Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, siste endring pr. 1.1.2018
 |
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, siste endring pr. 16.2.2018 Endringer fra forrige versjon er lagt med rødt |
RUNDSKRIV 1-7/2017, datert 16.2.2018:
Regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling for 2018 - revidert 16. februar 2018
Endringer i revidert utgave er skrevet med uthevet tekst på s. 2.
Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) skal bidra til å gi økonomisk trygghet for hele befolkningen ved blant annet å kompensere for særlige utgifter ved sykdom og skade. Kapittel 5 i loven omhandler stønad ved helsetjenester, herunder tannbehandling. Utgangspunktet er at den voksne del av befolkningen selv skal betale for behandling hos tannlege og tannpleier. Hensikten med folketrygdlovens regler om tannbehandling er å gi hel eller delvis støtte til grupper i befolkningen med særlige tannbehandlingsbehov. Trygderefusjon er begrenset til undersøkelse og behandling av sykdommer og skade.
Generelt om regelverk om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling
Forskrift 16. desember 2014 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom gir nærmere regler for når det skal ytes stønad. Forskriften inneholder overordnede vilkår som må være oppfylt for å få stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. I forskriften er Helsedirektoratet gitt myndighet til å gi utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer for når stønad skal ytes. Rundskriv til § 5-6 og § 5-6 a gir slike regler.
Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier er begrenset til takster for tannbehandling fastsatt av departementet i et eget takstdokument. Departementets takster består av honorartakst, refusjonstakst og egenandel. Utgifter som medlemmet har utover departementets fastsatte takster dekkes ikke av trygden. Dersom tannlegens eller tannpleierens priser er høyere enn de fastsatte takstene, må medlemmet betale det overskytende selv.
Takster fastsatt av departementet gjelder også for undersøkelse og behandling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-2 fjerde ledd, og for tannbehandling som er mottatt innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) i henhold til forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land.
Følgende endringer gjelder fra 1. januar 2018:
Endringer i regelverket
* Forskriften § 1, andre ledd; tallet 4 er fjernet, jf. også merknadene til pkt. 4. (revidert versjon 16. februar 2018).
* Avsnitt seks i merknadene til pkt. 4 er strøket (revidert versjon 16. februar 2018).
* Andre avsnitt og siste del av tredje setning i fjerde avsnitt i merknadene til pkt. 14 er strøket (revidert versjon 16. februar).
* Vilkårene for stønad etter forskriften § 1 pkt. 4 (s. 8-9), § 1 pkt. 7c (s. 10) og § 1 pkt. 8, b7 (s 11) er justert.
* Vilkårene for stønad etter forskriften § 1 pkt. 14 (s.14-15) er presisert:
Helfo har gjort en bred analyse av samtlige elektronisk innsendte krav på stønad etter pkt. 14 for perioden 2012- 2015, i alt om lag 88 000 innsendte krav. Analysen viser at det er innsendt krav for behandlinger som ikke er i samsvar med vilkårene for stønad etter § 1 pkt. 14. For å gjøre stønadsordningen mer forutsigbar for pasientene og for tannlegene, er det gjort presiseringer i vilkårene for stønad. Presiseringene vil også forenkle Helfo sine kontroller av innsendte krav.
Stønadsordningen etter pkt. 14 er i hovedsak en videreføring av en bidragsordning som gjaldt fram til og med 2007. Vilkårene for stønad er strenge. I høringsnotatet til forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege, som trådte i kraft 1. januar 2008, går det fram at revmatisme, lammelse, hjerneskade og alvorlig psykisk lidelse er eksempler på varige sykdommer/tilstander som har medført sterkt nedsatt evne til egenomsorg, dvs evne til selv å kunne ivareta det daglig munnstell/kroppsstell, og som omfattes av stønadsordningen.
Fra 2011 har Stortinget bevilget midler til etablering og oppbygging av tannhelsetilbud i regi av fylkeskommunene/de regionale odontologiske kompetansesentre til personer som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep, eller som har odontofobi. Bevilgninger til dette formål er begrunnet i anmodningsvedtak fra Stortinget i 2008, og med at pasienter med de omtalte lidelser eller tilstander ikke hadde særskilt stønad til tannbehandling fra folketrygden. I henhold til folketrygdloven § 5-1 yter ikke folketrygden stønad til tannbehandling etter lovens kapittel 5 i den utstrekning det offentlige yter sønad etter annen lovgivning. Dette innebærer at når tilbud til pasienter med odontofobi bygges opp i regi av fylkeskommunene, basert på Stortingets budsjettvedtak, yter ikke folketrygden stønad til tannbehandling for de samme lidelser.
Justeringer av takster mv
Takstene 304, 308, 421, 422, 702 og 703 er nedjustert som følge av Stortingets budsjettvedtak.
De øvrige takster er i hovedsak prisjustert med om lag 1,7 prosent i henhold til Stortingets budsjettvedtak.
Det er gjort endringer i merknadene til takst 9.
Tidsangivelsene i takstene 604a - 604d er fjernet, og det er gjort endringer i merknadene til disse takstene.
Eventuelle spørsmål om forståelse av regelverket og av takstsystemet kan rettes til Helsedirektoratet, avdeling for legemiddel- og tannhelserefusjon, eller til Helfo veiledning for helseaktører, telefon 815 70 070. Privatpersoner kan få veiledning på helsenorge.no eller ved å ringe 800HELSE: 800 43 573.
Med vennlig hilsen
Øystein Gjeset Ellingsen e.f., avdelingsdirektør
Kjell Røynesdal, spesialrådgiver
KAPITTEL I. GENERELLE BESTEMMELSER
§1. Stønadsberettiget undersøkelse og behandling
Etter folketrygdloven § 5-6 ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege ved følgende tilstander/tilfeller:
- Sjelden medisinsk tilstand
- Leppe-kjeve-ganespalte
- Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller hoderegionen for øvrig
- Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander
- Sykdommer og anomalier i munn og kjeve
- Periodontitt
- Tannutviklingsforstyrrelser
- Bittanomalier
- Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon
- Hyposalivasjon
- Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer
- Tannskade ved godkjent yrkesskade
- Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade
- Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne
- Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven
Etter folketrygdloven § 5-6 a ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av periodontitt utført av tannpleier i henhold til første ledd nr. 1, 4, 6 og 14. (Fjernet nr. 4)
Den enkelte tannlege eller tannpleier er ansvarlig for å vurdere hvorvidt et medlem har krav på stønad i medhold av folketrygdloven § 5-6 eller § 5-6 a. Tannlegen/tannpleieren skal videre vurdere om behandlingen er innenfor rammene av nødvendig og forsvarlig tannbehandling. Tannlegen/tannpleieren må kunne dokumentere sine vurderinger, og pasientjournalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige, jf. helsepersonelloven med tilhørende forskrifter.
Helsedirektoratet gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer om hvilke behandlinger og tilstander som omfattes av ordningen under § 1.
Det er et vilkår for stønad etter forskriften her at vedkommende er medlem i folketrygden, jf. folketrygdloven § 5-2.
§2. Særlige bestemmelser om takster, stønad og egenandel
Stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling som nevnt i § 1 ytes etter takster fastsatt av Helse-og omsorgsdepartementet. Stønad ytes etter honorartakst ved utgifter til undersøkelse og behandling etter § 1 nr.1–4, 7, deler av nr. 8 (svært stort behov), nr. 12, deler av nr. 13 (tannskade ved ulykke hos bruker som lider av sykdommer som kan gi fallskader), nr. 14 og nr. 15. Øvrige utgifter til behandling i henhold til § 1 dekkes etter refusjonstakstene.
Godkjente egenandeler for undersøkelse og behandling under § 1 nr. 5 og 6 inngår i egenandelstak 2-ordningen, jf. folketrygdloven § 5-3.
Utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege i helseforetak dekkes etter forskrift 19. desember 2007 nr. 1761 om utgifter til poliklinisk helsehjelp. Dersom behandlingen/undersøkelsen ikke dekkes etter forskrift 19. desember 2007 nr. 1761, kan det ytes stønad etter bestemmelsene i denne forskriften.
Utgifter til undersøkelse og behandling ut over honorartakster fastsatt av departementet, dekkes ikke.
§3. Tannlegens og tannpleierens kompetanse
Det ytes bare stønad hvis undersøkelsen eller behandlingen er utført av tannlege eller tannpleier som har rett til å utøve tannbehandling i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven), herunder tannlege eller tannpleier fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land § 16.
Ved undersøkelse og eventuell start av behandling ved kjeveortopedi må det foreligge henvisning fra annen tannlege eller tannpleier før behandling hos kjeveortoped kan starte. En henvisning for medlemmer omfattet av § 1 nr. 8, gruppe b) og c) gjelder i 24 måneder fra henvisningsdato. Behandlingen må utføres av kjeveortoped eller av tannlege under spesialistutdanning i kjeveortopedi. Dersom behandlingen utføres av tannlege under spesialistutdanning i kjeveortopedi må behandlingen utføres som en del av opplæringen. Dersom oppgaver delegeres til annet personell, jf. helsepersonelloven § 4 og § 5, forutsettes det at delegerte oppgaver utføres under kjeveortopedens ansvar, tilstedeværelse og fulle oppmerksomhet.
Utgifter til implantatforankret tannprotetisk behandling dekkes bare hvis den kirurgiske innsettingen av odontologiske implantater er utført av spesialist i oral kirurgi og oral medisin, spesialist i maxillofacial kirurgi, eller spesialist i periodonti. I tillegg må den protetiske delen av behandlingen være utført av spesialist i oral protetikk eller av tannlege med nødvendig kompetanse godkjent av Helsedirektoratet. Behandlingsoppgaver som krever spesialistkompetanse, eller særskilt kompetanse godkjent av Helsedirektoratet, kan ikke delegeres til annet helsepersonell når behandlingen kreves refundert i medhold av denne bestemmelsen.
Utgifter til kjeve- og ansiktsradiologiske undersøkelser ved bruk av CT/MR dekkes bare hvis undersøkelsene er utført av spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi.
§4. Stønad ved mislykket behandling
Behandler er ansvarlig både for behandlingen og for det tanntekniske arbeidet som det kreves stønad for. Dersom behandlingen mislykkes, og dette kan føres tilbake til behandler, er ikke ny behandling stønadsberettiget. Ved nytt behandlingsbehov som ikke kan føres tilbake til behandler, må ett av vilkårene i § 1 første ledd være oppfylt for at ny behandling skal være stønadsberettiget. Vilkårene må være oppfylt på tidspunktet for utføring av den nye behandlingen.
§5. Stønadskravet
Ved krav om stønad til tannbehandling må medlemmet dokumentere utgifter til behandling med original og kvittert regning fra tannlege eller tannpleier. Regningen må foruten diagnose, takstnummer og dato for de utførte behandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre stønadskravet.
Har tannlege eller tannpleier inngått avtale om direkte oppgjør, jf. folketrygdloven § 22-2, skal stønaden utbetales direkte til denne. Den delen av honoraret som dekkes gjennom direkte oppgjør kan ikke belastes medlemmet. Rutiner og retningslinjer for fremsetting av stønadskravet fremgår av gjeldende regelverk og inngått oppgjørsavtale.
Stønadskravene må fremsettes i henhold til de regler og takster som gjelder på det tidspunktet behandlingen utføres. Påbegynt behandling kan sluttføres selv om regelverket endres underveis i behandlingen. Planlagt behandling regnes ikke som påbegynt behandling.
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, fastsetter nærmere regler og rutiner for elektronisk innsending av stønadskrav.
KAPITTEL II. TILSKUDD TIL FELLESFORMÅL
§6. Tilskudd til fellesformål
Til Sykehjelpsordningen for tannleger og til Den norske tannlegeforenings fond til videre- og etterutdanning av tannleger yter folketrygden tilskudd svarende til henholdsvis 0,86 prosent og 0,14 prosent av de utgifter folketrygden har til undersøkelse og behandling hos tannlege etter denne forskriften.
Tilskuddet utbetales av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer til Den norske tannlegeforening med et beløp hver måned og med endelig avregning ved årets utgang.
Vedtektene for fondet godkjennes av Helse- og omsorgsdepartementet.
KAPITTEL III. IKRAFTTREDELSE
§ 7. Ikrafttredelse
Forskriften, trer i kraft 1. januar 2015. Samtidig oppheves forskrift 16. desember 2013 nr. 1518 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom.
Rundskriv til § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 – Undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade
Utarbeidet av Helsedirektoratet, gjeldende fra 1. januar 2018 - merknader til pkt. 4 og 14 i § 1 første ledd er endret i revidert versjon fra 19. februar 2018.
I GENERELL INFORMASJON
Innledning
Helse- og omsorgsdepartementet har, med hjemmel i folketrygdloven § 5-6 § 5-6 a og § 5-25, gitt forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom. I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet fastsatt takster for de undersøkelser og behandlinger som det gis stønad til etter disse bestemmelsene.
Dette rundskrivet inneholder utfyllende bestemmelser til de ulike paragrafene i forskriften, og gir en nærmere beskrivelse av de tilstander og tilfeller som er stønadsberettigede.
Formål
Hovedregelen er at personer over 20 år selv betaler for tannbehandlingen de har behov for. Formålet med bestemmelsene i folketrygdloven § 5-6 og § 5-6 a er å gi bestemte grupper, ut over dem som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven § 1-3, hel eller delvis stønad til utgifter til tannbehandling. Disse tilstandene og tilfellene er listet opp i forskriften § 1.
Etter folketrygdloven § 5-6 og § 5-6 a gis det i hovedsak ikke stønad til forebyggende behandling, tannrensing og kariesbehandling eller behandling av kariessykdommens følgetilstander mv. Dette gjelder likevel ikke i de tilfeller kariessykdom er et resultat av bakenforliggende sykdom eller behandlingen av denne. Tannteknisk arbeid som ikke er forordnet av tannlege omfattes heller ikke etter denne bestemmelse.
Lovgivning om godtgjørelse av utgifter til tannbehandling
Offentlig finansiert tannbehandling ytes i henhold til følgende lover:
Lov om tannhelsetjenesten av 3. juni nr. 54 1983
Lov om folketrygd av 28. februar nr. 19 1997 § 5-24
Lov om krigspensjonering for sivilpersoner mv. av 13. desember nr. 22 1946
Lov om krigspensjonering for militærpersoner av 13. desember nr. 21 1946
Tilleggslov om krigspensjonering av 22. mars nr. 2 1968
I den utstrekning det offentlige yter stønad etter annen lovgivning, ytes det ikke stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. folketrygdloven § 5-1. Dersom bestemmelsene i § 5-6 eller § 5-6 a gir bedre dekning av nødvendige utgifter til tannbehandling enn annen lovgivning kan differansen i enkelte tilfeller dekkes av folketrygden etter takster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Personer som har rett til vederlagsfri tannbehandling etter annen lovgivning vil ikke motta stønad i medhold av folketrygdloven § 5-6 eller § 5-6 a. Behandler må forvisse seg om at bruker ikke har rettigheter etter annen lovgivning før det fremmes refusjonskrav.
Rettigheter for 19- og 20-åringer
Vederlagsforskriften (forskrift 24. mai 1984 nr. 1268) gir nærmere bestemmelser om betaling av vederlag for personer som mottar tannhelsehjelp i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. I hht § 3 første ledd skal ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret ikke betale større vederlag enn 25 pst av departementets fastsatte takster, inkludert eventuelle utgifter til tanntekniske arbeider. Etter § 3 andre ledd kan fylkeskommunen ta fullt vederlag etter honorartakster fastsatt av departementet for 19- og 20-åringer som fyller vilkårene for stønad etter folketrygdloven §§ 5-6 og 5-6 a eller § 5-25 med tilhørende forskrift og rundskriv. Fylkeskommunen skal imidlertid påse at vederlaget som kreves av 19- og 20-åringer uansett ikke utgjør et beløp som er høyere enn 25 pst. av departementets fastsatte takster, når stønaden etter folketrygdloven er hensyntatt.
Fylkeskommunen er ansvarlig for at krav etter folketrygdloven §§ 5-6 og 5-6 a eller § 5-25 blir fremsatt overfor Helfo, enten på vegne av pasienten, eller på bakgrunn av avtalen om direkte oppgjør.
For 19- og 20 åringer med rettigheter etter folketrygdlovens § 5-6, og som er henvist til behandling hos annen behandlingsinstans enn den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, er det behandlende instans som fremsetter kravet om refusjon fra folketrygden til Helfo. Eventuelle mellomlegg blir et oppgjør mellom fylkeskommunen og behandler.
Fristen for å sette frem krav om stønad regnes seks måneder fra den datoen hver enkelt undersøkelse eller behandling ble foretatt.
Avslag på krav om stønad kan påklages. Alle klager rettes til den enhet som fattet det vedtaket som ønskes klagebehandlet, jf. folketrygdloven § 21–12 og forvaltningsloven § 32. Helseklage er klageinstans for vedtak fattet av Helfo. Klage sendes Helfo, som forbereder saken for oversendelse til klageinstansen.
Klageinstansens vedtak kan ankes til Trygderetten.
II UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG NÆRMERE RETNINGSLINJER TIL FORSKRIFTEN
Helsedirektoratet er i forskrift gitt hjemmel til å fastsette utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer, jf. forskriften § 1 nest siste ledd.
Merknad til § 1 Stønadsberettiget undersøkelse og behandling
Folketrygdloven hjemler kun stønad til nødvendig og forsvarlig tannbehandling. I de tilfeller der behovet for tannbehandling kan avhjelpes med ukomplisert behandling skal denne behandlingsformen benyttes fremfor dyrere og/eller mer kompliserte behandlingsformer. Behandler må kunne dokumentere sine vurderinger med hensyn til rettigheter og pasientjournalen skal inneholde alle de opplysninger som er relevante og nødvendige.
Hvis det oppstår tvil om diagnose og behandling må tannpleier eller tannlege være sitt ansvar bevisst, og innhente råd fra andre eller henvise til behandler med nødvendig kompetanse.
Stønad til kjeveortopedisk behandling ved bittanomalier ytes etter forskriften § 1 punkt 8. I tillegg kan det, etter fylte 18 år ytes stønad til kjeveortopedisk behandling etter forskriften § 1 punkt 6b, 7c, 12 og 13.
Forebyggende behandling (takst 101) kan kun benyttes ved forskriften punkt 1, 4 og 14. Etter § 5-6 a kan også tannpleier benytte denne taksten ved punktene 1,4 og 14.
Etter folketrygdloven § 5-6 ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege for følgende tilstander/tilfeller:
1 Sjelden medisinsk tilstand
Med sjeldne medisinske tilstander menes enkeltdiagnoser som forekommer i antall opp til 1:10 000 individer eller totalt ca. 500 personer i Norge. Det er et krav at den sjeldne medisinske tilstanden er varig.
De til enhver tid gjeldende tilstander som er omfattet fremgår av listen for sjeldne medisinske tilstander (SMT-listen). Listen er delt i to, A-listen og B-listen. Listene er uttømmende.
