Legg merke til at innbetalingssatsene ligger i en forskrift, og ikke i loven.
og
15.5.2009 ble Kongens myndighet etter § 16 i pasientskadeloven, jf. § 10 og § 11 i forskrift 20. desember 2002 nr. 1625 om Norsk pasientskadeserstatning og Pasientskadenemnda delegert til Helse- og omsorgsdepartementet.

Her er utdrag fra NPE's Årsrapport, i pdf-formater:
NPE finansierer sin drift og utbetalinger ved at autorisert helsepersonell betaler en årlig premie. NPE omtaler premiebeløpet som "tilskudd"
I 20016 meldte NPE: "Nivået på tilskuddet vil øke for alle helsepersonellgrupper, men for noen grupper vil økningen bli ekstra stor som følge av en samtidig økning av risikofaktoren. For allmennpraktiserende tannleger vil den foreslåtte endringen utgjøre en økning med 115%, mens den for tannlegespesialist innen oral kirurgi/medisin og protetikk, samt tannleger som driver med implantat, vil utgjøre en økning på 85%."
Her er jeg! (Hint #2: Tidligere Focus-utgivelser)
Vi ser på hva som har skjedd, og hvilke premier vi snakker om. Vi finner gruppene som skal betale, i Helsepersonelloven, og der står også "tilskuddene" som er vedtatt fra år til år. For oss er det relevant å plukke ut "Tannhelsegruppene", som er:
Helsepersonellgrupper | Risiko-gruppe | Tilskudd/ Premie 2016 | Tilskudd/ Premie 2017 |
Tannhelsesekretær | 1 | 633 | 712 |
Tannlegespesialist innen oral kirurgi/medisin og protetikk samt tannleger som driver med implantat | 6a | 19 731 | 22 205 |
Øvrige tannleger | 5 | 11 169 | 12 569 |
Tannpleier | 1 | 633 | 712 |
Tanntekniker | 1 | 633 | 712 |
Hver eneste av de gruppene som er forpliktet til å vurdere å betale premie/innskudd til NPE er autorisert helsepersonell: Ingen annen tannhelsegruppe kan betale premie/tilskudd for å yte behandling eller ta del i behandling til tannhelsepasienter .
Hvor mye har hver gruppe betalt inn tidligere år?
Avrundet til millioner norske kroner
Helsepersonellgruppe | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 |
Tannhelsesekretær | 1,2 | 1,0 | 0,8 | 0,8 | 0,8 | 0,6 |
Tannlegespesialist innen oral kirurgi | 16,9 | 13,9 | 8,6 | 8,2 | 7,6 | 3,8 |
Tannpleier | 0,3 | 0,2 | 0,2 | 0,2 | 0,2 | 0,1 |
Tanntekniker | 0,2 | 0,2 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,1 |
øvrige tannleger | 27,7 | 24,5 | 13,9 | 13,7 | 13,1 | 8,4 |
Alle tannhelsepersonellgrupper | 46,2 | 39,9 | 23,7 | 23,1 | 21,8 | 13,2 |
Alle helsepersonellgrupper | 93,2 | 81,4 | 46,1 | 45,2 | 42,6 | 26,3 |
Synes du forholdet mellom legetjenestens innsats og tannhelsetjenestens innsats står i stil med skadeomfanget?
Og her følger utbetaling av erstatningskrav:
Erstatningsutbet i mill.kroner | 2016 | 2015 |
Erstatningsutbetalinger OFF | 948,4 | 882,4 |
Erstatningsutbetalinger PRIVAT | 35,3 | 42,4 |
Erstatningsutbetalinger TOTALT | 987,1 | 932,6 |
Henger dette på greip?
I tillegg kommer avsetning til FOND som brukerne nå betaler. Lovligheten av dette bør undersøkes.
Se venstre marg
Nedenfor et par tabeller / detaljer til bakgrunnsinformasjon
Tabell for innkomne erstatningskrav og medholdsprosent; sier noe om arbeidsbelastning?
