig å tilgodese ungdoms- og barnetannpleie ble det daglig reservert henholdsvis en og to timer for disse grupper.

Den økonomiske utviklingen gikk godt, og etter at den første tre måneders perioden var over viste driften overskudd. Planen var at klinikkene ved hjelp av OTS skulle holdes i gang i to år hvoretter de, sammen med eventuelle overskudd, skulle gå over til Finnmarks fremtidige offentlige tannpleie som gave.
I 1947 fant OTS det mest praktisk å ansette en fastlønnet tannlege for ett år ved klinikk 1. Ved klinikk 2 ble driften holdt i gang som planlagt idet det ble skiftet tannlege hver tredje måned. Til tross for store problemer med stabil strømforsyning var en pr. 1. juli 1948 praktisk talt á jour med barnebehandlingen i Honningsvåg samtidig som man var kommet godt på vei i Hammerfest.
1. juli 1948 ble klinikkene, sammen med overskuddet av driften gjennom to år, overlevert til de respektive kommunene som gave. Som betingelse for å motta denne gaven stilte OTS som krav at kommunene skulle gå inn for en systematisk skoletannpleie. Og hermed ender et ærefult kapittel i Oslo tannlegenes historie.

Kilder:
NTFs Tidende 1945, OTS´ årsskrift 1946, 1947 og 1948
Johan Braadvig: Oslo tannlegeselskap 50 år (1949)
Edward B. Messelt: Oslo tannlegeselskap gjennom 100 år (1999)