Hvis en person har en diagnose som står på A-listen, har vedkommende krav på stønad til nødvendig tannbehandling.
Eventuell stønad til kjeveortopedisk behandling ytes etter § 1 pkt 8 hvis ikke vilkårene etter § 1 pkt 6b, 7c, 12 eller 13 er oppfylt.
Før oppstart av stønadsberettiget behandling av personer med en diagnose som er oppført på B-listen, er det en forutsetning at tannlegen i det enkelte tilfellet har konkludert med at tilstanden eller behandlingen av denne har ført til økt behov for tannbehandling.
Helsedirektoratet oppdaterer SMT-listene ved behov. Dette innebærer at tilstander kan tas inn og ut, vurdert i henhold til ovennevnte retningslinjer. Endringer vil bli angitt med virkningsdato for endringen. Ønsker om å inkludere andre tilstander enn de som er angitt i listene, forelegges Helsedirektoratet til avgjørelse. For tilstander som fjernes fra listen, ytes det stønad til behandling som er påbegynt innen seks måneder etter at tilstanden er fjernet.
Etter folketrygdloven § 5-6 a ytes det også stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av marginal periodontitt utført av tannpleier, jf. forskriften § 1 andre ledd.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
2 Leppe-kjeve-ganespalte
Det ytes stønad til tannbehandling som har direkte relasjon til leppe-kjeve-ganespalte. Ved behandling utført av tannlege utenfor sykehus er det en forutsetning at bruker er henvist fra sentraliserte LKG-team.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
3 Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig
Dette inkluderer krefttilstander og lokalt aggressive tilstander (som store kjevecyster over et område som omfatter/tilsvarer mer enn 1 tann, benigne svulster og osteomyelitt) og som direkte påvirker munnhulen/kjevene. Apikal periodontitt eller avgrenset cyste rundt tannrot/-krone omfattes ikke av denne bestemmelsen.
I tillegg til diagnose som nevnt over, må sykdommen eller behandlingen av denne ha ført til behov for tannbehandling.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
4 Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander
Etter denne bestemmelsen kan det gis stønad til nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munn/kjever/tenner kan innebære en alvorlig og livstruende risiko for en person, og der risikoen har sammenheng med personens medisinske tilstand og behandling.
Personens tilstand og risikovurdering skal være dokumentert skriftlig ved erklæring fra lege/sykehusavdeling før den infeksjonsforebyggende tannbehandlingen starter.
Tannlegen/tannpleier er ansvarlig for at den tannbehandling som det gis stønad for, er en behandling som hindrer infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munnhulen, (og som kan innebære en alvorlig og livstruende risiko for personen).
Det kan da ytes stønad ved følgende medisinske tilstander og behandlinger:
- hjerteoperasjon
- dialysebehandling
- organtransplantasjon og ved etterfølgende immunsuppressiv behandling
- beinmargstransplantasjon
- stamcellebehandling
- høydose cellegiftbehandling
- HIV/AIDS
- kreftpasienter med skjellettmetastaser i forbindelse med behandling av benmodulerende medikamenter
- strålebehandling mot kjevene ved kreftsykdom og/eller ved etablert medikamentassosiert kjeveosteonekrose
Som hovedregel gis ikke stønad til generell rehabilitering av tannsettet. Unntak er tilfeller der tenner må fjernes som ledd i den infeksjonsforebyggende behandlingen. I slike unntakstilfeller dekkes også utgifter til nødvendig rehabilitering.
FJERNET:
Etter folketrygdloven § 5-6 a ytes det også stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av marginal periodontitt utført av tannpleier, jf. forskriften § 1 andre ledd, der infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munnhulen kan innebære en alvorlig og livstruende risiko for pasienten.
Behandling av marginal periodontitt omfattes ikke av dette punktet. Behandling av marginal periodontitt for personer med rett til stønad etter pkt. 4, dekkes etter takster under pkt. 6 a.
Øvrige utgifter dekkes etter honorartakstene.
5 Sykdommer og anomalier i munn og kjeve
Denne bestemmelsen omfatter kun behandling som utføres på kirurgisk og/eller oralmedisinsk indikasjon. Det ytes ikke stønad til behandling av karies og periodontale sykdommer etter denne bestemmelsen.
Etter denne bestemmelsen ytes det stønad kun etter takstene 403–418 og 420. Takstene i takstgruppe A, H og I kan brukes i tillegg.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene, og godkjente egenandeler inngår i egenandelstak 2-ordningen.
Stønad til behandling ved temporomandibulær dysfunksjon ytes etter takst 705 og injeksjon i kjeveledd etter takst 706.
6 Periodontitt
Det ytes stønad ved:
a) Behandling av marginal periodontitt og periimplantitt
Stønad ytes ved systematisk behandling av marginal periodontitt/periimplantitt som tar sikte på å oppnå infeksjonskontroll. Behandlingen må være målrettet og faglig strukturert. Etter denne bestemmelsen ytes ikke stønad til forebyggende tiltak som rutinemessig tannrens eller til behandling av gingivitt.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene under takstene 501–505. Takster i takstgruppe A, H og I kan brukes i tillegg.
Takst 501 kan benyttes inntil 14 ganger per kalenderår. I tillegg kan taksten benyttes i kombinasjon med takst 502.
Etter folketrygdloven § 5-6 a ytes det også stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av marginal periodontitt utført av tannpleier, jf. forskriften § 1 andre ledd.
Godkjente egenandeler inngår i egenandelstak 2-ordningen
b) Rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt
Før rehabilitering kan påbegynnes, skal det utarbeides en behandlingsplan og en plan for oppfølging av rehabiliteringen. Planene skal journalføres. Av journalen skal det også fremgå hvorfor aktuell(e) tann/tenner ekstraheres og ikke behandles for marginal periodontitt.
Tannlegen som er ansvarlig for gjennomføring av behandlingen har ansvar for å utarbeide en
behandlingsplan. Tannlegen som skal ha ansvar for oppfølging etter utført rehabilitering, skal utarbeide oppfølgingsplanen.
Stønad ytes i de tilfeller hvor tann/tenner er tapt etter 1. mai 2002 som følge av marginal periodontitt. Årsaken til tanntapet må dokumenteres.
Munnhulen må være sanert for oralpatologiske tilstander, herunder marginal periodontitt, før implantat settes inn.
Som hovedregel refunderes ikke utgifter til rehabilitering for tapte tenner bakenfor premolar (eller femte tann i tannrekken). Nødvendig unntak skal begrunnes og dokumenteres.
Det ytes stønad til kun én rehabilitering per tapt tann forårsaket av marginal periodontitt. Det kan gjøres unntak fra denne hovedregelen dersom protetisk erstatning og/eller implantat må fjernes/gjøres om som følge av at flere tenner må trekkes på grunn av marginal periodontitt. I disse tilfellene kan det gis stønad til hel- eller delprotese. Blir de tapte tenner erstattet med fast protetikk, ytes det kun stønad for de tapte tenner som det tidligere ikke er gitt stønad for.
Utgiftene dekkes etter takstene 509–517. Takstene 1–5 (undersøkelse og etterkontroll) kan brukes i tillegg. Takstene 808– 810 kan brukes av spesialist i kjeve- og ansiktsradiolog, som står ansvarlig for billedtaking og tolkning av bilder.
Etter denne bestemmelsen ytes det ikke stønad for kirurgisk behandling etter takstene 421–423.
Takst 401/402 kan benyttes i forbindelse med takst 514, det vil si når man etter § 5-6, pkt 6b, har til hensikt å erstatte tapte tenner med implantat etter takst 514
7 Tannutviklingsforstyrrelser
Det ytes stønad til behandling av følgende tannutviklingsforstyrrelser:
- Amelogenesis imperfekta (ufullstendig emaljedannelse)
- Dentinogenesis imperfekta (ufullstendig tannbensdannelse)
- Tannagenesi (medfødt manglende tannanlegg)
- Alvorlig dentindysplasi (meget korte tannrøtter)
- Alvorlig mineraliseringsforstyrrelse og/eller morfologiske utviklingsforstyrrelser
- Tannluker på grunn av retinerte fortenner, hjørnetenner og premolarer
Det ytes kun stønad til behandling av tannutviklingsforstyrrelser som er av vesentlig betydning for funksjon og estetikk.
Behandlingsbehovet må ha direkte sammenheng med utviklingsforstyrrelsen.
Til pkt. c): Det ytes ikke stønad til dekning av utgifter til behandling av agenesi av 1. og/eller 2. premolar. Unntatt er ved agenesier ved flere enn to premolarer hos samme person.
Ved behandling av personer med oligodonti (medfødt mangel av 6 eller flere permanente tenner) kan takst 316 benyttes.
I de tilfeller det ytes stønad ved tannagenesi (punkt 7c) kan det for personer over 20 år ytes stønad til kjeveortopedisk behandling, når slik behandling alene eller i kombinasjon med protetisk behandling gir et tilfredsstillende behandlingsresultat.
Utgifter til den kjeveortopediske delen av behandlingen dekkes med 75 prosent etter honorartakstene.
Ved retensjon av tann/tenner ytes stønad til behandling som har til hensikt å erstatte disse tennene protetisk. Det er en forutsetning at det ikke er mulig å føre tennene frem kjeveortopedisk.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
8 Bittanomalier
I dette punktet omhandles kun bittanomalier som kan behandles kjeveortopedisk.
De bittanomalier som er stønadsberettiget, er delt opp i tre grupper. Opplistingen i gruppene gir en uttømmende oversikt over de tilfeller der det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling ved bittanomalier. Avhengig av diagnose vil hver enkelt bruker bli definert å tilhøre henholdsvis gruppe a, b eller c. Gruppen er bestemmende for prosentsatsen det ytes stønad i henhold til.
- Gruppe a: 100 prosent dekning etter honorartakstene
- Gruppe b: 75 prosent dekning etter honorartakstene
- Gruppe c: 40 prosent dekning etter honorartakstene
Ved tilstander som er nevnt under bokstavene b og c må behandlingen være påbegynt senest det året bruker fyller 20 år.
a) Svært stort behov
- Leppe-kjeve-ganespalte
- Medfødt og ervervet craniofacial lidelse
- Bittavvik som er så alvorlig at bruker må ha ortognatisk-kirurgisk behandling
Det er en forutsetning at tilfredsstillende behandlingsresultat kun kan oppnås gjennom kombinasjonsbehandling.
Nødvendig bittrehabilitering for å stabilisere behandlingsresultatet ved ortognatisk kirurgi kan også dekkes når tenner mangler, uavhengig av årsaken til tanntapet.
Utgiftene dekkes med 100 prosent etter honorartakstene.
b) Stort behov
- Horisontalt overbitt som er 9 mm eller mer
Det horisontale overbitt måles fra incisalkanten på den mest prominente overkjeveincisiv langs okklusjonsplanet til labialflaten av motsvarende underkjeveincisiv.
2. Enkeltsidig kryss- eller saksebitt som omfatter tre eller flere tannpar og medfører tvangsføring og/eller asymmetrier
I blandingstannsett kan denne gruppeplassering benyttes selv om ikke mange nok permanente tenner er frembrutt til at det kan registreres kryss- eller saksebitt på tre tannpar. Det må imidlertid være overveiende sannsynlig at tre eller flere permanente tenner vil eruptere i kryss-/saksebitt uten tidligbehandling. Kravet til tvangsføring opprettholdes.
3. Åpent bitt hvor det kun er okklusjonskontakt på molarene
Dersom premolarene ikke er fullt frembrutt, forutsettes det at disse overveiende sannsynlig ikke vil kunne nå okklusjonskontakt uten behandling. Utgangspunktet er okklusjon bare på de permanente molarer. Dersom det er kontakt mellom melkemolarer kvalifiserer dette ikke til gruppe b.
4. Retinerte fortenner, hjørnetenner og premolarer hvor det er nødvendig med aktiv fremføring
Dette gjelder tenner som ikke bryter frem til normal frembruddstid og som trenger aktiv fremføring.
5. Underbitt som omfatter alle fire incisiver med eller uten tvangsføring
Inverterte sentraler, der en må regne det som sikkert at også lateralene vil bli invertert, anses som likeverdig avvik. Det samme gjelder kant-i-kantbitt av alle fire incisiver.
6. Agenesi eller tanntap i fronten (fortenner og hjørnetenner)
En tann i fronten som ikke kan trekkes frem, anses likeverdig med tanntap i fronten.
7. Dypt bitt med buccal eller palatinal påbitning av slimhinnen med to eller flere tenner.
Påbitingen må være palatinal for antagonistens anatomiske kroner (slik at det senere ikke blir kontakt med cingulum). Påbiting av gingiva som dekker cingulum, eller kontakt med papilla incisiva alene, kvalifiserer ikke for gruppering under dette punkt.
8. Dobbeltsidig saksebitt som omfatter to eller flere tannpar på hver side
9. Agenesi av to eller flere tenner i samme sidesegment, 3. molarer (visdomstenner) unntatt
10. Agenesi av enkelttenner i sidesegmentene (dersom luker lukkes) og hypoplastisk molar
Utgiftene dekkes med 75 prosent etter honorartakstene.
c) Klart behov
- Horisontalt overbitt fra 6–9 mm
- Åpent bitt som omfatter tre eller flere tannpar
Er det åpne bittet lokalisert i fronten, skal det vertikale overbittet være negativt. For laterale åpne bitt gjelder samme regler som for punkt b-3.
Inverteringer i fronten (fortenner og hjørnetenner)
Dypt bitt uten tannkontakt, eller med påbiting av den gingivale 1/4 av overkjevens lingualflater
Diastema mediale som er 3 mm eller større eller markert generelt plassoverskudd i fronten (angis i
mm)
Med markert plassoverskudd for stønadsberettiget ytelse forstås minst 6 mm.
Stor plassmangel i fronten som er 4 mm eller mer og kontaktbrudd mellom enkelttenner på minst 2
mm
Med fronten menes fortenner og hjørnetenner.
Utgiftene dekkes med 40 prosent etter honorartakstene.
Generelle merknader
Stønad til undersøkelse før oppstart av kjeveortopedisk behandling (inkludert nødvendige laboratorieprøver
og røntgenundersøkelser) ytes etter honorartakst for gruppe a og etter refusjonstakst for gruppene b og c.
Henvisning til kjeveortoped
Det er en forutsetning for stønad at det foreligger fyldestgjørende henvisning fra tannpleier eller fra annen tannlege. En henvisning for personer omfattet av gruppene b) og c), gjelder 24 måneder fra henvisningsdato. I de tilfeller det er behov for en ny vurdering av behandlingsbehovet, må det foreligge ny henvisning, jf. forskriften § 3 andre ledd.
Utvidet stønad av utgifter til kjeveortopedisk behandling
Ordningen med utvidet stønad til utgifter til kjeveortopedisk behandling gjelder familier der flere barn enn ett barn har behov for slik behandling. Moderasjonen gjelder fra det neste barnet (med behov for tannregulering) og de påfølgende søsken.
I familier med to eller flere søsken med behov for kjeveortopedisk behandling av bittavvik under gruppe b eller c, økes stønaden i gruppe b fra 75 prosent til 90 prosent og i gruppe c fra 40 prosent til 60 prosent fra og med det andre barnet. For at utvidet stønad fra og med det neste barnet skal gjelde, er det et vilkår at det kan dokumenteres at behandlingen av det første barnet har påført familien faktiske utgifter.
Med faktiske utgifter forstås i denne sammenheng differansen mellom honorartakst og det beløp som tidligere er refundert for stønadsberettiget kjeveortopedisk behandling. Der familien har betalt et mellomlegg i form av differansen mellom honorartakstene og tannlegens pris, regnes ikke denne differansen som en faktisk utgift jf. forskrift § 2 siste ledd.
Ved samlivsbrudd omfattes den av foreldrene som har retten til barnetrygden for de aktuelle søsken av ordningen om søskenmoderasjon. Der de aktuelle søsken har halvsøsken, er det et vilkår at barnetrygden for de aktuelle søsken utbetales til søsknenes felles mor/far.
Der ett/flere søsken er adoptert, omfattes barnet/barna av ordningen fra tidspunktet for adopsjonsbevillingen. Som dokumentasjon på bosted godtas blant annet utskrift fra folkeregisteret. Ved avtale om delt bosted, jf. barnelova § 36, vil avtalen mellom foreldrene være nødvendig tilleggsdokumentasjon for å oppnå søskenmoderasjon.
9 Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon
Tilstanden må være grav for å være stønadsberettiget. Med grav patologisk attrisjon/erosjon menes tilstander som vil være av vesentlig betydning for funksjon og estetikk. Behandler skal i journalen dokumentere at medført skade har gitt vesentlig forringelse av tannhelsen. Før stønadsberettiget behandling påbegynnes, skal tilstandens alvorlighetsgrad og medførte skader dokumenteres.
Stønad gis også ved tilsvarende grav patologisk slitasje av kroner og/eller innlegg.
Behandlingen skal planlegges ut fra sykdomsaktivitet, langtidsprognose og være mest mulig vevsbesparende der behandling med plastisk materiale er førstevalg. Dersom kroneterapi anses nødvendig skal begrunnelse for valget journalføres. Det skal dokumenteres at kroneterapi vil føre til en vesentlig funksjonsforbedring sammenliknet med annen behandling.
Det gis ikke stønad til protetisk behandling for tapte tenner med unntak for tap av tenner på grunn av rotfrakturer som følge av attrisjon.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.
10 Hyposalivasjon
Det ytes stønad til tannbehandling i de tilfeller der behandler kan påvise at hyposalivasjon har medført økt kariesaktivitet, og at dette har ført til skade på tenner med vesentlig forringelse av tannhelsen.
Stønad ytes kun i de tilfeller der det foreligger dokumentasjon på hyposalivasjon over tid, minimum ett år.
Legemidler er den vanligste årsaken til munntørrhet. Bruk av legemiddel som potensielt kan gi munntørrhet er imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å få stønad etter denne bestemmelsen. Hyposalivasjon skal dokumenteres i journal ved kliniske funn som underbygger at personen har tilstanden, og at dette har medført økt kariesaktivitet.
Unntak fra observasjonstiden på ett år kan gjøres der det foreligger svært forhøyet kariesaktivitet og dersom verdiene for ustimulert saliva er < 0,10 ml/min og for stimulert saliva er < 0,70 ml/min.
Stønad ytes fortrinnsvis til konserverende tannbehandling for påførte kariesskader. Dersom kroneterapi anses nødvendig, skal begrunnelse for valget journalføres. Det skal dokumenteres at kroneterapi vil føre til en vesentlig funksjonsforbedring sammenliknet med annen behandling.
Dersom tenner går tapt kan også utgifter til protetisk behandling for de tapte tennene dekkes. Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene
11 Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer
Det ytes ikke stønad til generell utskifting av tannrestaureringer etter denne bestemmelsen.