Antall erstatningskrav mottatt | 2016 | 2015 | ||
Mottatte erstatningskrav Privat | 609 | 43% | 569 | 37% |
Mottatte erstatningskrav OFF | 4 902 | 31% | 5 066 | 32% |
Mottatte erstatningskrav totalt | 5 629 | 5 742 | ||
Erstatningsutbetalinger (utbetaling fra legemiddelforsikringen) | 3,3 mill (2016) | 7,7 mill (2015) |
Hvor mye har hver gruppe betalt inn tidligere år - detaljer i norske kroner
Helsepersonellgruppe | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 |
Tannhelsesekretær | 1,193,981 | 1,026,922 | 840,391 | 809,467 | 799,343 | 627,364 |
Tannlegespesialist innen oral kirurgi | 16,857,814 | 13,923,969 | 8,640,443 | 8,183,735 | 7,605,451 | 3,837,860 |
Tannpleier | 289,606 | 244,161 | 193,353 | 181,253 | 168,220 | 129,288 |
Tanntekniker | 174,913 | 173,663 | 143,271 | 143,710 | 145,214 | 111,476 |
øvrige tannleger | 27,656,702 | 24,548,010 | 13,852,591 | 13,731,720 | 13,091,921 | 8,447,283 |
Alle tannhelsepersonellgrupper | 46,175,033 | 39,918,741 | 23,672,064 | 23,051,899 | 21,812,162 | 13,155,283 |
Alle helsepersonellgrupper | 93,206,091 | 81,405,576 | 46,110,836 | 45,212,499 | 42,645,526 | 26,297,724 |
Hvordan synes du forholdet mellom legetjenestens innsats og tannhelsetjenestens innsats står i stil med skadeomfanget?
Fylkestannlegen i Hordaland og Høyesterettsadvokat Svein Aage Valen har et knusende tilsvar i det påfølgende Tidende #3: 17.mars 2016: "Innlegget er så tendensiøst og subjektivt at det krever et motsvar." De 2 forfatterne plukker artikkelen fra advokatene i NTF i fillebiter. Den bør nesten leses samtidig...:-)
Denne artikkelen ble publisert i NTFs Tidende #2, 18.februar 2016, og artikkelen er underskrevet "NTFs sekretariat", hvilket i prinsippet må tolkes om "engasjerte jurister i NTF's sekretariat".
Artikkelen er i sin form så spesiell at undertegnede redaktør av Focus vil knytte noen kommentarer til den: På NTFs Representantskap i 28.november 2015 leste daværende visepresident Arnt Einar Andersen opp en redegjørelse fra Hovedstyret om NTFs syn på rettstvisten med Hordaland Fylkeskommune om oppsigelse av en Lisenstannlege, en rettstvist der NTF tapte enstemmig i alle rettsinstanser, inkludert Høyesteretts ankeutvalg. Flere representanter reagerte på redegjørelsen, og reaksjonen kom også til meg. Jeg varslet Hordaland Fylkeskommune om dette tidlig i januar 2016, og basert på de føringer som ligger i NTFs vedtekter og konsultasjon med 2 tidligere ordførere i Representantskapet, ba jeg om utskrift og/eller opptak av innlegget. Jeg mente Hovedstyret ikke hadde grunn til å skjule noe, men fikk avslag på innsyn gjennom et aggressivt brev undertegnet Camilla fra Hovedstyret 2016. <br>Så skjedde det utrolige: Denne artikkelen; "NTF er bekymret for nyutdannede tannlegers rettssikkerhet", er nærmest ordrett det som ble lagt fram for NTFs Representantskap i Nov.2015 - og nå er det undertegnet "NTFs sekretariat". Artikkelen ble ikke forevist motparten, Fylkestannlegen i Hordaland, slik at vedkommende kunne replisere i samme nummer av Tidende. Istedet skriver NTFs sekretariat at de helst ser at alle glemmer denne saken. Dere finner det meste om saken på tannhjulets Bibliotek, søk "Lisenstannlegesaken" Mvh Redaktør Focus, |
Gulating lagmannsrett har nylig avsagt dom vedrørende gyldigheten av en oppsigelse i prøvetid av en offentlig ansatt tannlege med lisens etter helsepersonelloven § 49. Høyesterett avviste anken, og dommen er dermed rettskraftig. Under følger en redegjørelse for det prinsipielle grunnlaget for NTFs engasjement i saken. Dommen gir etter NTFs oppfatning grunn til bekymring for nyutdannede tannlegers rettssikkerhet.