Det ytes stønad til:
- Utskifting av tannrestaureringer og avtakbare proteser ved kontaktlesjoner i munnslimhinnen
Det ytes ikke stønad på grunn av lesjoner som skyldes mekanisk irritasjon.
Stønad begrenses til utskifting av restaureringer/proteser som har direkte kontakt med slimhinnelesjonen.
Tannlegen må kunne dokumentere at munnslimhinnelesjonen mest sannsynlig ikke opptrer som følge av bakenforliggende sykdom.
- Utskifting av tannrestaureringer og avtakbare proteser ved objektive allergiske betingede hudlesjoner/slimhinnelesjoner forårsaket av eksisterende tannlegearbeider når lesjonene opptrer utenfor kontaktområde (fjernreaksjoner)
Allergi mot det aktuelle materiale skal dokumenteres ved erklæring fra spesialist i hudsykdommer. Det er et vilkår at behandlende tannlege velger alternativt materiale etter samråd med hudspesialist.
Det er også et vilkår at det rapporteres til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved utfylling og
innsending av skjema «Rapportering av uønskede reaksjoner/bivirkninger hos brukere i forbindelse med odontologiske materialer», jfr. takst 10.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.
12 Tannskader ved godkjent yrkesskade
Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden før ulykken fant sted. Tidligere skader og defekter som ikke har sammenheng med yrkesskaden er ikke stønadsberettiget etter denne bestemmelsen.
Tannlegen skal dokumentere at yrkesskaden er godkjent av NAV.
Det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling når slik behandling alene eller i kombinasjon med protetisk behandling gir et tilfredsstillende resultat.
Med full godtgjørelse ved yrkesskade/yrkessykdom forstås stønad etter honorartakster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.
13 Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade
Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden før ulykken fant sted. Tidligere skader og defekter som ikke har sammenheng med ulykken er ikke stønadsberettiget etter denne bestemmelsen.
Det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling når slik behandling alene eller i kombinasjon med protetisk behandling gir et tilfredsstillende resultat.
- Omfattende tannskade ved ulykke
Stønad ytes til behandling av tannskader som er av vesentlig betydning for funksjon og estetikk.
Det gis stønad som en engangsytelse når behandlingen er påbegynt innen ett år etter at ulykken fant sted. Unntak fra ettårsregelen kan gjøres der første gangs behandling ble foretatt innen utløpet av det året bruker fyller 20 år.
Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.
- Traumatiske tannskader hos bruker som lider av sykdommer som kan gi fallskader
Bestemmelsen omfatter skader oppstått under anfall og ved rebehandling av tidligere skade. Dette må dokumenteres.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
14 Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne
Det ytes stønad til dekning av utgifter til tannbehandling til personer som på undersøkelses- og behandlingstidspunktet hos tannlege/tannpleier har sterkt nedsatt evne til egenomsorg på grunn av varig somatisk eller psykisk sykdom, og/eller varig nedsatt funksjonsevne.
FJERNET: Med sterkt nedsatt evne til egenomsorg menes her at personen på grunn av alvorlig nedsatte funksjonelle eller kognitive egenskaper må ha bistand fra andre personer for å utføre det daglige munnstell/kroppsstell.
Stønad gis kun i de tilfeller sykdommen eller tilstanden har ført til sterkt nedsatt evne til egenomsorg over tid, minimum ett år.
Skriftlig erklæring fra relevant lege eller psykolog skal foreligge før tannbehandling igangsettes. Erklæring skal dokumentere at personen har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne på tidspunktet for tannlegens/tannpleierens undersøkelse og behandling. Erklæringen må videre dokumentere hva slags diagnose / nedsatt funksjonsevne erklæringen gjelder FJERNET: og at den aktuelle lidelsen eller nedsatte funksjonsevnen har ført til at personen må ha bistand til det daglige munnstell/kroppsstell. Det må også framgå forventet varighet av sykdommen/den nedsatte funksjonsevnen. Innholdet i erklæringen må være tilstrekkelig til at tannlegen kan påvise hvordan konsekvenser av sykdommen/den nedsatte funksjonsevnen, påvirker pasientens tannhelse.
Før stønadsberettiget behandling igangsettes skal det foreligge dokumentasjon på at personen ikke får ytelser etter lov om tannhelsetjenesten.
Etter denne stønadsordningen ytes det ikke stønad til personer med "tannlegeskrekk" e.l. Personer som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep, og personer som har odontofobi, omfattes heller ikke av stønadsordningen. Disse gis tilbud om aktuell fobibehandling og tannbehandling av fylkeskommunene, finansiert over kapittel 770, post 70.
Personer med rusmiddelavhengighet som er under kommunal rusomsorg og som mottar tjenester etter helse-og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og c, og personer som mottar legemiddelassistert behandling (LAR), omfattes heller ikke av denne stønadsordningen. Disse gis tilbud om tannbehandling fra fylkeskommunene, finansiert gjennom de statlige rammeoverføringene til fylkeskommunene.
Stønad ytes fortrinnsvis til konserverende tannbehandling for påførte kariesskader som følge av sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne. Dersom kroneterapi anses nødvendig, skal begrunnelse for valget journalføres. Det skal dokumenteres at kroneterapi vil føre til en vesentlig funksjonsforbedring sammenliknet med annen behandling. Dersom tenner går/er gått tapt kan også utgifter til protetisk behandling dekkes.
Det skal journalføres og dokumenteres hvorfor tenner eventuelt går tapt/ikke kan beholdes. Begrunnet prognose for tenner/tannsett som følge av planlagt behandling skal journalføres.
Etter folketrygdloven § 5-6 a ytes det også stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av marginal periodontitt utført av tannpleier, jf. forskriften § 1 andre ledd.
Utgiftene dekkes etter honorartakstene.
15 Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven
Det ytes stønad til personer med helt tannløs underkjeve som på grunn av slag, allmennsykdommer, anatomi eller andre forhold ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende protese. Det ytes stønad til 2 implantater og en dekkprotese festet til disse implantatene.
Stønaden ytes til personer som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven eller som ikke fyller andre gjeldende vilkår for trygdens stønad til tannbehandling. Dersom stønadsretten er benyttet fullt ut etter for eksempel tilstand 6 (periodontitt), skal det som hovedregel ikke ytes ny stønad etter tilstand 15. Unntak er bare aktuelt hvis endringer i kjevekammen eller andre forhold gjør at pasienten ikke har nødvendig funksjon, slik at tidligere vurdert eller valgt løsning ikke vil fungere. Dette skal i så fall dokumenteres før behandling igangsettes.
Stønaden ytes etter takstene 424 og 320. Ved behov ytes også stønad etter takstene 419 og 423.
Til pasienter som faller inn under ovennevnte stønadsordning til protese i underkjeven, og som i tillegg er tannløs i overkjeven, ytes stønad til nødvendig ny protese i overkjeven etter takst 321. Det ytes ikke stønad til implantatforankring av protese i overkjeven.
Stønad til protese i overkjeven under dette punkt ytes etter honorartakst.
Stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av periodontitt utført av tannpleier
- 1 andre ledd innebærer at folketrygden yter stønad til undersøkelse og behandling av periodontitt (og periimplantitt) utført av tannpleier. Det fremgår under merknadene til § 1 ved hvilke sykdomstilstander mv stønadsordningen gjelder. I departementets fastsatte takster fremgår det hvilke takster som det ytes stønad etter ved undersøkelse og behandling av periodontitt hos tannpleier.
MERKNAD TIL § 2 SÆRLIGE BESTEMMELSER OM TAKSTER, STØNAD OG EGENANDEL
Godkjente egenandeler betalt ved undersøkelse og behandling omfattet av forskriften § 1 nr. 5 og 6 , omfattes av egenandelstak 2-ordningen. Takets størrelse vedtas av Stortinget. Vedtak om frikort egenandelstak 2 fattes av Helfo.
Utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak, godtgjøres etter regler i forskrift 19. desember 2007 nr. 1761 (forskrift om utgifter til poliklinisk helsehjelp). Oralkirurgisk behandling, inkludert innsetting av tannimplantater, inngår som en «aktivitet» i DRG-systemet, og er finansiert gjennom denne ordningen. Unntak er implantatbehandling ved rehabilitering etter marginal periodontitt. Hvis tannbehandling er finansiert etter nevnte forskrift, gis det ikke stønad hjemlet i ftrl § 5-6, jf. ftrl § 5-1 tredje ledd.
Stønad til dekning av utgifter til øvrig undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom utført i helseforetak, kan dekkes etter bestemmelsene i forskriften til ftrl § 5-6.
MERKNAD TIL § 3 TANNLEGENS OG TANNPLEIERENS KOMPETANSE
Tannlegen og tannpleieren må selv dokumentere sin kompetanse.
Når kjeveortopedisk behandling utføres av tannlege under spesialistutdanning i kjeveortopedi og under veiledning av spesialist i kjeveortopedi, skal spesialisten underskrive regningsskjema/stønadskrav. Spesialisten anses faglig hovedansvarlig overfor folketrygden, herunder for at krav om godtgjørelse er i samsvar med gjeldende regelverk og takstbestemmelser.
Stønad ved behandling hos kjeveortoped er betinget av en henvisning fra tannlege eller tannpleier. Med henvisning fra tannlege/tannpleier forstås en skriftlig henvisning på godkjent skjema. På henvisningsskjemaet må tannlege/tannpleier påføre hvilken stønadsberettiget tilstand de mener pasienten har, og alle funn må i tillegg journalføres.
For å få stønad etter folketrygdloven § 5-6 må den kirurgiske innsettingen av tannimplantat og den implantatbaserte protetiske behandlingen utføres av relevant spesialist eller av tannlege med godkjent kompetanse. De ansvarlige for gjennomføringen av behandlingen må sikre at bruker blir gitt nødvendig etterkontroll og oppfølging.
MERKNAD TIL § 5 STØNADSKRAVET
Stønadskravet må inneholde alle de opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere kravet. Det er utarbeidet egne skjemaer til dette formål (Helfo 05–06.20).
Det er utarbeidet mønsteravtale for direkte oppgjør med tannleger og med tannpleiere. Det er også utarbeidet egen mønsteravtale for direkte oppgjør med fylkeskommunene og med de odontologiske lærestedene. Avtalen om direkte oppgjør inngås mellom den enkelte tannlege/tannpleier/fylkeskommune/de odontologiske læresteder og Helfo. Krav om stønad fremsettes overfor Helfo i henhold til gjeldende regelverk og avtalen om direkte oppgjør, på skjema fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. Avtale som tannlege/tannpleier har med Helfo om direkte oppgjør er personlig, og når avtale er inngått, må tannlegen/tannpleieren legge denne til grunn for all innsending av krav til Helfo.
Privatpraktiserende tannlege kan ikke sende inn krav på vegne av tannpleier. Tannpleier plikter å sende inn egne refusjonskrav i henhold til Mønsteravtalen og vedlegg til Mønsteravtalen.
I de tilfeller bruker har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, og betaler vederlag for behandlingen, fremsettes stønadskrav etter § 5-6 og § 5-6 a som beskrevet over. Kravet fremsettes av fylkeskommunen ved direkte oppgjør eller av pasienten. Det samme gjelder i de tilfeller der folketrygdloven § 5-6 og § 5-6 a gir bedre dekning av utgiftene, og det er aktuelt å dekke differansen.
Det forutsettes at tannlege eller tannpleier har innhentet nødvendig dokumentasjon før stønadsberettiget behandling starter. Det vises til helsepersonelloven med tilhørende forskrifter. Der det er nødvendig av kontrollhensyn, vil Helfo be tannlege/tannpleier eller bruker om å fremlegge nødvendig dokumentasjon på at behandlingen var stønadsberettiget. Eksempel på hva som kan være aktuell dokumentasjon er legeerklæring, kopi av aktuelle deler av pasientjournalen, røntgenbilder, foto og prøvesvar.
Det fremgår av helsepersonelloven at den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger i en journal for den enkelte pasient. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal videre fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. Departementet har i forskrift 21. desember 2000 nr.1385 om pasientjournal (journalforskriften) gitt nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen. Journalen skal først og fremst være et redskap for å sikre at pasientene får forsvarlig helsehjelp, men journalen vil også kunne ha betydning i forbindelse med eventuelle tilsynssaker og erstatningssaker for feilbehandling.
Journalen skal inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige. Den skal blant annet inneholde foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, plan eller avtale om videre oppfølging. Når det settes i verk behandlingstiltak som fraviker gjeldende retningslinjer er det et særlig behov for å dokumentere hvorfor slik behandling er iverksatt. Av journalen skal det derfor fremgå at tiltaket fraviker retningslinjene og hvilke overveielser som har ledet frem til bruk av et slikt tiltak. Videre bør det fremgå av journalen at pasienten er gitt den informasjon som er nødvendig for å gi pasienten et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for å samtykke til eller avslå den aktuelle undersøkelse eller behandling.
Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.
Helfo kan avslå krav om stønad når stønadsretten ikke er dokumentert, og de kan også kreve tilbake utbetalt stønad i forbindelse med etterfølgende kontroll. God journalføring er også viktig ved henvisning av pasient til andre behandlere. Hvis undersøkelse, diagnostikk og behandling er godt beskrevet og dokumentert i journalen, kan det bidra til at man unngår dobbeltbehandling eller i verste fall feilbehandling. God journalføring øker pasientsikkerheten.
Takster for tannbehandling
Takstene gjelder fra 1. januar 2018.
INNLEDNING
Takstene beskriver de undersøkelser og behandlinger som det kan gis stønad til etter folketrygdloven § 5-6 og §5-6 a. Det er en forutsetning for å få stønad at pasienten har en tilstand eller sykdom etter vilkårene i forskriftens §1.
Fylkeskommunene kan beregne vederlag for hjelp i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-2, og forskrift gitt med hjemmel i tannhelsetjenesteloven §§ 2-2 og 6-5. Vederlagets størrelse beregnes etter departementets fastsatte honorartakster.
I forbindelse med hver takstgruppe er det i tillegg knyttet merknader som vil være avgjørende for riktig bruk av de ulike takstene.
De oppgitte takster er maksimaltakster, og det står tannlegen og tannpleieren fritt til å kreve et lavere beløp. Den enkelte takst omfatter forberedelse, behandling og journalføring i henhold til journalforskriften.
Honorartakst: Danner utgangspunktet for stønaden som ytes etter folketrygdlovens bestemmelser. I de tilfeller det er bestemt i rundskrivet (se hver enkelt tilstand/tilfelle/punkt), vil stønaden tilsvare honorartaksten. Stønaden vil også tilsvare honorartaksten i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel, og pasienten allerede har oppnådd frikort egenandelstak 2.
Honorartakst danner også utgangspunkt for fylkeskommunens beregning av vederlag etter tannhelsetjenesteloven §2-2 og forskrift gitt med hjemmel i §§ 2-2 og 6-5
Refusjonstakst: Det beløpet som refunderes etter folketrygdlovens bestemmelser, i de tilfeller det er bestemt i rundskrivet at stønad ytes etter refusjonstakst (se hver enkelt tilstand/tilfelle/punkt). Stønaden vil også tilsvare refusjonstaksten i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel, og pasienten ikke har oppnådd frikort egenandelstak 2.
Egenandel: Godkjent egenandel utgjør differansen mellom honorartakst og refusjonstakst, i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel. Se forskriften § 2 om dette. Dersom behandler tar lavere honorar enn departementets takster, skal likevel godkjent egenandel fra takstheftet innrapporteres i ordningen med automatisert frikort egenandelstak 2. Når det i taksttabellene ikke er fylt ut noe beløp i kolonnen for egenandel, betyr det at det ikke utløses godkjent egenandel for den aktuelle taksten, heller ikke ved de punktene (tilstandene) som er nevnt i forskriften § 2.
Mellomlegg: Det ytes ikke refusjon utover honorartakst fastsatt av departementet. Unntak er tanntekniske utgifter i særlige tilfeller og utgifter til vevsregenerasjon og til bentransplantasjon. Som følge av fri prissetting av tannhelsetjenester kan tannleges eller tannpleiers pris være høyere enn honorartakst. I slike tilfeller vil pasienten oppleve å måtte betale et beløp utover de fastsatte takster. Dette mellomlegget tilsvarer prisforskjellen mellom tannlegens/tannpleierens pris og fastsatt honorartakst for det utførte arbeidet.
Egenbetaling: Det beløpet som bruker samlet må betale for behandling hos tannlege eller tannpleier i de tilfeller behandlingen er omfattet av folketrygdlovens bestemmelser. Egenbetalingen er summen av mellomlegget og differansen mellom honorartakst og refusjonstakst, når det er bestemt i rundskrivet at stønad ytes etter refusjonstakst (herunder en eventuell godkjent egenandel, når pasienten ikke har frikort egenandelstak 2).
Tannlegen og tannpleieren skal gi bruker tilstrekkelig prisinformasjon i henhold til forskrift om prisopplysninger for varer og tjenester, fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Pasienten skal få informasjon om tannlegens/tannpleierens pris/honorar, om stønad fra folketrygden og om brukers egenbetaling (egenandel og mellomlegg).
Takster markert med * kan kun utløses av godkjente spesialister, jf. forskriften § 3.
- Generelle tjenester
| Takst | Tekst | Honorar | Refusjon | Egenandel |
| 1 | Undersøkelse og diagnostikk hos allmennpraktiserende tannlege og hos tannpleier | 555,– | 235,– | 320,– |
| *2 | Undersøkelse og diagnostikk hos spesialist | 795,– | 380,– | 415,– |
| *3 | Omfattende undersøkelse og diagnostikk hos spesialist | 1.165,– | 630,– | 535,– |
| 4 | Enkel etterkontroll etter kirurgiske inngrep, periodontal behandling og oralmedisinske undersøkelser | 225,– | 125,– | 100,– |
| 5 | Omfattende etterkontroll etter kirurgiske inngrep og oralmedisinske undersøkelser | 420,– | 245,– | 175,– |
| 6 | Lokal og regional anestesi | 105,– | 60,– | 45,– |
| 7 | Tilleggstakst for premedikasjon per os | 545,– | 260,– | 285,– |
| 8 | Tilleggstakst ved behandling under lystgassanalgesi | 775,– | 470,– | 305,– |
| 9 | Tilleggstakst ved behandling under narkose | 2.280,– | 1.470,– | 810,– |
| 10 | Rapportering til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. | – | 550,– | – |
Merknad til A. Generelle tjenester:
Takstene 1–9 kan kun anvendes ved undersøkelser mv. knyttet til behandlinger som det ytes stønad til etter forskriften § 1, med unntak av undersøkelser ved tilstander etter forskriften § 1 første ledd pkt 1 og 4. Ved punkt 1 og 4 kan det gis stønad etter takstene 1–3 uten at dette medfører videre behandling.
Takstene 1 og 2: Undersøkelse og diagnostikk
Takstene inkluderer alle nødvendige kliniske prosedyrer for anamnese og for å stille diagnose. Taksten omfatter
også eventuelt skriftlig terapiforslag, behandlingsplan og oppfølgingsplan, skriving av henvisninger og epikriser.
Ved henvisning fra allmenntannlege og fra tannpleier kan takst 2 benyttes av spesialist når undersøkelsen har til hensikt å vurdere behov for stønadsberettiget behandling, uavhengig av om behandlingen iverksettes eller ikke.
For behandling av marginal periodontitt, kan takst 1 eller 2 utløses 1 gang per år.
Takst 1 kan også benyttes av tannpleier ved undersøkelse og diagnostikk av sykdommen marginal periodontitt og/eller periimplantitt i henhold til forskriften § 1 andre ledd.
Takst 3: Omfattende undersøkelse og diagnostikk hos spesialist
Taksten kan brukes for tilfeller som krever en mer omfattende anamnese og klinisk undersøkelse/utredning, jf. merknadene til takst 1 og 2. Taksten inkluderer alle nødvendige prosedyrer for å stille diagnose. Taksten omfatter også arbeid knyttet til behandlingen uten at pasienten er til stede, slik som skriftlig terapiforslag, behandlingsplan og oppfølgingsplan, skriving av henvisninger, epikriser og eventuelle konsultasjoner per brev eller telefon.
Taksten kan også benyttes ved utredning, diagnostikk og rådgivning om behandlingsplan og oppfølgingsplan for stønadsberettiget tannbehandling, der behandlingen og oppfølgingen utføres av annen tannlege. Taksten kan utløses selv om det ikke igangsettes stønadsberettiget behandling.
Taksten kan benyttes av inntil tre spesialister ved interdisiplinære kliniske undersøkelser.
Taksten kan benyttes av godkjente spesialister, tannleger med godkjent videreutdanning i klinisk odontologi, og tannleger med godkjent utdanning i implantatprotetikk.
Taksten kan ikke brukes ved undersøkelse forut for oppstart av kjeveortopedisk behandling, med unntak av behandling omtalt i forskriften § 1 nr. 8, gruppe a.
Takst 3 kan ikke kombineres med takst 2.
Takst 4: Enkel etterkontroll
Taksten benyttes ved kontroll av tilheling, fjerning av sutur mv. ved etterkontroll av kirurgiske inngrep, periodontal
behandling og oralmedisinske undersøkelser.
Det ytes stønad til inntil to nødvendige etterkontroller etter takst 4 når etterkontrollen har sammenheng med behandling som er stønadsberettiget etter § 5-6. Taksten er basert på et tidsforbruk på inntil 10 minutter.
Taksten kan også benyttes av tannpleier ved etterkontroll etter periodontal behandling og – uavhengig av tilstand/tilfelle/punkt – ved fjerning av sutur (f.eks. ved punkt 5 ).
Takst 5: Omfattende etterkontroll
Taksten benyttes ved kontroll av tilheling, fjerning av sutur mv. ved etterkontroll av kirurgiske inngrep og oralmedisinske undersøkelser. Det ytes stønad til inntil fire nødvendige etterkontroller etter takst 5 for en og samme pasient, når etterkontrollen har sammenheng med behandling som er stønadsberettiget etter § 5-6. Taksten er basert på et tidsforbruk på mer enn 10 minutter.
Takst 6: Lokal og regional anestesi
Det ytes stønad til lokal og regional anestesi i forbindelse med behandling som er stønadsberettiget etter § 5-6 og §5-6 a.
Taksten skal dekke nødvendig anestesi ved injeksjon innenfor det aktuelle behandlingsområdet. Taksten kan kun brukes én gang i dette området for hver behandlingsseanse.
Taksten kan ikke brukes i kombinasjon med takstene 509–517.
Utgifter til anestesi ved pensling eller frysing dekkes ikke.
Taksten kan også benyttes av tannpleier i forbindelse med behandling av marginal periodontitt og/eller periimplantitt.
Takst 7: Tilleggstakst for premedikasjon per os
Taksten skal dekke ekstra kostnader knyttet til premedikasjon per os og som utføres i forbindelse med behandlinger som er stønadsberettiget etter § 5-6. Taksten kan brukes ved premedikasjon som har beroligende og/eller angstdempende formål.
Takst 8: Tilleggstakst ved lystgassanalgesi
Taksten skal dekke ekstra utgifter til lystgassanalgesi i forbindelse med behandling som er stønadsberettiget etter §5-6. Taksten omfatter den innledende fase, tiden brukeren er under analgesi og den avsluttende fase.
Takst 9: Tilleggstakst ved behandling under narkose
Taksten skal dekke ekstrautgifter til narkose i forbindelse med behandling som er stønadsberettiget etter § 5-6.
Takst 9 er en tidstakst, og gjelder for inntil en time pasienten er under behandling eller oppvåkning.Takst 9 kan repeteres 1 gang. Ytterligere repetisjoner skal begrunnes og journalføres, og dekkes med 50 pst av hhv honorartakst eller refusjonstakst.
Takst 10: Rapportering til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer
Det ytes stønad etter taksten ved utfylling og innsending av skjema «Rapportering av uønskede reaksjoner/bivirkninger hos brukere i forbindelse med odontologiske materialer», utarbeidet av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer.
- Forebyggende behandling
| Takst | Tekst | Honorar | Refusjon | Egenandel |
| 101 | Opplæring til egenomsorg og forebyggende behandling | 810,– | – | – |
Merknader til B. Forebyggende behandling:
Takst 101: Opplæring til egenomsorg og forebyggende behandling
Taksten kan kun benyttes i sammenheng med behandling av sjeldne medisinske tilstander, ved infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander, og ved behandling av personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne, jf. forskriften § 1 nr. 1, 4 og 14. Taksten kan benyttes ved disse punktene uten at det gjøres annen behandling.
Taksten kan også benyttes av tannpleier ved de opplistede lidelser/sykdommer.
Taksten omfatter informasjon om orale sykdommers årsak og utvikling, muligheter til forebyggende tiltak, informasjon om munnhygieniske hjelpemidler med nødvendig instruksjon samt motivering for egenomsorg.
Taksten omfatter fjerning av belegg, tannstein, fyllingsoverskudd m.m. og behandling med fluorpreparater og plaquehemmende medikamenter, og som ikke kommer inn under takst 501.
Taksten forutsetter et tidsforbruk på minimum 20 minutter.
Ved tidsbruk ut over 40 minutter kan taksten repeteres en gang per dag for samme person.
- Konserverende og endodontisk behandling
| Takst | Tekst | Honorar | Refusjon | Egenandel |
| 201 | Preparering og fylling, 1 flate (kl I,III,V) | 595,– | 490,– | – |
| 202 | Preparering og fylling, 2 flater | 985,– | 815,– | – |
| 203 | Preparering og fylling, 3 eller flere flater | 1.245,– | 1025,– | – |
| 204 | Midlertidig fylling/fiksering | 420,– | 345,– | – |
| 205 | Oppbygging av tannkrone i plastisk materiale | 1.730,– | 1.425,– | – |
| 206 | Stiftforankring i rotkanal ved fyllingsterapi | 540,– | 445,– | – |
| 207 | Non-operativ behandling av kariessykdom | 365,– | 305,– | – |
| 210 | Rotfylling av fortenner/hjørnetenner (tann 1 til 3) | 3.250,– | 2.670,– | – |
| 211 | Rotfylling av premolarer (tann 4 til 5) | 3.660,– | 3.015,– | – |
| 212 | Rotfylling av molarer (tann 6 til 8) | 4.630,– | 3.820,– | – |
Merknader til C. Konserverende behandling:
Takstene 201–203 og takst 205 innbefatter all behandling, til og med ferdig fylling. Honorar for provisorisk fylling som legges inn under behandlingens gang for å bli byttet ut med permanent fylling i senere seanse, debiteres ikke særskilt.
201: Preparering og fylling, 1 flate (kl I, III, V)
Taksten dekker fyllinger som omfatter hele fissursystemet på premolarer og molarer (også når fissuren strekker seg ned på bukkal- eller lingualflaten), samt øvrige enflatefyllinger av normal utstrekning.
Flere fyllinger i samme fissursystem regnes som én fylling.
Om en fylling i liten utstrekning strekker seg inn på en tilgrensende flate, debiteres bare for fylling over en flate.
Takst 204: Midlertidig fylling/fiksering
Taksten brukes ved spesielt dype fyllinger, hvor formålet er å observere utviklingen, eller ved fylling i diagnostisk øyemed (lokalisering av pulpitt). Se for øvrig de innledende kommentarene til gruppe C.
Taksten kan også benyttes ved fiksering av tenner i forbindelse med tanntraumer, jf. forskriften § 1 punkt 12 og 13.
Takst 205: Oppbygging av tannkrone i plastisk materiale
Taksten dekker utgifter til oppbygging av tannkrone for de tilfeller dette gjøres klinisk i plastisk materiale.
Takst 206: Stiftforankring i rotkanal ved fyllingsterapi
Taksten dekker utgifter til stiftforankring i rotkanal. Taksten kan kombineres med takst 203 og 205.
Takst 207: Non-operativ behandling av kariessykdom
Taksten dekker utgifter ved behandling av karies som ikke innebærer irreversibelt inngrep i tannemalje/dentin i form av fyllingsterapi og lignende.
Takst 210–212: Rotfylling
Takstene inkluderer nødvendig anestesi og røntgenbilder under og etter behandlingen, bruk av kofferdam, innlegg i kanal, midlertidig fylling og rotfylling, uavhengig av antall seanser. Takstene kan også brukes ved revisjon av gamle rotfyllinger.
Ortograd rotfylling som utføres i forbindelse med rotspissamputasjon i samme seanse, debiteres etter takst 408 eller 409.
- Protetisk behandling
| Takst | Tekst | Honorar | Refusjon | Egenandel |
| 301 | Gull-/porselensinnlegg, 1 flate | 2.395,– | 1.685,– | – |
| 302 | Gull-/porselensinnlegg, 2 flater | 3.960,– | 2.795,– | – |
| 303 | Gull-/porselensinnlegg, 3 flater og skallfasetter | 4.500,– | 3.175,– | – |
| 304 | Helkrone i gull og/eller ceram, porselensinnlegg 4 flater og mer | 4.800,– | 2.500,– | – |
| 305 | Resinsementert bro | 3.475,– | 2.440,– | – |
| 306 | Støpt konus eller rotkappe, inkludert stift og trykk-knappfeste for implantat dekkprotese | 2.375,– | 1.665,– | – |
| 307 | Mellom- og ekstensjonsledd ved broarbeid | 2.580,– | 1.815,– | – |
| *308 | Implantatbasert krone/pilar i bro, inkludert distanse | 9.400,– | 6.230,– | – |
| *309 | Mellom- og ekstensjonsledd ved implantatbasert broarbeid | 3.225,– | 2.270,– | – |
| 310 | Hel over- eller underkjeveprotese | 10.140,– | 7.190,– | – |
| 311 | Helsett | 16.730,– | 12.475,– | – |
| 312 | Partiell protese med støpt metallskjellett | 10.170,– | 7.370,– | – |
| 313 | Rebasering/reparasjon. Enkle trådklammerproteser | 2.420,– | 1.800,– | – |
| 314 | Dekkprotese | 15.690,– | 11.320,– | – |
| *315 | Stent ved behandling med tannimplantat | 955,– | 765,– | – |
| 316 | Tannteknisk arbeid ved avansert protetikk i særskilte tilfeller | Dekkes etter faktura |
– | – |
| *320 | Dekkprotese på 2 implantater ved tannløs underkjeve | 21.750,- | - | - |
| 321 | Hel overkjeveprotese | 10.140,- | - | - |
Merknader til D. Protetisk behandling:
Takstene for fast protetikk omfatter all behandling i forbindelse med fremstilling og fastsetting av krone- og broarbeider, inkludert forbehandling og etterkontroll.
Takstene omfatter også suprakonstruksjoner for orale implantater, teleskoperende broer og andre krone- og broarbeider.
Bruk av takstene 301–313 forutsetter at behandlingen omfatter tannteknisk arbeid, og utgifter til dette arbeidet er inkludert i takstene. Dersom tannteknisk arbeid ikke inngår i behandlingen, er arbeidet å betrakte som konserverende behandling. I slike tilfeller skal takstene 201–207 benyttes.
Tannlegen er ansvarlig for at det tanntekniske laboratoriet får tilstrekkelige opplysninger. Tannlegen må også forsikre seg om at laboratoriet anvender materialer som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift om medisinsk utstyr, jf. forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr, Helsetilsynets rundskriv angående retningslinjer for bruk av medisinsk utstyr – odontologiske biomaterialer (rundskriv IK-16/95, datert 10. mars 1995) og rundskriv angående CE-merking og betydningen av denne ved kjøp og salg (rundskriv IK-5/98, datert 18. mars 1998).
Takst 301: Gull-/porselensinnlegg, 1 flate
Om et innlegg strekker seg litt inn på en tilgrensende flate, debiteres bare for innlegg over én flate.
Takst 303: Gull-/porselensinnlegg, 3 flater og skallfasetter
Taksten omfatter all behandling i forbindelse med framstilling og fastsetting av skallfasetter (laminater), inkludert forbehandling og etterkontroll.
Takst 304: Helkrone i gull og/eller ceram, eller porselensinnlegg 4 flater og mer
Eventuell stiftforankring inngår i taksten.
Takst 305: Resinsementert bro (etsebro)
Taksten omfatter all behandling i forbindelse med fremstilling og fastsetting av resinsementerte broer, inkludert forbehandling og etterkontroll.
Takst 306: Støpt konus eller rotkappe, inkludert stift og trykknappfeste for implantat dekkprotese
Taksten dekker støpt konus som krever ekstra seanse for avtrykk og sementering.
Ved delt konus brukes taksten én gang.
Taksten omfatter også rotkappe, radikulærforankring og innerhette ved teleskopkrone samt trykknappfeste for implantat dekkprotese.
Takst 307: Mellom- og ekstensjonsledd ved broarbeid
Taksten omfatter mellom- og ekstensjonsledd i et broarbeid, hvor hvert utført mellom- og ekstensjonsledd utgjør tilnærmet naturlig tannstørrelse, uavhengig av det antall tenner som tidligere var til stede eller som normalt forekommer i området for broerstatningen.
Takst *308: Implantatbasert krone/pilar i bro, inkludert distanse
Taksten omfatter tannleges innsetting og tilpasning av permanent implantatdistanse og utgifter til komponenter.
Takst *309: Mellom- og ekstensjonsledd ved implantatbasert broarbeid
Taksten brukes kun i forbindelse med implantatbasert broarbeid. Taksten omfatter mellom- og ekstensjonsledd i et broarbeid, hvor hvert mellom- og ekstensjonsledd utgjør tilnærmet naturlig tannstørrelse, uavhengig av det antall tenner som tidligere var til stede eller som normalt forekommer i området for broerstatningen.
Takstene 310–313 omfatter alle arbeidsmomenter som er nødvendig for å ferdigstille protesearbeidet. Heri inngår planlegging av protesens utforming og utstrekning, avtrykk for individuell skje, avtrykk av motstående kjeve, endelig avtrykk, bittaking, valg av form og farge på tenner, prøving av skjelett, tannoppstilling, bittaking for innsetting og innsliping i artikulator, innsliping av presset protese, samt justering av protesen.
Takst 310: Hel- over- eller underkjeveprotese
Taksten dekker helprotese i henhold til beskrivelsen foran for overkjeve eller underkjeve. Taksten kan også brukes ved obturator protese.
Takst 312: Partiell protese
Taksten dekker partiell protese med støpt skjelett i henhold til beskrivelsen foran.
Takst 313: Rebasering og reparasjon av proteser. Enkle laboratorieframstilte proteser
Taksten omfatter alle former for rebasering av avtakbare plateproteser, også rebasering av obturatorprotese. Taksten kan også brukes ved rebasering/reparasjon av defekte proteser og ved framstilling av enkle laboratorieframstilte proteser. Ved fremstilling av slike enkle proteser kan taksten benyttes inntil 2 ganger.
Taksten omfatter planlegging av utforming, avtrykk, kjeveregistrering, tilpasning, innsliping og etterjustering. Taksten kan også brukes ved midlertidige proteser.
Takst 314: Dekkproteser
Taksten omfatter alle kliniske prosedyrer knyttet direkte til behandlingen inklusive tanntekniske utgifter. Taksten kan kombineres med takst 306.
Takst *315: Stent
Taksten benyttes ved fremstilling og bruk av stent som guide ved implantatoperasjoner (takst 421 og 422).
Takst 316: Tannteknisk arbeid ved avansert protetikk i særskilte tilfeller
Taksten omfatter ekstra høye utgifter til tanntekniske arbeider, og kan brukes ved sykdommer/tilstander etter forskriften § 1 punkt 1, 2, 3 og 7c (ved oligodonti) i særlig kompliserte tilfeller. Taksten omfatter utgifter til tanntekniske arbeider som går ut over de utgifter til tannteknisk arbeid som forutsettes å inngå i honorartakster etter broarbeider ved bruk av takst 304 og 307 og ved takst 310, 312, 313 og takst 314. Dette inkluderer obturator proteser.
Takst *320: Dekkprotese i kombinasjon med to implantater til personer med helt tannløs underkjeve Taksten dekker alle elementer i forbindelse med undersøkelse, diagnostikk og behandling med implantatforankret dekkprotese (prosedyretakst) ved tilstander etter forskriften § 1 pkt. 15. Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med takst 424, 419 og 423 samt 321.
Takst 321: Hel overkjeveprotese
Taksten dekker alle elementer i forbindelse med undersøkelse, diagnostikk og behandling i de tilfeller pasienten har behov for hel overkjeveprotese i forbindelse med behandling med implantatforankret dekkprotese etter takst 320. Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med takst 320.