Medlemskontingenten i NTF dekker kostnadene ved juridisk bistand til medlemmer i om lag 2 000 juridiske enkeltsaker per år. Arbeidsrett har alltid vært et av kjerneområdene for juridisk bistand i både offentlig og privat sektor. Tilbudet om juridisk rådgivning og bistand til NTFs medlemmer er beskrevet på www.tannlegeforeningen.no under «jus og arbeidsliv». NTFs advokater bistår hvert år medlemmer i både privat og offentlig sektor i et betydelig antall arbeidskonflikter, herunder oppsigelsessaker. Det vil i slike saker alltid bli forsøkt å finne minnelige løsninger. Medlemmer kan etter en konkret vurdering også få advokatbistand eller økonomisk stønad fra NTFs rettshjelpsordning i forbindelse med rettssaker, der det anses nødvendig etter en arbeidsrettslig vurdering. NTF er en arbeidstakerforening i offentlig sektor, og bistår alltid arbeidstaker i en arbeidskonflikt med arbeidsgiver, uavhengig av om arbeidstaker i den konkrete saken er tannlege, klinikksjef, overtannlege eller fylkestannlege. Dette er en sentral oppgave for enhver arbeidstakerforening. Dette betyr selvsagt ikke at NTF som organisasjon er part i slike saker. I den offentlige tannhelsetjenesten er fylkeskommunen part på arbeidsgiversiden. De har personalavdelinger og juridisk støtteapparat som forventes å bistå alle tannleger i lederstillinger når de representerer arbeidsgiver i en arbeidskonflikt med en arbeidstaker. Den store forskjellen i styrkeforholdet mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakeren er årsaken til at NTF i offentlig sektor er en arbeidstakerforening. Advokater har taushetsplikt. NTFs advokater kan derfor ikke kommentere innholdet i konkrete enkeltsaker. I likhet med andre advokater har NTFs advokater også krav på ikke å bli identifisert med de standpunkter de forfekter for sine klienter og de interesser klientene har. På prinsipielt grunnlag vil NTF derfor aldri kommentere eller begrunne bistand overfor enkeltmedlemmer offentlig. NTF kan imidlertid kommentere en rettskraftig dom, og de mulige konsekvensene av denne.
NTF var prosessfullmektig for arbeidstaker i tingretten. Arbeidstaker var representert av ekstern advokat i ankesaken. Høyesterett la til grunn at saken ikke hadde betydning utenfor den foreliggende sak, og at heller ikke andre forhold tilsa at saken ble fremmet for Høyesterett. Dommen innebærer at oppsigelsen var saklig og gyldig i denne konkrete saken. Retten legger til grunn at lisenstannlegen, i februar 2014, hadde et lavere faglig nivå enn arbeidsgiver hadde grunn til å forvente på det tidspunktet. Dommen gir ikke grunnlag for å hevde at tannlegen er en «fare for pasientsikkerheten», slik enkelte kolleger tilsynelatende hevder. Det er Helsetilsynet som tar stilling til denne typen svært alvorlige påstander. Tannlegen har nå autorisasjon. Dommen gir heller ikke grunnlag for å hevde at fylkeskommunen som arbeidsgiver har «gjort alt riktig» under ansettelsesforholdet eller i oppsigelses-prosessen, se om dette under pkt. 3 nedenfor.
3.Hva er bakgrunnen for NTFs engasjement i den konkrete saken?
Dommen ser bort fra at arbeidsgiver feilaktig forventet at en tannlege med lisens har omtrent samme faglige kvalifikasjoner som en tannlege med autorisasjon. Dette til tross for at tannlegen var ansatt i en midlertidig opplæringsstilling, nettopp på grunn av mindre erfaring og følgelig et lavere faglig nivå enn en tannlege med autorisasjon. Dommen ser også bort fra at noen EU-land stiller krav til et praksisår – «turnustjeneste» – før nyutdannede tannleger kan få innvilget autorisasjon. Tannleger utdannet i disse landene, og som mangler slik praksis fra utdanningslandet, får derfor midlertidig lisens som tannlege i Norge. Først etter ett år med veiledet klinisk praksis kan disse forventes å være på samme faglige nivå som en nyutdannet tannlege med utdanning fra Norge.