- Kirurgisk behandling
| Takst | Tekst | Honorar | Refusjon | Egenandel |
| 401 | Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot | 610,– | 295,– | 315,– |
| 402 | Ukomplisert ekstraksjon av ytterligere tann eller rot i samme kjeveregion og i samme behandlingsseanse | 305,– | 170,– | 135,– |
| 403 | Biopsi/eksisjon | 1.160,– | 555,– | 605,– |
| 404 | Incisjon av abscess | 920,– | 470,– | 450,– |
| 405 | Fjerning av retinert tann/dyptliggende rot | 2.165,– | 1000,– | 1.165,– |
| 406 | Apicectomi av rot/røtter – premolar/incisiv/canin | 2.165,– | 1.170,– | 995,– |
| 407 | Apicectomi av rot/røtter – molar | 3.365,– | 1.815,– | 1.550,– |
| 408 | Tillegg for rotfylling ved apicectomi av premolar/incisiv/canin | 690,– | 365,– | 325,– |
| 409 | Tillegg for rotfylling ved apicectomi av molar | 1.095,– | 600,– | 495,– |
| 410 | Cystostomi/eksplorasjon | 1.860,– | 815,– | 1.045,– |
| 411 | Plastisk operasjon av leppebånd/tungebånd | 1.805,– | 765,– | 1.040,– |
| 412 | Operativ fjerning av spyttstein | 1.830,– | 765,– | 1.065,– |
| 413 | Plastisk operasjon for lukking av åpning til antrum | 2.590,– | 1.160,– | 1.430,– |
| 414 | Operative inngrep med bred åpning til antrum | 2.590,– | 1.160,– | 1.430,– |
| 415 | Cystectomi/decortikering | 2.590,– | 1.160,– | 1.430,– |
| 416 | Blottleggelse av retinert tann med/uten feste | 2.590,– | 1.160,– | 1.430,– |
| 417 | Autotransplantasjon av tann | 3.065,– | 1.365,– | 1.700,– |
| 418 | Bløtvevsplastikk | 1.720,– | 760,– | 960,– |
| *419 | Rekonstruksjon med benvolumsøkning av
kjevekam med bentransplantasjon mv. |
4.230,– | 1.880,– | 2.350,– |
| *420 | Behandling av kjevebrudd | 4.680,– | 2.095,– | 2.585,– |
| *421 | Kirurgisk innsetting av tannimplantat – første implantat | 9.900,– | 7.190,- | - |
| *422 | Kirurgisk innsetting av tannimplantat – per implantat i tillegg | 5.400,– | 4.255,– | - |
| *423 | Tillegg for materiale for vevsregenerasjon eller tillegg for bentransplantasjon ved kirurgisk innsetting av tannimplantat | Full refusjon | 80 % | - |
| *424 | 2 implantater ved tannløs underkjeve | 18.300,- | - |
Merknad til E. Kirurgisk behandling:
- Dersom det i samme behandlingsseanse gjøres flere inngrep etter takstene 403–407 og 410–418, dekkes utgiftene etter refusjons-/honorartakst for det mest omfattende inngrepet og med 50 prosent av refusjons-/honorartakst for øvrige inngrep.
- Takstene omfatter eventuell bruk av prefabrikata.
- Etter forskriften § 1 nr. 5 kan kun takstene 403–418 og takst 420 benyttes til behandlinger etter den bestemmelsen. Takstene 401 og 402 kan kun benyttes i forbindelse med behandling etter de øvrige bestemmelser i forskriften § 1. Ved periodontal behandling og rehabilitering etter periodontitt kan takst 401 og 402 brukes i kombinasjon med takst 514. Takstene 421 og 422 kan benyttes i forbindelse med behandling etter andre bestemmelser i forskriften § 1, med unntak av ved behandling av periodontitt, se egen takst 514 for slik behandling.
Takst 401: Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot
- Taksten omfatter ekstraksjon av enrotet eller flerrotet tann eller en slik tanns rot/røtter. Taksten omfatter separasjon av røtter, utskraping av alveol og tiljevning av benkanter, og fjernelse av røtter hvor oppklapping er unødvendig.
- Taksten kan ikke brukes i sammenheng med behandling av sykdommer og anomalier i munn og kjeve, etter forskriften § 1 nr. 5.
- Taksten kan brukes i kombinasjon med takst 514.
Takst 402: Ukomplisert ekstraksjon av ytterligere tann eller rot i samme kjeveregion og i samme behandlingsseanse
- En tann skal anses å ligge i samme kjeveregion om den omfattes av samme anestesi, som legges for den tann som debiteres etter takst 401, se takst 6. Se for øvrig kommentarene til takst 401.
- Taksten kan brukes i kombinasjon med takst 514.
- Taksten kan ikke brukes i sammenheng med behandling av sykdommer og anomalier i munn og kjeve etter forskriften § 1 nr. 5.
Takst 403: Biopsi/eksisjon
- Taksten kan også brukes ved kirurgisk behandling av bløtvevsskader eller ved eksisjon av hard- eller bløtvevsutvekster hvor det ikke er indikasjon for biopsi.
Takst 404: Incisjon av abscess
- Taksten kan ikke kombineres med takst 405, takst 406, takst 407 eller takst 410.
Takst 405: Fjerning av retinert tann/dyptliggende rot
- Taksten omfatter operativ fjerning av tann eller av tanns rot/røtter der det er behov for oppklapping, fjerning av kjeveben, eventuelt deling av tann/røtter, fjerning av annet vev med utskraping, sårtoilette mv. og suturering.
- Taksten kan ikke kombineres med takst 404, takst 410 eller takst 418,
Takst 410: Cystostomi/eksplorasjon
- Taksten kan også brukes ved undersøkende kirurgisk oppklapping hvor diagnosen er ukjent (eksplorasjon).
- Taksten kan ikke kombineres med takst 404, takst 405, takst 406 eller takst 407.
Takst 413: Plastisk operasjon for lukking av åpning til antrum
- Skjer lukkingen ved bruk av sutur uten plastisk operasjon, dekkes utgiftene etter takst 404.
Takst 414: Operative inngrep med bred åpning til antrum
- Taksten kan brukes ved operative inngrep av patologiske prosesser og som innebærer bred åpning til antrum.
- Taksten kan ikke kombineres med takstene 421 og 422, eller med takst 514.
Takst 415: Cystectomi/decortikering
- Taksten kan brukes ved operativ fjerning av større cyste som ikke faller inn under takst 405, dvs for kjevecyste over et område som i størrelse tilsvarer mer enn 1 tann. Hvis tann fjernes i samme seanse debiteres fjerningen av tann med 50 pst av refusjons-/honorartakst.
Takst 416:
- Taksten brukes ved blottlegging av retinerte tenner i forbindelse med kjeveortopedi på personer over 20 år.
Takst 418:
- Taksten kan brukes ved fjerning av fibrøs kjevekam, hypertrofisk fibrøst bindevev ved benresorpsjon mv. Taksten kan ikke brukes i kombinasjon med takst 405.
- Taksten kan ikke brukes ved frilegging av prepareringsgrenser eller tilhelingsskruer ved implantatbehandling.
Takst *419: Rekonstruksjon med benvolumsøkning av kjevekam med bentransplantasjon mv.
- Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med takst 421, 422 og 424: Kirurgisk implantatbehandling, og kan ikke brukes ved behandling etter punkt 5: Sykdommer og anomalier i munn og kjeve. Takst 419 trenger ikke å være benyttet samme dag som takstene 421, 422 og 424, men det må være journalført at denne behandlingen også skal utføres.
Takst *421 og *422: Kirurgisk implantatbehandling
- I takstene inngår studiemodeller, kliniske fotos, innsetting av fiksturer, innsetting av distanse/tilhelingsdistanse.
- Takst 422 omfatter hvert implantat ut over første implantat og som innsettes i samme behandlingsseanse.
- Takstene 421 og 422 kan ikke brukes ved behandling etter punkt 5: Sykdommer og anomalier i munn og kjeve eller i forbindelse med rehabilitering ved periodontitt, jf. forskriften § 1 nr. 6.
Takst *423: Tillegg for materiale for vevsregenerasjon eller tillegg for bentransplantasjon ved kirurgisk tannimplantatbehandling
- Taksten kan benyttes ved behov for oppbygging med vevsregenererende materiale i forbindelse med takst 421,422 og 424. Med materiale menes alloplastisk materiale eller kunstig benvev. Engangsinstrumenter for innsamling av benmateriale (for eksempel Bone trap og Bone scrape) kan også dekkes av taksten. Utgiftene til materialer og eventuelt engangsinstrumenter må kunne dokumenteres. Taksten kan alternativt brukes ved oppbygging av kjeveben med bentransplantasjon.
- Taksten kan kun benyttes av spesialister i oral kirurgi og oral medisin, maxillofacial kirurgi og periodonti.
Takst *424: 2 implantater ved tannløs underkjeve
- Taksten dekker alle elementer i forbindelse med undersøkelse, diagnostikk og behandling med 2 implantater som feste for dekkprotese (prosedyretakst) ved tilstander etter forskriften § 1 pkt. 15. Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med takst 320, 419 og 423.
- Periodontal behandling og rehabilitering etter periodontitt
| Takst | Tekst | Honorar | Refusjon | Egenandel |
| 501 | Systematisk behandling av marginal periodontitt | 895,– | 480,– | 415,– |
| 502 | Tillegg for kirurgisk inngrep ved behandling av marginal periodontitt | 870,– | 515,– | 355,– |
| *503 | Regenerasjonsbehandling ved festetap | 510,– | 325,– | 185,– |
| *504 | Tillegg for materiale ved vevsregenerasjon eller tillegg ved bentransplantasjon | Full refusjon |
80 % | 20 % |
| 505 | Fiksering / midlertidig løsning | 1.050,– | 490,– | 560,– |
| 509 | Immediat protese/midlertidig
protese/utvidelse av eksisterende protese |
– | 1.705,– | – |
| 510 | Partiell protese | – | 6.975,– | – |
| 511 | Helprotese | – | 6.800,– | – |
| 512 | Dekkprotese | – | 10.720,– | – |
| 513 | Fast protetikk – per tann som er tapt/trukket | – | 6.425,– | – |
| *514 | Kirurgisk innsetting av implantat – per implantat | – | 4.535,– | – |
| *516 | Tillegg for permanent distanse ved implantatforankret protetikk | – | 730,– | – |
| *517 | Kjeveortopedisk rehabilitering ved marginal periodontitt | – | 5.550,– | – |
Merknad til F. Periodontal behandling og rehabilitering etter periodontitt:
Takstene 501–504 gjelder også ved behandling av periimplantitt.
Takst 501: Behandling av marginal periodontitt
- Takst 501 kan også benyttes av tannpleier.
- Taksten benyttes ved systematisk behandling rettet mot årsaken til marginal periodontitt med sikte på å oppnå infeksjonskontroll.
Ved bruk av taksten skal følgende elementer inngå i den systematiske behandlingen:
- Opplæring til egenomsorg når dette utføres i forbindelse med subgingival depurasjon
- Subgingival depurasjon for å fjerne bakterielt plakk og tannstein
- Eventuelle tiltak for røykeavvenning når dette utføres i forbindelse med subgingival depurasjon.
Bruk av takst 501 forutsetter en tidsbruk på minimum 30 minutter. Takst 501 kan også brukes ved kortere behandlingsseanser. Ved kortere behandlingsseanser reduseres refusjonsbeløpet tilsvarende kortere tidsbruk, fordelt slik:
| Tidsbruk | Honorar | Refusjon | Egenandel |
| 30 - 59 min | 895,– | 480,– | 415,– |
| 20 - 29 min | 595,– | 180,– | 415,– |
| 15 - 19 min | 445,– | 30,– | 415,– |
| 10 - 14 min | 300,– | 0,– | 300,– |
- Ved tidsbruk på 30 til 59 minutter kan taksten brukes en gang. Ved tidsbruk på 60 minutter eller mer i samme behandlingsseanse kan taksten repeteres for hvert 30 minutt behandlingen pågår.
- Taksten kan benyttes inntil 14 ganger per kalenderår. I tillegg kan taksten benyttes i kombinasjon med takst 502.
Takst 502: Tillegg for kirurgisk inngrep ved periodontittbehandling
- Taksten dekker merkostnader for det kirurgiske inngrepet (materialer og tannlegearbeid). Selve behandlingen av marginal periodontitt dekkes etter takst 501. Taksten kan bare benyttes i kombinasjon med takst 501, 503 og 504
Takst *503: Regenerasjonsbehandling ved festetap
- Taksten kan benyttes ved behov for oppbygging med vevsregenererende materiale eller med bentransplantasjon i forbindelse med tap av bensubstans som følge av periodontitt eller periimplantitt. Taksten kan benyttes i kombinasjon med takst 502, 504 og 514. Taksten kan kun brukes av spesialister i henholdsvis periodonti, oral kirurgi og oral medisin og maxillofacial kirurgi. Taksten trenger ikke å benyttes samme dag som takstene 502, 504 og 514, men det må journalføres at denne behandlingen også skal utføres.
Takst *504: Tillegg for materiale ved vevsregenerasjon eller tillegg ved bentransplantasjon
- Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med 502, 503 og 514. Taksten kan kun brukes av spesialister i henholdsvis periodonti, oral kirurgi og oral medisin og maxillofacial kirurgi.
Takst 505: Fiksering/midlertidig løsning
- Taksten kan benyttes ved behov for fiksering av tenner som et ledd i den systematiske behandlingen av marginal periodontitt.
- Taksten kan kun benyttes én gang per seanse.
Takst 509–517
- Takstene 509–517 omfatter alle kliniske prosedyrer knyttet direkte til den aktuelle behandlingsmetoden, inkludertanestesi, røntgenundersøkelse og tanntekniske arbeider mv. I tillegg ytes stønad til nødvendig undersøkelse og etterkontroll etter takstene 1–5.
Takst 509-511
Det må anføres i journalen hva som er hensikten med protesen, hvorvidt den er midlertidig eller permanent. Dersom det blir gitt stønad til en midlertidig protese etter takst 509, og denne protesen senere ikke skiftes til permanent protese, utløser ikke dette ny refusjon etter takst 510 eller 511.
Takst 509: Immediatprotese/midlertidig protese/utvidelse av eksisterende protese
Taksten dekker midlertidige proteser i forbindelse med rehabilitering av tannsett som følge av tanntap som skyldes marginal periodontitt. Taksten kan også benyttes i forbindelse med rebasering av protese fremstilt på grunn av tap av tenner ved marginal periodontitt. Taksten kan også benyttes ved utvidelse av eksisterende protese.
Takst 510: Partiell protese
Hvis fast protetikk utføres i kombinasjon med delprotese for å gi feste til delprotese, men uten at den faste
protetikken erstatter tapte tenner, kan det gis én refusjon etter takst 513 i tillegg til takst 510.
Hvis tapte tenner i ett område av kjevene erstattes med delprotese festet på gjenværende tenner og tapte tenner i et annet område erstattes med fast protetikk, skal takst 510 benyttes for delprotesen og takst 513 benyttes for de tenner som erstattes med fast protetikk.
Takst 511: Helprotese
Taksten dekker helprotese etter beskrivelsen over for overkjeve eller underkjeve.
Takst 512: Dekkprotese
Taksten omfatter alle kliniske prosedyrer knyttet direkte til behandlingen, inklusive tanntekniske utgifter.
Takst *514: Kirurgisk innsetting av implantat – per implantat
Kirurgisk innsetting av implantat omfatter innsetting av fikstur og tilhelingsdistanse. Taksten gjelder kun 1 implantat per tapt tann.
Takst *516: Tillegg for permanent distanse ved implantatforankret protetikk
Taksten kan benyttes i forbindelse med fremstilling/innsetting av implantatforankret protetikk. Taksten kan også kombineres med takst 512.
Takst *517: Kjeveortopedisk rehabilitering ved marginal periodontitt
Taksten kan kun benyttes ved rehabilitering av tannsettet som følge av grav marginal periodontitt. Det er ikke et krav at tenner er gått tapt. Taksten kan kun benyttes 1 gang per kjeve.
- *Kjeveortopedisk behandling
| Takst | Tekst | Honorar | Refusjon | Egenandel |
| *601 | Behandlingsplanlegging | 1.025,– | 600,– | – |
| 602 | Fremstilling og innsetting av avtakbar apparatur | |||
| *602a | Enkel retensjonsplate (Pressplate/Essixplate og lignende) | 1.050,– | 610,– | – |
| *602b | Ganebue loddet til bånd/Quad Helix | 1.615,– | 945,– | – |
| *602c | Fixert plate, enkel type (Hawley, Jensen og lignende) | 1.865,– | 1.090,– | – |
| *602d | Komplisert plate (Hilgersplate, Retraktor og lignende) | 2.575,– | 1.505,– | – |
| *602e | Monoblock typer (RPE og lignende) | 3.010,– | 1.765,– | – |
| *602f | Aktivator og Twinblock typer (Maxillator, | 3.520,– | 2.100,– | – |
| Hansaplate og lignende) | ||||
| *602g | Komplisert ganebue/Quad Helix fremstilt av sentraliserte LKG-team ved behandling av LKG/craniofaciale lidelser | 3.515,– | 2.055,– | – |
| 603 | Fast apparatur i en hel kjeve | |||
| *603a | Fast apparatur i en hel kjeve | 2.695,– | 1.575,– | – |
| *603b | Fast apparatur i en hel kjeve med selvligerende brackets |
3.325,– | 1.940,– | – |
| 604 | Behandlingskontroller/arbeidsoperasjoner i aktiv behandlingsfase | |||
| *604a | Behandlingskontroll uten apparatjustering | 250,– | 145,– | – |
| *604b | Enkel arbeidsoperasjon | 350,– | 225,– | – |
| *604c | Middels arbeidsoperasjon | 500,– | 345,– | – |
| *604d | Komplisert arbeidsoperasjon | 855,– | 560,– | – |
| *604e | Spesielt krevende behandling av LKG/craniofaciale lidelser utført av sentraliserte LKG-team | 1.430,– | 840,– | – |
| *604f | Ekstra arbeidsoperasjon | 140,– | 90,– | – |
| 605 | Spesialutstyr/tilleggsmateriell | |||
| *605a | Lipbumper, Transpalatinalbue og tilsvarende | 420,– | 250,– | – |
| *605b | Mia-Quad-helix og tilsvarende | 560,– | 330,– | – |
| *605c | HG med drag, Jasper Jumper/Malu/Bitefixer per stykk og tilsvarende | 780,– | 465,– | – |
| *605d | Ansiktsmaske/Delaire og tilsvarende | 1.775,– | 1.075,– | – |
| *605e | Herbst apparatur og tilsvarende | 2.510,– | 1.490,– | – |
| *605f | Miniskrue/intraossøst implantat/miniimplantat – første skrue | 1.845,– | 1.060,– | – |
| *605g | Miniskrue/intraossøst implantat/miniimplantat – per ekstra skrue | 1.470,– | 845,– | – |
| 606 | Behandlingsavslutning | |||
| *606a | Fjerning av apparatur i en kjeve med rens | 705,– | 385,– | – |
| *606b | Fremstilling og liming av retensjonsbue i overkjeve/underkjeve front per stykk | 1.155,– | 690,– | – |
| 607 | Retensjonskontroller | |||
| *607a | Enkel kontroll | 270,– | 145,– | – |
| *607b | Enkel arbeidsoperasjon ved kontroll | 375,– | 220,– | – |
Merknader til G. Kjeveortopedisk behandling:
Refusjon for kjeveortopedisk behandling ytes etter en prosentsats av honorartaksten, avhengig av bittavvikets alvorlighetsgrad, jf. rundskrivet til § 5-6 nr. 8.
Takst 601: Behandlingsplanlegging
- Taksten omfatter behandlingsplanlegging, vurdering av diagnostiske data, foto og røntgenundersøkelse i forbindelse med planleggingen, henvisning til tannlege for forberedende behandling, henvisning til annen spesialist og tilbakemelding til henvisende tannlege.
- Taksten omfatter videre samtale med pasienten og foresatt om valg av behandlingsforslag med aktuelle forutsetninger og konsekvenser.
- Behandlingsplanlegging skal være utført av kjeveortoped for at taksten skal utløses.
- Taksten kan utløses én gang per pasient ved kjeveortopedisk behandling, med unntak for sentraliserte LKG-team. Disse kan ved behandling av bruker med LKG/cranio-faciale lidelser utløse taksten flere ganger i et behandlingsforløp.
- Takst 601 kan ikke kombineres med takst 3 for samme bruker, med unntak for brukere i gruppe a.
Takst 602: Fremstilling og innsetting av avtakbar apparatur
- Takstene 602a–d omfatter fremstilling av avtakbar intraoral apparatur og inkluderer avtrykk og fremstilling av arbeidsmodell i én kjeve, fremstilling av apparatur, enten denne er fremstilt hos tanntekniker som underleverandør eller av kjeveortoped, samt påsetting/tilpasning i munnen og aktuell informasjon om bruk av apparatur frem til neste kontroll.
- Takst 602a kan som hovedregel ikke kombineres med takst 602b i samme kjeve. Dersom en slik løsning unntaksvis velges, må begrunnelsen journalføres.
- Takstene 602e–f omfatter samme prosedyre som for takstene 602a–d, men basert på avtrykk og fremstilling av arbeidsmodeller for begge kjever.
- Takst 602g omfatter samme prosedyrer som 602a–f og er forbeholdt sentraliserte LKG-team ved behandling av LKG/craniofaciale lidelser. Taksten kan utløses av privatpraktiserende kjeveortoped dersom LKG-teamene har instruert/henvist til privatpraktiserende kjeveortoped for tillaging av komplisert ganebue/Quad Helix.
Takst 603a: Fast apparatur i en hel kjeve
- Taksten omfatter tilpasning og påsetting av fast apparatur inkludert aktuell informasjon og veiledning til bruker.
- Taksten inkluderer nødvendig materiell av type brackets, bånd og bue.
Takst 603b: Fast apparatur i en hel kjeve med selvligerende brackets
- Taksten omfatter tilpasning og påsetting av fast apparatur inkludert aktuell informasjon og veiledning til bruker.
- Taksten inkluderer nødvendig materiell av type brackets, bånd og bue.
Takst 604a: Behandlingskontroll uten apparatjustering
- Taksten omfatter enkle kontroller som blir foretatt underveis i den aktive kjeveortopediske behandlingen og uten at apparatjustering er nødvendig.
- Taksten kan ikke kombineres med takst 604f.
Takst 604b: Enkel arbeidsoperasjon
- Taksten omfatter prosedyrer slik som for eksempel justering av apparatur, bueskift i en kjeve (enkelt bueskift), resementering, fjerning av sementerte apparater og limte retainere eller tilpasning av 1–2 bånd uten sementering.
Takst 604c: Middels arbeidsoperasjon
- Taksten omfatter prosedyrer slik som for eksempel liming av 1–3 brackets, tilpasning og sementering av 1–2 bånd, bueskift i en kjeve (middels) eller buejustering der buen må tas ut.
Takst 604d: Komplisert arbeidsoperasjon
- Taksten omfatter prosedyrer av typen liming av 4–8 brackets, tilpasning og sementering av 3–4 bånd.
Takst 604e: Spesielt krevende behandling ved LKG/craniofaciale lidelser utført av sentraliserte LKG-team
- Taksten er basert på et tidsforbruk på 45 minutter.
- Ved behandling ved sentraliserte LKG-team som krever takstbruk ut over 604e, benyttes takstene 604a–604e avhengig av type arbeidsoperasjon.
Takst 604f: Ekstra arbeidsoperasjon
- Ved behov for å utføre en eller flere arbeidsoperasjoner i samme behandlingsseanse ut over det som dekkes av takstene 604b–604d) kan takst 604f utløses en gang.
- Takst 604f kan ikke repeteres i samme behandlingsseanse.
Takst 605: Spesialutstyr/tilleggsmateriell
- Takst gjelder spesialmateriale og tilpasning/montering av dette.
Takst 605f: Miniskrue/intraossøst implantat/miniimplantat – første skrue
- Taksten inkluderer arbeidsoperasjon for forankring av skruen/miniimplantatet, skruen og anestesi.
Takst 605g: Miniskrue/intraossøst implantat/miniimplantat – per ekstra skrue
- Taksten dekker arbeidsoperasjon for forankring av skruen/miniimplantatet, skruen og anestesi ved behov for mer enn en skrue/miniimplantat.
Takst 607: Retensjonskontroller
- Det ytes stønad til inntil 6 retensjonskontroller.
- For brukere som behandles/er behandlet for LKG/craniofaciale lidelser av sentraliserte LKG-team, er det ingen alders- eller antallsbegrensning når det gjelder retensjonskontroller.
- øvrige behandlinger
| Takst | Tekst | Honorar | Refusjon | Egenandel |
| 702 | Studiemodell, per kjeve | 160,– | 100,– | 60,– |
| 703 | Soklet artikulerende modell, per sett | 380,– | 235,– | 145,– |
| 704 | Pasientfoto, per bilde | 25,– | 15,– | 10,– |
| 705 | Undersøkelse, behandling og etterkontroll ved symptomer på temporomandibulær dysfunksjon | 3.000,– | 1.800,– | – |
| *706 | Injeksjon i kjeveledd | 815,– | 610,– | – |
| 707 | Enkel akrylskinne til bruk ved
kortisonbehandling, per skinne |
1.060,– | 570,– | – |
Merknad til H. øvrige behandlinger:
Takst 702: Studiemodell, per kjeve
- Taksten omfatter studiemodeller av en hel kjeve. Avtrykk er inkludert i taksten.
- Taksten kan ikke kombineres med takst 705.
Takst 703: Soklet artikulerende modell, per sett
- Taksten inkluderer avtrykk og modeller av begge kjever, samt sokling.
Takst 704: Pasientfoto, per bilde
- Taksten omfatter foto (med film eller digitalt) for dokumentasjon av munn-, tann- og kjeveforhold, uavhengig av hvem som tar bildet. Det debiteres ikke for mislykket bilde.
- Taksten kan også benyttes av tannpleier i forbindelse med undersøkelse og behandling av marginal periodontitt.
Takst 705: Undersøkelse, behandling og etterkontroll ved symptomer på temporomandibulær dysfunksjon
- Taksten inkluderer nødvendig undersøkelse, diagnostikk og eventuell behandling med hard heldekkende bittskinne (prosedyretakst).
- Taksten kan ikke kombineres med andre takster.
- Taksten kan ikke benyttes når behandling med bittskinne er rettet mot snorking. Den kan heller ikke benyttes når behandling med bittskinne er rettet mot beskyttelse av tannsubstans eller protetisk materiale.
Takst *706: Injeksjon i kjeveledd
- Taksten benyttes ved smerte og nedsatt funksjon i kjeveledd etter full utredning og eventuell behandling med øvelser og skinne som dekkes etter takst 705. Taksten kan kun benyttes av spesialister i oral kirurgi og oral medisin og spesialist i kjevekirurgi.
Takst 707: Enkel akrylskinne til bruk ved kortisonbehandling, per skinne
- Taksten kan brukes når kortisonbehandling i gingiva (for eksempel ved lichen planus) eller fluorbehandling av tenner (ved for eksempel strålebehandling mot munnhule) forutsetter bruk av akrylskinne.
- Laboratorieprøver og røntgenundersøkelser
| Takst | Tekst | Honorar | Refusjon | Egenandel |
| 801 | Taking av prøver til laboratorieundersøkelser (mikrobiologi, patologi, biokjemi, hematologi og spyttprøver) | 205,– | 95,– | 110,– |
| 802 | Tannrøntgen, per bilde | 45,– | 25,– | 20,– |
| 803 | Okklusalrøntgen, per bilde | 180,– | 80,– | 100,– |
| 804 | Panoramarøntgen (ortopantomografi), per bilde | 380,– | 210,– | 170,– |
| 806 | Skallerøntgen profil, eventuelt flere plan | 510,– | 280,– | 230,– |
| 807 | Røntgen ansiktsben/kjeveledd | 375,– | 215,– | 160,– |
| *808 | Sialografi | 985,– | 575,– | 410,– |
| *809 | CT/MR kjeve/ansiktsskjelett (med bløtvev) | 1.760,– | 1.410,– | 350,– |
| *810 | Tilleggsserie | 700,– | 400,– | 300,– |
| 811 | Taking av prøver til mikrobiologisk laboratorieundersøkelse (bakteriell identifikasjon med resistens) | 635,– | 425,– | 210,– |
Merknad til I. Laboratorieprøver og røntgenundersøkelser:
- Godtgjørelse av utgifter til tannlegens eller tannpleiers prøvetaking dekkes etter disse takster.
- Takstene omfatter eksponering, fremstilling og tyding av bildene. Det debiteres ikke for mislykket bilde.
- Utgifter til prøvetaking og røntgenundersøkelse hos tannlege og tannpleier dekkes bare hvis prøvetaking og røntgen har sammenheng med behandling som faller inn under forskriften § 1. Utgiftene dekkes også når tannlegen eller tannpleieren har faglig grunn til å anta at slik behandling kan bli nødvendig. Det må da dokumenteres hvilken behandling som har vært vurdert og hvorfor den ikke utføres.
- Utgifter til prøvetaking og røntgenundersøkelse hos tannlege dekkes også hvis undersøkelsen foretas etter henvisning fra lege i forbindelse med behandling for (annen) sykdom som er stønadsberettiget etter folketrygdlovens bestemmelser. Stønad ytes etter refusjonstakstene.
- Det gis ikke stønad til analyser av laboratorieprøver tatt i medhold av denne forskrift. Stønad til laboratorieanalyse utført ved godkjent privat laboratorium, jf. folketrygdloven § 5-5, eller ved offentlig laboratorium, dekkes etter forskrift om dekning av laboratorieutgifter mv.
Takst 801: Taking av prøver til laboratorieundersøkelser (mikrobiologi, -patologi, biokjemi, hematologi og spyttprøver)
- Omfatter bare prøver som tas i forbindelse med diagnose/behandling av odontologiske lidelser.
- Taksten kan også benyttes av tannpleier i forbindelse med diagnostisering av periodontitt og i oppfølgingen av behandling av periodontitt og ved taking av spyttprøve uavhengig av punkt.
Takst 802: Tannrøntgen, per bilde
- Taksten kan også benyttes av tannpleier i forbindelse med undersøkelse og behandling av periodontitt.
Takst 804: Panoramarøntgen (ortopantomografi), per bilde
- Utgifter til ortopantomografiske opptak kan godtgjøres dersom det anses diagnostisk nødvendig med full oversikt over begge kjever, eller der enklere opptak ikke lar seg gjennomføre.
Takst *808, *809 og *810: Sialografi, CT/MR kjeve/ansiktsskjelett
- Takstene kan bare brukes av spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi, og omfatter også analyse og tolkningen av CT/MR mv., inkludert svar til den som har rekvirert undersøkelsen.
Takst 811: Taking av prøver til mikrobiologisk laboratorieundersøkelse (bakteriell identifikasjon med resistens)
- Taksten omfatter oralmikrobiologiske tjenester (anaerob og aerob dyrkning inkludert identifikasjon av sopp og tarmbakterier, resistensbestemmelse og molekylærbiologisk identifikasjon) fra laboratorium som tar sikte på å avdekke komplekse mikrobiologiske tilstander ved odontogene infeksjoner og ved slimhinnelidelser.
- Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med takst 801.
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom.
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, siste endring pr. 16.2.2018
Linker til relevant opplysning om datainnbrudd, hacking, cyberkriminalitet: 20170213: Dansk Radio forteller om utpressing av en av de store teleseskapene i Danmark, med 1,2 mill. kunder. 3600 kunder fikk tappet ut sensitive personopplysninger, men telegiganten nektet å betale millioner i "løsepenger". x
Nettavisen E24 har publisert et reklamebasert innlegg fra IF Forsikringsselskap. Bortsett fra reklamepreget og oppfordring om å kjøpe forsikring for å dekke deg mot overgrep, så har artikkelen gode poenger: Vi forkorter og kommenterer artikkelen for å tilpasse innholdet tannlegenes hverdag.
Hackeren trenger ikke å "kunne" data
20 kroner er alt vanlige kriminelle trenger for å kjøpe et hackeprogram som angriper norske bedrifter. Den er omtrent som en nettbutikk, men her er det hackerprogram som selges; programvare eller andre verktøy som kan brukes til å angripe andre datamaskiner – uten krav til datakunnskap hos dem som kjøper programmet. Det globale markedet for kjøp og salg av datakriminalitet er trolig større enn narkotikamarkedet. Og det er virkelig globalt. På skjulte forumer på nettet kan de samme kriminelle som tidligere brøt seg inn i huset ditt eller i bedriftens lager, i stedet kjøpe et program som setter datasystemet ditt ut av drift, for så å kreve løsepenger. Og det samme kan de som tidligere sendte såkalte Nigeria-brev. Les om frisøren på Kongsberg som ble hacket og presset for løsepenger
Slike løsepengekrav har rammet flere norske bedrifter, innen alle bransjer. Små og mellomstore bedrifter er mest utsatt og det er all grunn til å anta at dette vil ramme enda flere i tiden framover.
«Det er svært sannsynlig at hacking mot bedrifter og enkeltpersoner blir vanligere ettersom skadelig programvare blir lettere tilgjengelig,» skriver Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) i rapporten «Helhetlig IKT-risikobilde 2015», som ble lagt frem i oktober. I den samme rapporten slår direktoratet fast at slik hacking kan ramme bedrifter så hardt at det kan ende med konkurs.
Norge er et av de rikeste og mest digitaliserte landene i verden, det gjør oss svært attraktive for kriminelle i hele verden, sier jurist og produktekspert Margareth Nilsen i If. Hun mener bedrifter bør forsikre seg - hos IF (!): Mange foretak har store verdier lagret elektronisk, og datakriminelle har ingen geografiske begrensninger for hvor de kan slå til med fysiske innbrudd. Nå finnes det forsikring mot Datakriminalitet, men det er heller usikkert om det er rette måten å angripe problemet på...
Gjennom sine ti sentraler, verden over, overvåker IBM 270 millioner enheter, som nettverk og servere. Konklusjonen er at datakriminalitet rammer et bredt spekter av bedrifter, ikke bare dem man umiddelbart tenker på som sannsynlige ofre. Trenden nå er at stadig mindre bedrifter, uansett bransje er utsatt. Tommy Bårdevik, sikkerhetsekspert i IBM, forklarer at det finnes ulike typer dataangrep som kriminelle kan benytte seg av – flere av angrepsmetodene tilbys som skreddersydde tjenester i det mørke nettet, gjennom det NRK har beskrevet som «et slags finn.no for de med uærlige hensikter». Han anbefaler å ikke betale «løsepenger» Mange av programmene og angrepsmetodene kan benyttes av dataukyndige, sier Bårdevik. Han mener at selv tradisjonelle vinningskriminelle kan stå bak denne typen angrep og kreve løsepenger. Og angrepet er vanskelig å spore. Gjennom det mørke nettet kan de sitte i Norge og fremstå som om angrepet skjer fra et annet land. Dette er ferdigkomponerte løsninger tilpasset ulike formål, tilgjengelig for kriminelle aktører. Fra 2012 til 2013 så vi en økning i antall skadevare på 614 prosent. Og ved å kreve løsepengene i Bitcoins, er det svært vanskelig å finne ut hvem de er etterpå, sier han. Bårdevik advarer på det sterkeste mot å betale løsepenger. Han advarer også mot å ha overdreven tro på at bedriftens egen IT-avdeling skal kunne avdekke og bekjempe et avansert angrep. Antall skadevare på nettet er stort, sårbarhetene er mange, angrepene kan være svært sofistikerte og vanskelig å oppdage, og oppryddingen kan ta lang tid og være svært ressurskrevende. IF sin Datakriminalitetsforsikring definerer noen områder som forsikringen dekker, og på den måten peker de også på noen farer som lurer. Uansett, etter vår mening, må det enkelte foretak gjøre et grundig arbeide FØR man tegner en forsikring, samtidig med at ved gode forberedelser trenger man kanskje ikke forsikring? Vi fant ut at for forsikringssum 1 mill, skulle vi betale nesten kr. 2000 i året, med 10.000 som egenandel, ansvarstid en måned og 12 timer karenstid. Hva må en Datakriminalitetsforsikring dekke?
- Økonomiske tap dersom bedriften utsettes for straffbare handlinger rettet mot virksomhetens data og datasystemer. Kostnadene for å gjenopprette systemene og rekonstruere data. Kostnadene ved avbrudd i virksomheten i avtalt tidsperiode og kostnader som følge av dataangrep.
- Komme igang snarest mulig: Kostnader ved umiddelbar hjelp fra eksperter, helst 24 timer. Hjelpe å undersøke hva som har skjedd, kartlegge hva som er stjålet eller ødelagt, gjenopprette systemene, rekonstruere informasjonen og overvåke at stjålet informasjon ikke misbrukes.
- Kostnader ved å informere berørte kunder og forretningsforbindelser om at et datainnbrudd har skjedd. Tap og kostnader for kunder og forretningsforbindelser dersom de blir berørt av hendelsen og krever erstatning.
--> Hva dekkes av en vanlig kontorforsikring?
«TESTING AV DENTALE KOMPOSITTMATERIALER»
FUNN SOM KAN HA KONSEKVENSER FOR KLINISK BRUK / KONKLUSJON
Komposittmaterialer
4U, et såkalt OBL (”own brand label”) fyllingsmateriale, viste generelt dårlige resultater i samtlige tester. 4U viste spesielt høye cytotoksiske verdier, tilsvarende opp mot 60 % celledød, noe vi klassifiserer som en alvorlig cytotoksisk effekt på humane beinceller i kultur i dette oppsettet. 4U gav tre ganger høyere cytotoksiske verdier enn Z250. 4U viste også lav omsetningsgrad, høy frigjøring av monomerer og en CE-merking som tilsynelatende strider mot reglementet.
Blant bulk-fill-materialene hadde FBF og TBF moderate cytotoksiske verdier, og bør i likhet med 4U evalueres nærmere.
I klinisk bruk vil høyere eksponering av 4U, FBF og TBF kunne resultere i utvikling av kontaktallergier. Dette kan ha helsekonsekvenser for tannhelsepersonell og pasienter. Det ble avdekket diskrepanser i merking av to forskjellige resin-modifiserte glassionomerer (Photac Fil Quick Aplicap og Vitremer) fra samme produsent (3M). Avviket besto i manglende overenstemmelse mellom lot-nummer på ekstern og intern forpakning
(se Figur 4). Konsekvenser av en slik type feilmerking for klinisk bruk kan da være at produkter med mangler fortsatt blir brukt, f. eks. fyllinger som løsner, manglende herding eller alvorlige bivirkninger av fyllingen.