Arbeidsgiver har bevisbyrden og må dokumentere et saklig oppsigelses-grunnlag etter arbeidsmiljøloven. |
Dommen legger til grunn at det faktiske grunnlaget for oppsigelsen er bevist og relevant, til tross for fullstendig mangel på skriftlig dokumentasjon under hele ansettelsesforholdet, også i oppsigelsesprosessen. Det er ingen dokumentasjon for opplæring og veiledning, og ingen skriftlige advarsler eller tilbakemeldinger om hva arbeidstaker skulle ha gjort annerledes. Etter NTFs vurdering var arbeidsmiljølovens formkrav og lovbestemte krav til skriftlig dokumentasjon og forsvarlig saksbehandling derfor ikke oppfylt. Kravene til forsvarlig saksbehandling gir nettopp en sikkerhet for at arbeidstaker og domstolen skal kunne etterprøve det faktiske grunnlaget for arbeidsgivers vurderinger.
NTF mener det må stilles høyere krav til forsvarlig veiledning og opplæring fra arbeidsgiver overfor en tannlege med lisens, ikke minst når arbeidsgiver er en av de største fylkeskommunene i landet. Systemsvikt fra fylkeskommunen, høye omsetningskrav og høyt arbeidspress for alle på klinikken, fremstår som en sterkt medvirkende årsak til utfallet i saken. Fylkeskommunen, som arbeidsgiver, kunne enkelt ha tilrettelagt for veiledning ved å redusere kravet til behandling av betalende pasienter. Det er ikke bestridt at klinikksjefen isolert sett veiledet etter beste evne, disse forholdene tatt i betraktning.
Arbeidsgivers svært alvorlige påstander om uforsvarlig pasientbehandling er ikke dokumentert ved fullstendige journaler og lesbare røntgenbilder. Det foreligger ingen klager eller bekymringsmeldinger hverken fra kolleger eller pasienter til tilsynsmyndig-hetene eller Norsk pasientskadeerstatning. Det understrekes i den forbindelse at alle tannleger har varslingsplikt til Helsetilsynet dersom de blir kjent med forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet, f. eks. alvorlig feilbehandling eller kompetansesvikt, jf. helsepersonelloven § 17. Arbeidsgiver mener faglig svikt ikke trenger å dokumenteres skriftlig og at det heller ikke er mulig å dokumentere faglig svikt skriftlig. Dette til tross for at helsetilsynet har mulighet til å frata tannleger autorisasjonen kun basert på skriftlig saksbehandling. NTF reagerer også sterkt på at det i dommen legges til grunn at en tannpleier og en tannhelsesekretær er kompetente til å vurdere en tannleges faglige nivå, i strid med helsepersonelloven § 4 tredje ledd hvor det heter: «Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.» Det er videre sett bort fra vitneforklaringer fra andre tannleger, bl.a. fra en kollega som var veileder i klinikksjefens fravær, om at feilene ikke var av en slik karakter at det var fare for pasientsikkerheten eller tannhelsen.