Et gjennomgående trekk er at flere testresultater er dårligere enn det produsentene oppgir!
Høydepunktene; resultater i testen
(Det anbefales at du leser selve rapporten om Dentale materialer, eller rapporten om ”Dentale kompositter”, som er et utdrag av hovedrapporten.)
Bruksanvisning
4U, Top Dent og SDR hadde ikke bruksanvisning på norsk. SDR hadde riktignok henvisning til en internett-link med fullstendig bruksanvisning på norsk.
Lekkasje (restmonomerutlekking)
In vitro-studier har vist at monomerer kan forårsake uønskede og cytotoksiske effekter, imidlertid er in vivo-påvirkningen på mennesker uviss. I herdet komposittmateriale er det vanligvis lave verdier av restmonomerer, noe som minimere den risikoen for bivirkninger og toksiske effekter som er observert av monomerer [22].
Materialene ble testet for innhold av følgende restmonomerer (µg/mL) i løsning:
HEMA Hydroksietyl-metakrylat
TEGDMA Trietylenglycol dimetakrylat
UDMA Diuretan-dimetakrylat
BisGMA Bisfenol A glyserolat dimetakrylat
TMPTMA Trimetylolpropan trimetylakrylat
TEC, 4U og TBF hadde høyere mengder av både BisGMA (Bisphenol A glyserolat dimetakrylat) og UDMA (Diuretan dimetakrylat) enn de andre fyllingsmaterialene. Own brand label 4U og Top Dent var de eneste fyllingsmaterialene som hadde restmonomer av type TMPTMA (Trimetylolpropan triakrylat). Filtek Z250 og XTE hadde generelt lavere utslipp av restmonomerer sammenliknet med andre fyllingsmaterialer.
Figur 6: Restmonomerinnhold av BisGMA, Diuretan-dimetakrylat (UDMA), Trimetylolpropan trimetylakrylat (TMPTMA) og Triethylenglycol dimetakrylat (TEGDMA) i de ulike komposittmaterialene
HERDEDYBDE
Optimal herdegrad (polymerisering) av lysaktiverte dentale komposittmaterialer er svært viktig for at komposittfyllingene skal kunne fungere optimalt klinisk. Det har vist seg at utilstrekkelig polymerisering vil resultere i reduserte fysiske egenskaper og at restmonomerer utvasket fra upolymerisert (uherdet) komposittmateriale kan irritere bløtvev og områder i fyllinger. Dårlig herding kan i tillegg føre til plakkakkumulering [26]. Alle bruksanvisningene anga lysintensitet for herding, med unntak av Top Dent.
BØYESTYRKE
Komposittmaterialer
plasseres ofte i områder som utsettes for store tyggebelastninger med komplekse tyggemønstre, og må dermed ha fysiske egenskaper som tåler høy bøyespenning [20]. Bøyestyrke gir et mål på hvor sterkt et dentalt fyllingsmateriale er, og forteller oss noe om hvor godt materialet tolerer tyggebelastninger
I brosjyren for 4U (tilgjengelig på hjemmesidene til LIC Scandenta) opplyses det at 4U har en bøyestyrke på 140 MPa. Målingene i testen viste gjennomsnitt på ca. 90 MPa: En forskjell fra virkeligheten på ca. 55%.
Videre presenterer 3M ESPE i sin Technical Product File at Z250 har en bøyestyrke på omkring 150 MPa med et svært lite standardavvik, noe denne testen ikke fant.
POLYMERISASJONSKRYMPING
En av de aller største utfordringene når det gjelder komposittmaterialer er den krympingen som inntrer under polymeriseringen. Dette kan resultere i spaltedannelse, som igjen kan føre til misfarging, degradering av hybridlaget, dannelse av sekundærkaries, pulpareaksjoner og tilslutt prematur utskifting. I denne undersøkelsen varierte krympingen fra 1,2 % for XTE til aller dårligst for 4U med 4,1 %.
Det er også slik at data fra enkelte produsenter ikke samsvarer med det som ble funnet i testen: Til eksempel lå polymeriseringskrymping for Z250 høyere i våre tester enn hos testene utført av produsenten.
MENGDE FYLLSTOFF
Tabellen nedenfor (Tabell 4) oppgir verdier for inorganisk mengdefyllstoff (wt %) i de forskjellige materialene slik de er oppgitt av produsentene (hvis tilgjengelig), sammenliknet med våre funn fra termogravimetrisk analyse (TG). 4U hadde 12% mer uorganisk fyllsstoff enn oppgitt; dobbelt så stort avvik TEC. De øvrige hadde likt eller mindre uorganisk fyllstoff enn angitt.
ELEMENTANALYSE (analyse som viser hvilke elementer / stoffer et legeme inneholder)
Det ble foretatt elementanalyse4 av alle fyllstoffene. Alle spektra inneholdt grunnstoffer som beskrevet enten i bruksanvisningen eller annen informasjon fra produsenten (ikke oppgitt for 4U og Top Dent). Dette vil si at materialene generelt sett inneholdt de fyllstoffene som produsenten oppga. Dette er i overenstemmelse med Forskrift om medisinsk utstyr (FOR 2005-12-15 nr. 1690)
Brosjyren til 4U oppgir at kompositten er en nanohybridkompositt med fluor. Det oppgis ikke hvilken fluorforbindelse dette er, men ingen spor av fluor finnes i EDS-analysen. Dette til sammenlikning med f.eks. SDR, som inneholder både barium-alumino-fluoro-borosilikatglass og strontium-alumino-fluorosilikat glass.
BIOKOMPATIBILITET OG TOKSIKOLOGISKE ANALYSER
Figur 34: Cytotoksitet på primær human osteoblast etter 24 timer
Figur 34 viser den cytotoksisk effekten av ekstrakt fra de ulike materialene på primære humane beinceller etter ISO-standard 10993-5. Ifølge ISO-standard 10993-5 kan prøvene inndeles i ulike kategorier av cytotoksistet
• Ikke cytotoksisk
• Mildt cytotoksisk
• Moderat cytotoksisk
• Alvorlig cytotoksisk
4U viste spesielt høye cytotoksiske verdier, tilsvarende opp mot 60 % celledød, noe vi klassifiserer som en alvorlig cytotoksisk effekt på humane beinceller i kultur i dette oppsettet. 4U gav tre ganger høyere cytotoksiske verdier enn Z250. FBF og TBF hadde også verdier nær 50 %, noe som grenser til alvorlig cytotoksisitet. XTE, TEC og VIT hadde verdier rundt 30 %, og kan anses som moderat cytotoksisk. Z250, TD, SDR, FUJI og PHQ hadde verdier rundt 20 %, noe vi anser som mildt cytotoksisk. Ingen av materialene ble klassifisert som «ikke cytotoksisk» i denne testen.
FAGLIGE VURDERINGER OG SAMMENFATNING AV RESULTATER
Det som man sitter igjen med, er spørsmålet om utlekkingsprodukter fra resinbaserte dentale materialer er skadelige på lengre sikt, og om de de ørsmå mengdene som skilles ut fra våre komposittfyllinger kan gi varig nedsettelse av livskvalitet. Endringen fra en DNA-skade til en mutasjon er vanligvis ikke en etterfølgende prosess. Det trengs derfor flere studier for å undersøke det potensialet metakrylater har til å skape en mutasjon [69]. Krifka et al. konkluderer i en oversiktsartikkel fra 2013 at videre forståelse av de cellulære mekanismene som er involvert i disse prosessene samt avklaring av årsakssammenheng mellom tilgjengeligheten av glutathione og monomer-indusert apoptose vil stimulere til en konstruktiv debatt om utviklingen av smarte tannrestaureringsmaterialer som kommer i kontakt med det orale vev og etablering av effektive strategier i tannterapi [70]. Ut fra tilgjengelig litteratur er det vanskelig å svare på om det virkelig er noen klinisk langtidseffekt av utlekkingsprodukter fra resinbaserte dentale materialer, bortsett fra at det kan indusere allergi hos enkelte disponerte personer. I denne studien vil nok monomerene fra 4U, FBF og TBF kunne forårsake kontaktallergier hos pasienter og tannhelsepersonell, samt andre helseplager. Langtidsvirkningen av slike utslipp er fortsatt uviss. Likevel er slike funn bekymringsfulle. Tett oppfølging og testing av nye materialer på markedet bør prioriteres videre.
Det følgende er en rangering av de forskjellige materialene fra grunnest til dypest herdedybde:
1. Z250 4. TD 1. SDR
2. TEC 5. 4U 2. TBF
3. XTE 3. FBF
Av alle materialene hadde SDR den dypeste herdedybden og 4U hadde den grunneste.
OMSETNINGSGRAD (DC %)
Omsetningsgraden av monomerer til polymerer ble målt umiddelbart etter at herding var gjenn-omført. Alle materialene viser lav omsetningsgrad. Den omsetningsgraden som er målt i denne studien er gjennomgående lavere enn den produsentene lover i sine datablader og reklame.
Det er lovpålagt at Forvaltningen skal opplyse saker så godt som mulig før den fatter vedtak.
"Høring" brukes derfor for at innbyggere, organisasjoner og næringsliv skal få si sin mening og kunne føre kontroll med hva forvaltninga gjør og hvordan den utfører oppgavene sine.
Det er en demokratisk rett for alle å få være med på å utforme offentlig politikk. Synspunkter til de som vedkommer de enkelte saker skal kunne gjøres kjent for de som skal fatte avgjørelser.
Høringssaker kan dreie seg om framlegg til lover og forskrifter som regulerer folk sine retter og plikter, organisering av forvaltningen, endrede myndighetsområder og redegjørelser.
For oss i tannhelsetjenesten er det slik at Den norske Tannlegeforening og andre likennde fagorganisasjoner automatisk er oppførte som høringsinstanser. Desverre er det slik at de aller fleste tannleger aldri får høre om alle sakene, kun de saker foreningene finner det opportunt å ha en åpen mening om. Medlemsdiskusjoner i forkant er et ukjent fenomen, til tross for at mange kunne tenke seg et engasjement.
Tannhjulet legger ut de saker som bør engasjere tannlegene, om enn kun som bakgrunnsinformasjon for situasjoner man kan komme ut for som helseperson.
Høring - Forslag til endring i forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endring i forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits.
Høringsfrist: 02.10.2017
Høring - innføring av overtredelsesgebyr mv. i flere lover med folkehelseformål mv.
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag om innføring av overtredelsesgebyr i en rekke lover der folkehelseformål er eneste eller ett av flere formål, på høring.
Høringsfrist: 31.08.2017
Høring om tap av retten til å praktisere for trygdens regning og utelukkelse fra å utstede legeerklæringer
Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 25 om tap av retten til å praktisere for trygdens regning (§ 25-6) og utelukkelse fra å utstede legeerklæringer (§ 25
Høringsfrist: 30.06.2017
Høringsnotat med forslag til forskrift om behandlingsreiser til utlandet
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til forskrift om behandlingsreiser til utlandet på høring. Behandlingsreiser til land med varmt og solrikt klima har som formål å gi bedre funksjon og livskvalitet for pasienter med enkelte
Høringsfrist: 10.03.2017
Over grensen - Rapport med forslag til endringer i regelverket for privatimport ved forsendelse av legemidler til eget bruk
Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnte i mars 2016 en arbeidsgruppe for å vurdere spørsmål knyttet til privatimport av legemidler ved forsendelse. Arbeidsgruppens rapport sendes med dette på høring.
Høringsfrist: 01.02.2017
Høring av nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomhet
Departementet sender på høring forslag om etablering av en nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomhet. Ordningen gjelder for de tilfeller det ikke er aktuelt å overføre pasientjournalene til annet
Høringsfrist: 19.12.2016
Høring om forslag til endringer i tobakksforskriftene og ny forskrift om elektroniske sigaretter
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i tobakksforskriftene og ny forskrift om elektroniske sigaretter.
Høringsfrist: 26.09.2016
Høring - forslag om endringer i tobakksskadeloven
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag om endringer i tobakksskadeloven på høring. De foreslåtte endringene tar sikte på å få etablert en register- og tilsynsordning for å sikre bedre etterlevelse av bestemmelser i tobakksskadeloven
Høringsfrist: 01.10.2016
Høring - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag til en ny forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften). Forskriften skal regulere ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Høringsfrist: 14.10.2016
Høring - endringer i EØS-forskriften om godkjenning av helsepersonell - gjennomføring av endringer i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet endringer i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits
Høringsfrist: 16.09.2016
Kan vi akseptere at produkter til bruk i munnen klassifiseres som «Medisinsk utstyr»? Dent-O-Sept var klassifisert som medisinsk utstyr, og er derfor sammenliknbart med f.eks. produksjon av kompositte fyllinsmaterialer: «Hvem som helst» kan produsere slike produkt, i fjerne Østen eller i egen kjeller, for så å presentere seg som produsent. Dette er et system salgsforetak kan skjule seg bak, og dette må vi komme til bunns i. I etterkan av Dent-O-Sept-skandalen, lovet Helsetilsynet innstramming og kontroll. Men hva skjer? I tillegg kan vi jo også minne om Thalidomid-skandalen på 60-tallet: Er det slik at myndighetene vil «vente og se» om ungdommen får alvorlige lidelser etter fyllingsterapi i skoleverket? Dessuten: Til tross for at produsenten i 1999, 3 år før den virkelige skandalen, ble gjort oppmerksom på betydelige feil i produksjonen, så ble Snøgg ikke straffeforfulgt i 2002. Er det rart at flere forsøker seg? 50 dødsfall har sammenheng med smitten fra Dent-O-Sept, ifølge en rapport som ble offentliggjort 19.januar 2004. Politet henla saken etter bevisets stilling (!) Aftenposten v/ Anne Hafstad har denne oppsummeringen av saken: Våren 2002 rystet saken om den lille infiserte munnpenselen Dent-O-Sept både Helse-Norge og befolkningen. Svært dårlige pasienter ble påført alvorlige infeksjoner.En liten fuktig skumpensel, som brukes til munnstell av alvorlig syke pasienter ved intensivavdelinger, vanlige sykehusavdelinger og på sykehjem, skapte krigstyper i pressen i ukevis. Pasienter døde av smitten, og alle spurte seg hvor stort omfanget av skandalen var, og ikke minst lurte alle på hvordan dette kunne skje? I dag offentliggjøres sluttrapporten etter at Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens Helsetilsyn har vurdert alle sider av det mange karakteriserer som den største skandalen i norsk helsevesen i moderne tid. Dystre tall Tallenes tale er klar i sluttrapporten:231 sykehuspasienter fikk påvist bakterien Pseudomonas aeruginosa fra Dent-O-Sept ved tilsammen 27 sykehus. Av disse døde 71 pasienter mens de var innlagt, men 21 sannsynligvis døde av andre årsaker. Hos de resterende 50 er sammenhengen mellom infeksjon og død, enten sannsynliggjort eller usikker.- Denne bakterien forårsaker i all hovedsak infeksjoner hos personer som på forhånd er svekket, og alle de døde hadde alvorlige sykdommer, sier direktør Geir Stene-Larsen ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Systemet sviktet Rapporten levner ingen tvil om at munnpenselen ble infisert i lokalene til Snøgg utenfor Kristiansand og at produsenten har hovedansvaret for skandalen. Snøgg lever- te infiserte munnpensler til norske sykehus og sykehjem. Snøgg produserer ikke lenger Dent-O-Sept. Men i rapporten, som nå foreligger, kommer det tydelig frem at manglende kunnskap og rutiner ved sykehusene, og manglende tilsynsrutiner i Helsetilsynet må ta sin del av ansvaret. Også regelverket rundt godkjenning av denne type produkter, mener sentrale helsemyndigheter er for dårlig. Smittet indirekte I rapporten fremkommer det at 31 prosent av de smittede ikke hadde brukt munnpenselen, men var smittet indirekte via andre gjenstander eller personer på sykehuset. Helsetilsynet konkluderer med at sykehusene ikke handlet uforsvarlig ved å bruke penselen, men at praksisen med å bruke samme pensel flere ganger er høyst kritikkverdig. Det konkluderes videre med at helsepersonells kunnskap om smittevern ikke er god nok, og at sykehusenes systemer for innkjøp og bruk av medisinsk utstyr og kontroll med ulike produkter, ikke er like godt ivaretatt over alt. – Helsetjenesten er ikke oppdatert på god munnhygiene hos pasienter med stor risiko. Rutinene må gjennomgåes. Sykehusene må utvikle mer profesjonelle systemer for innkjøp av slikt utstyr. Videre må melderutinene når man oppdager noe som ikke stemmer bli betydelig bedre, sier helsedirektør Lars E. Hanssen.Han understreker at saken har avdekket betydelige mangler på flere områder i helsetjenesten. Skjerpede regler Dent-O-Sept saken har vist at selv tilsynelatende ufarlig medisinsk utstyr kan være forbundet med stor risiko. Munnpenselen er i henhold til regelverket kategorisert i en lav risikogruppe. I etterpåklokskapens lys har det vist seg å ikke være godt nok. I rapporten settes det også spørsmålstegn ved om regelverket om bruk og vedlikehold av medisinsk utstyr, og regelverket for melding om svikt ved medisinsk utstyr er godt nok.- Vi gjennomfører flere tiltak som skal hindre at lignende tragedier gjentar seg. Vi har allerede skjerpet tilsynet med produsenter av medisinsk utstyr, men det er viktig å understreke at produsentene selv er ansvarlig for at utstyret er i samsvar med regelverket, sier direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet.
NRK har samlet noen reaksjoner etter Snøgg-skandalen, som er på denne linken >> Helt nederst i denne kolonnen finner du en kort rapport fra Norsk Pasientskadersstatning NPE >>> En riktig spennende «Redegjørelse av helseministeren om funn av smittsom bakterie på produktet Dent-O-Sept» fra Helseministeren til Stortinget 25.april 2002 finner du her >>> Her følger et KORT utdrag fra Helsetilsynets rapport jan 2004; Rapporten finner du i sin helhet HER
Dent-O–Sept munnpensel er klassifisert som medisinsk utstyr og er CE-merket i henhold til regelverket for medisinsk utstyr. Penselen er pakket i tett foliepose. Den markedsføres som ”Antiseptisk engangspensel for munnhygiene”. Helsetilsynet har innhentet opplysninger om produktet, dets markedsføring, merking og bruksanvisning. Det fremgår at det er et ikke-sterilt produkt, og at det inneholder vann, sprit, Vademecum og glycerol. Fullstendige opplysninger om virkestoffer og konsentrasjoner fremgår imidlertid ikke av produsentens merking av produktet. Det fremgår heller ikke utfyllende opplysninger om tilsiktet bruk utover at det er for munnhygiene og munnvask, hvilke pasientkategorier produktet er egnet eller ikke egnet for, 5 av 24 uønskede bivirkninger som kan forekomme eller forsiktighetsregler som eventuelt må iakttas. Det foreligger heller ingen opplysninger om lagringsbetingelser eller utløpsdato. – Ut fra at produktet var CE-merket mener Helsetilsynet at både de innkjøpsansvarlige i helsetjenesten og den enkelte bruker (helsepersonell) berettiget kunne forvente at produktet hadde tilstrekkelig mikrobiologisk renhet, dvs at det hadde en renhetsgrad som var sammenlignbar med andre rene produkter som benyttes i helsetjenesten. – De sparsomme opplysninger om produktet som følger pakningene til bruker vanskeliggjør helsetjenestens vurdering av hvilke pasienter munnpenselen er egnet for, og hvilke pasienter som ikke bør bli behandlet med den. Det må kunne antas at det vil være pasientgrupper der munnpenselen er lite egnet, for eksempel når det foreligger spesielt stor infeksjonsrisiko. – Helsetilsynets oppfatning er imidlertid at det må stilles strengere krav til institusjonenes ledelse og innkjøpsansvarlige enn til det enkelte helsepersonell når det gjelde r vurderingen av produktets egnethet innenfor det generelle anvendelsesområde. Etter vår vurdering er det mye som tyder på at det er behov for at institusjonene gjennomgår sine rutiner i forbindelse med utstyr som brukes over et så bredt spekter som Dent-O-Sept PASIENTSKADEERSTATNING fra NPE 2003/2004 Ved årsskiftet har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 285 Dent-O-Sept saker. Av de 285 mottatte sakene har 47 fått medhold, 207 avslag. 15 er avvist/henlagt og 16 er fortsatt under behandling. Hittil er det utbetalt 2 427 500 kroner. Den største enkeltutbetalingen er på 675 000 kroner.Kilde: Norsk Pasientskadeerstatning anbefaler nye rutiner Tilsynet med produsenter av medisinsk utstyr skjerpes.Norge anbefaler overfor EU at det felles europeiske regelverket for medisinsk utstyr endres slik at man er sikret produsentuavhengig kontroll av fuktig medisinsk utstyr. Retningslinjer for pleie av spesielt smitteutsatte pasienter (inkludert munnhygiene) skal inngå i helseinstitusjonenes infeksjonskontroll. Kunnskapsgrunnlaget på dette området gjennomgås og systematiseres. Infeksjonsovervåkingen i helsetjenesten forbedres. Erfaringene fra denne saken tas hensyn til i planleggingen av fremtidig tilsynsvirksomhet.
“Nyere forskning viser at folk som bruker
opp alle pengene sine, er blakke”
Etter å ha deltatt på messer som NorDental har man som tannlege blitt bombardert med “undersøkelser viser at …” og “Forskningsrapporter forteller …”.
En forsker er en person som driver med forsk-ning, og er en bred, generisk betegnelse på en rekke typer vitenskapelige stillinger. Tittelen “forsker” er ikke en beskyttet tittel, den er i sin videste forstand knyttet til en forskningsaktivitet en bedriver, uavhengig av formalkompetanse eller ansettelsesform.
I forsknings- og akademiske miljøer finnes det en rekke definisjoner og avgrensinger av både «forsker», «vitenskapelig ansatt» og «scientist» – og tilsvarende av «forskning», «vitenskap» og «science». Men de er ganske samstemte – også på tvers av land.”
Hege Torp fra Forskningsrådet hjelper oss videre: “Forskningsrådet har ikke en egen definisjon av «forsker» og «forskning» – men bygger på Frascatimanualen, som lyder omtrent slik: «Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er skapende arbeid på systematisk grunnlag med henblikk på å øke den vitenskapelige og tekniske viten, herunder viten om mennesker, kultur og samfunn – samt utnyttelse av eksisterende viten for nye praktiske anvendelser ….» Et viktig kjennetegn ved forskning er at resultatene lar seg etterprøve og gjen-skape. For å inngi tillit til at dette er mulig, må forskningen (idegrunnlag, metode, datagrunnlag og resultater) publiseres og undergå kritisk vurdering av fagfeller.”
Det er viktig at forskningsresultatet er publisert i en velrennomert publikasjon: Det kan virke utydelig, men innen det akademiske forskningsmiljøet får man svar på direkte spørsmål om et tidsskrift er “velrennomert”.
Det som ikke alltid er like tydelig er om en artikkel er en forskningsartikkel. Som eksempel når en autoritet innen forskningsmiljøet skriver en artikkel der vedkommende mener ett eller annet. Artikler fra slike personer har en tendens til å bli tatt til inntekt for sannhet basert på forskning.
Må vi innføre begrepet «ekte forskning»?
Forskningsrådet har ett våpen for å sikre en riktig definisjon av “forsker” og “forskning”, nemlig det at Forskningsrådet forvalter en stor del av midlene Stortinget bevilger til offentlig finansiert forskning. For å sikre at midlene går til «ekte forskning» har Forskningsrådet klare prosedyrer og rutiner for alle utlysninger, for søknadsvurdering og for prosjektoppfølging. For de fleste av Forskningsrådets programmer kreves det at prosjektleder har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.
Tildeling av forskningsoppgaver og -midler er, for å si det kort, en krevende og omfattende prosess, slik at de forskere og forskningsmiljøer som kommer ut med tilskudd, som oftest er “de beste”.
Neste gang du blir konfrontert med “Forskning viser at …”, så skal du spørre om dette er resultatet av en vitenskapelig publisering, og i tilfelle hvor, og i hvilkt forskningsmiljø. Det skal selgeren vite. Og sjekk svaret i etterkant. Særlig hvis ordet “Cocrane” nevnes. Mer om dette på forskningsrådets sider.
En “Lisenstannlege” er en tannlege som etter vedtak fra SAK må gjennomføre klinisk praksis for å få autorisasjon, en ordning som kalles “veiledet praksis” og som forutsetter en midlertidig lisens som tannlege fra SAK.
En lisens gis i denne sammenheng som et ledd i et kvalifiseringsløp mot autorisasjon som tannlege. Lisensen gir rett til å bruke tittelen og utøve yrket som tannlege, men er begrenset i tid og forutsetter arbeid under veiledning av en autorisert tannlege. Formål med praksis er at kandidaten skal godtgjøre at han eller hun har nødvendig kyndighet for å kunne arbeide som tannlege i Norge. Dette vil si at kandidaten etter gjennomført praksis må inneha kunnskaper og ferdigheter på samme nivå som en nyutdannet tannlege med norsk utdanning for å kunne få autorisasjon.
Det fremgår av publikasjonen “Informasjon til veiledere”, som var tilgjengelig på SAK sin hjemmeside høsten 2013: “Søkeren er ikke en student, men en kollega, med varierende arbeidserfaring som tannlege”. Focus undrer på hvem som kompetanse eller fullmakt til å uttale seg om dette, med bakgrunn i at Dekan Pål Barkvoll ved Universitetet i Oslo har uttalt at studentene som uteksamineres fra Universitetet i Polen etter fem år, mangler 1.600-1.800 timer med praksis. Da er man vel fortsatt student?
Eller for å ta det sakte:
En student som er ferdig med preklinikken er student. FØR studenten er ferdig med klinikken, er han også student. På studentklinikken får studenten lov til å behandle pasienter, under oppsyn. Vi synes ikke det er uforsvarlig. Pasienten er informert. En lisenstannlege slik SAK har definert det, har “bare” gjennomført preklinikken, og er – enten i offentlig praksis eller i privatpraksis – på en klinikk der studenten/lisenstannlegen behandler pasienter under oppsyn. Pasienten er IKKE informert og tror han behandles av en tannlege. Det kan være både uetisk og uforsvarlig. Den riktige tittel studenten skal kunne inneha er “Lisenstannlege”.
Spesielt for kandidater utdannet i Polen:
Tannlegestudiet i Polen er regulert av EUs Yrkeskvalifikasjonsdirektiv, og anses derved jevngod med den norske utdanningen. For å oppfylle kravene i direktivet må man imidlertid etter fem års studier gjennomføre ett år klinisk veiledet praksis og deretter avlegge statseksamen, for å ha rett til autorisasjon som tannlege i Polen.
I noen tid har det versert forskjellige historier om tannleger utdannet i Polen, og som har fått midlertidig lisens i Norge. Til tross for at Fylkestannlegene tydeligvis har god orden i sine ansettelser, har flere fylker “brent seg” på å ta inn Lisenstannleger. Men det kommer kjedelige historier fra privatpraksis også.
Siden norske studenter oftest flytter tilbake til Norge uten at den foreskrevne «turnustjeneste» er gjennomført i Polen, så er ikke vilkårene for norsk autorisasjon uten videre oppfylt.
I en slik situasjon gis det en tidsbegrenset norsk lisens i inntil to år, som gjøres gjeldende «for arbeid som tannlege under veiledning av tannlege med autorisasjon». I praksis aksepteres det at veiledningen gjennomføres av flere veiledere. Departementet har hjemmel for å gi nærmere forskrifter om betingelsene for å få lisens og de vilkår som kan knyttes til den. Slik forskrift foreligger ikke for tannleger utdannet i Polen.
SPAM og HACKING fra “FINN”-refusjon av beløp - NB Dette er IKKE fra FINN.NO: PASS DERE: På SMS kommer "klikk her" for refusjon av beløp. SLETT øyeblikkelig og ikke trykk.
Med over 2000 forskjellige implantater og en stadig tilstrømming (og eksport via tannreiser 🙂 av nye landsmenn (pasienter) kan man bli stilt overfor en umulig oppgave når et implantat eller overkonstruksjon må repareres eller vedlikeholdes.
Pasienten har ukjent tann-implantat: Hva nå? - En økende utfordring i klinikken, pasienter som har fått implantatbehandling i kjente og ukjente deler av verden: Smerter og hevelser og andre problemer: Ofte kan du ikke gjøre noe uten å kunne skru av f.eks en distanse. Men den skrutrekkeren har du ikke? Joda; du kan identifisere implantatet og du kan finne riktig verktøy - bare se:-) 
Enten det er som privatperson eller i arbeidsforhold vil alle en eller annen gang bli utsatt for inkassokrav. Vår artikkel er lærerik, og innholdet kom opp i forbindelse med en sak der et inkassofirma virket som part for en kataloghai. Vi klagde inn til Finanstilsynet, som tok oss på alvor!
Kommunikasjon etter brev til Finanstilsynet 17. august 2016:
5. oktober 2016 kl. 12.18 skrev Oda Stensrud <Oda.Stensrud@finanstilsynet.no>:
Det vises til henvendelse av 17. august 2016 angående artikkel om inkassoforetak og kravet til god inkassoskikk, samt klagen som var vedlagt.
Finanstilsynet har vurdert innholdet i klagen fra, og kommet til at det er hensiktsmessig å følge opp innholdet i denne overfor Lindorff AS på generelt grunnlag. Det understrekes imidlertid at Finanstilsynet ikke er ordinært klageorgan, og vår oppfølging overfor Lindorff AS innebærer derfor ikke at klagen undergås særskilt behandling.
Oda Stensrud, Rådgiver
Avdeling for markedstilsyn
Seksjon for eiendomsmegling og inkasso
Direktetelefon: 22 93 97 61 Oda.stensrud@finanstilsynet.no
20160817 Brev til Finanstilsynet som er satt opp i worddokument og sent med epost
EPOST: post@finanstilsynet.no
Seksjonssjef Anne-Kari Tuv
Jeg vedlegger brev til Finanstilsynet.
Focus Media AS har i en årrekke bistått kolleger og andre i kampen mot det vi kaller “kataloghaier”; firma som ringer opp og bruker mer eller mindre seriøse metoder for å selge en ikke fysisk vare som de deretter sender faktura på - og som avvises av “kunden”.
Jeg tror at Finanstilsynet med “God inkassoskikk” kan være en etterlengtet innfallsvinkel for å komme et åpenbart uvesen til livs, dersom vi kunne få inn at inkassoselskapene skal forvisse seg om at det foreligger en skriftlig avtale mellom antatt skyldner og oppdragsgiver.
I arbeidet med den siste saken kommer Lindorff AS på banen med en metode jeg ikke har sett tidligere, og det ser ut til å være viktig å avklare om, hvordan og når inkassoselskap skal kunne opptre som en del av trusselbildet overfor kunder som bestrider fakturaer.
For publikasjonen “Focus” er det interessant å fortsette å skrive om internettkatalogselskaper og liknende selskaper som pr. telefon kontakter potensielle kunder og bruker salgsmetoder som beviselig avstedkommer ekstraordinært mange protester.
Focus har tidligere ikke fokusert på inkassoselskapenes rolle, og vil benytte anledningen til å beskrive inkassoselskapenes rolle i “kataloghaiperspektiv”: Da lager vi en artikkel om “God inkassoskikk” nå etter de erfaringer vi har fått i dene konkrete saken. Artikkelen vil jeg gjerne oversende til Finanstilsynet når manus foreligger, slik at faktafeil unngås.
Til Finanstilsynet
Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo
Tlf.: 22 93 98 00 E-post: post@finanstilsynet.no
Ønske om at Finanstilsynet vurderer tilbakekall av bevilling til Lindorff AS for å inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre
Bakgrunn: Gjennom sak 25356734 hos Lindorff AS har Iveland Fotklinikk og undertegnede rådgiver Focus Media AS en klar oppfatning om at Lindorff AS ikke behandler innsigelser som fremsettes mot krav i samsvar med god inkassoskikk.
Kreditor og kunde hos Lindorff er Internettopplysningen AS
Focus Media AS har i over 10 år engasjert seg i kampen mot “Kataloghaier”, og kan dokumentere fremgangsmåter for å presse kunder for penger; fremgangsmåter som er ganske like for alle internettkatalogselskapene. Internettopplysningen AS (Også kalt IO.no) er intet unntak, og ved å søke “internettopplysningen” på internett vil det komme opp mange indikasjoner på at firmaet er useriøst; fra kommunale instanser til private aktører. Det er svært likt Focus media AS sin oppfatning iht egen dokumentasjon. Internettopplysningen har allerede tapt et par saker, noe som indikerer at firmaet faktisk går til sak til tross for sine salgsmetoder.
Det er forøvrig et dominerende fellestrekk ved mange av innsigelsene knyttet til internettkatalogselskaper at skyldner med rette hevder det ikke er inngått avtale med tjenesteleverandøren, herunder at opplysninger om pris- og avtalevilkår ikke har vært tilgjengelig.
Tiltak:
1: Focus Media AS mener at det er gode indisier på at Lindorff AS i den periode de har hatt Internettopplysningen AS som kunder må ha mottatt ekstraordinært mange innsigelser på krav som ønskes inndrevet på vegne av denne oppdragsgiveren. Vi mener også at det er Lindorff AS sin plikt å orientere seg om de firma de representerer i inkassosaker, spesielt fordi katalogsalg er omstridt i alle typer media. Som en konsekvens mener vi at Lindorff AS ikke kan legge til grunn at Internettopplysningen AS sine rutiner for oversendelse av krav til inkasso er betryggende, iallefall ikke ut fra de informasjoner som i dag ligger ute på internett.
Ut fra vedlagt korrespondanse vil vi be om at Finanstilsynet undersøker om Lindorff ii tilstrekkelig grad fulgt opp og truffet tiltak overfor Internettopplysningen AS for å bidra til færre innsigelser, for på den måten opptre i samsvar med god inkassoskikk.
2: Focus Media AS mener at internettkatalogselskapene spekulerer i å utøve et psykisk press på den næringsdrivende, på arbeidsplassen og ofte i arbeidstiden:
Inkassoselskaper får oppdrag fra en potensiell kreditor; og er underlagt en rekke lover. Etter Focus Media's mening gjelder det slik at dersom kunden bestrider faktura, så er dette en sak mellom kreditor og kunde, mens inkassoselskapene kun må forholde seg til om fakturaen er bestridt eller ikke. Dersom fakturaen er bestridt, er det kreditors oppgave å foreta de rettslige skritt og inkassoselskapets oppgave å avlyse inkassoforfølgelse.
En setting der inkassoselskapet engasjerer seg som "ekstra" motpart overfor kunden, virker etter min mening urimelig og ulovlig: Kunden vil oppleve dette som ytterligere psykisk press for å betale.
Focus Media AS mener at Lindorff AS i saken mot Iveland Fotklinikk iht dokumentasjon fra epostkorrespondanse har utsatt Helene Hauan for urimelig saksbehandling.
- Lindorff AS skal ikke ta stilling til sivilrettslig uenighet i enkeltsaker. Spørsmål om det enkelte kravs berettigelse, hører inn under domstolsapparatet. Lindorff AS forfekter i denne saken Internettopplysningens synspunkter som sannhet.
- Lindorff AS vegrer å oppgi saksbehandler for sak 25356734
- Lindorff AS presser urimelig ved å stresse svarfrister, og tar heller ikke hensyn til kundens krav om å kunne rådføre seg med jurist - i rettsferien.
- Som et større, kjent inkassofirma har Lindorff AS et spesielt stort ansvar i møte med kunden. I dette tilfelle ser vi at kundens ønsker neglisjeres i saksbehandling, der det totale påtrykk inkludert endelig fremsatt krav med faktura og trusseltekst 28.7.2016 virkelig skremmer kunden.
- Utidig press og krav om format på “Fullmakt”.
Sitat Finanstilsynet: "Det har etter Finanstilsynets vurdering ingen betydning hvordan inkassator mottar informasjon som tilsier at ett eller flere krav i porteføljen bør undergis nærmere behandling før inkassoskritt tas.” og “Inkassoforetak kan ikke se bort fra slike innsigelser."
Vi ber om at Finanstilsynet vurderer om Lindorff AS har oppført seg i strid med god inkassoskikk ved å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.
Foranledningen til inkassokravet er en sak for seg, og undertegnede tror og mener at forholdet mellom Internettopplysningen og Iveland fotklinikk rent prinsipiellt ikke hører inn under denne henvendelsen.
Med vennlig hilsen
Kaare Mathiesen,
Tannlege og redaktør av “Focus” og www.tannhjulet.no
Mann 38 år. Tann 12 har vært misfarget noen år uten at det har sjenert ham synderlig- OBS- tannen er vital. Men nå har barna begynt å mase, så han vil bli kvitt den mørke tanna. (21 hadde også en fraktur- det ble ordnet med kompositt.) Årsaken til misfargingen lå nok i en dens invaginatus, noe som sannsynliggjøres ved at det ligger fylling palatinalt, samt at ved god forstørrelse av røntgen kan det sees en dentinbro rett under fyllingen. Hva slags behandling skal pasienten tilbys? Forslag fra kollega: Fjern den palatinale fyllingen, legg en god propp i bunnen og internblek. Faren for lekkasje og endo ble vurdert som sannsynlig, forslaget forkastet- dog under noe tvil, og laminat ble valgt som behandling. Vi ga ham refusjon etter innslagspunkt 7, utviklingsforstyrrelser, undergruppe e, alvorlig mineraliseringsforstyrrelse og/eller morfologiske utviklingsforstyrrelser. Inger-Lise Mathiesen