Etter NTFs vurdering gir dommen grunn til bekymring for våre medlemmers rettssikkerhet, spesielt for nyutdannede tannleger. NTFs prinsipielle og arbeidsrettslige vurderinger av lagmannsrettens dom er uendret. Høyesterett deler dessverre ikke NTFs oppfatning av at saken er prinsipiell. På den annen side innebærer det at de rettslige prinsippene Høyesterett tidligere har slått fast, fortsatt gjelder. En lagmannsrettsdom har begrenset rettskildeverdi. Det er imidlertid bekymringsfullt dersom dommen bidrar til en lavere terskel for oppsigelse i prøvetid. NTF vil i sin rådgivning til medlemmene gjøre sitt ytterste for å forebygge at dommen blir brukt som argument for at arbeidsgiver kan si opp en arbeidstaker uten krav til skriftlig dokumentasjon og forsvarlig saksbehandling ved å fremheve de krav som følger av arbeidsmiljøloven om forsvarlig saks-behandling, og de prinsipper som er slått fast av Høyesterett i tidligere saker. Uavhengig av utfallet i denne saken er det grunn til å understreke at det er enhver arbeidsgivers ansvar å sette seg inn i elementær arbeidsrett og grunnleggende regler for god personalpolitikk. Alle nyutdannede tannleger, uavhengig av om de er utdannet i Norge eller EU-området, fortjener å bli møtt av et arbeidsliv preget av respekt og forståelse, både for det de kan, og for det som må læres. Å bli en kompetent og dyktig tannlege tar tid. Dette forutsetter erfaringsbasert læring i trygge rammer, hvor hovedvekten er på pasientsikkerhet og faglig utvikling. Ingen er tjent med en brutalisering av tannlegebransjen, hvor nyutdannede tannleger møtes med et urealistisk tidspress og krav om høy omsetning. Tannlegeyrket er i kontinuerlig utvikling, og forutsetter livslang læring. Ingen tannleger vil noensinne være ferdig utlært. Dette er også grunnen til at NTFs representantskap har vedtatt et krav om at en etterlever bestemmelsene om obligatorisk etterutdanning for å være medlem av foreningen |
- Avsluttende kommentarer
En oppsigelsessak er en av de mest traumatiske livshendelsene et menneske kan utsettes for. Dette er viktig å ta i betraktning for alle NTFs medlemmer som mener de er i en posisjon til å spre rykter om en kollega. NTFs etiske regler har oppmerksomhet rettet mot dette når det innledningsvis i kapittelet om tannlegens forhold til kolleger og medarbeidere står at: «En tannlege bør støtte og hjelpe sine kolleger og medarbeidere». Følgende er også tatt inn i regelverkets §§ 10 og 11:
«Utover kommunikasjonen med pasienten, må en tannlege bare uttale seg om en kollegas arbeid eller vurderinger på oppfordring fra NTFs organer eller offentlige tilsynsmyndigheter. Tilgang til kollegas journal bør foreligge. Tannlegen bør forsikre seg om at kollegaen først har hatt mulighet til å uttale seg i sakens anledning».
«Faglig uenighet mellom tannleger bør holdes på et saklig plan og så langt som mulig behandles kolleger i mellom. Faglig uenighet må ikke bringes frem for offentligheten på en måte som kan være egnet til å skade kolleger og/eller standens anseelse.»
NTF minner også om arbeidsgivers taushetsplikt i personalsaker. I offentlig sektor er dette en generell plikt både for forvaltningsorganet og den enkelte tjenestemann, som plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.
Arbeidsgiver har videre en generell plikt til å behandle ømtålige personopplysninger på en forsvarlig måte, slik at den enkelte ikke lider unødig skade. Selv om det i en konkret situasjon eventuelt ikke foreligger taushetsplikt, har arbeidsgiver en aktsomhetsplikt og et særlig ansvar for at opplysninger som gis muntlig, ikke presenteres på en skjev eller ufullstendig måte.
NTFs bistand og ressursbruk i den konkrete saken er vurdert og behandlet i henhold til gjeldende retningslinjer for juridisk bistand, og er forankret i NTFs hovedstyre.
På NTFs representantskap 2015 ble det på oppfordring fra én representant redegjort for det prinsipielle grunnlaget for NTFs engasjement i denne saken. Det var ingen merknader til redegjørelsen fra de tilstedeværende representantene fra NTFs lokalforeninger eller andre medlemmer som var til stede på representantskapet.
NTF har ikke tidligere omtalt bakgrunnen for foreningens engasjement i saken, dels av hensyn til taushetsplikt, men også av respekt for at dette primært er en personalsak med berørte medlemmer på begge sider av saken.
NTF vil av samme grunn ikke kommentere saken ytterligere. Spørsmål om aktuelle rettslige problemstillinger vil imidlertid bli besvart, og kan rettes til jus@tannlegeforeningen.no.
Samtlige medlemmer av foreningen oppfordres til å avstå fra å diskutere denne og andre personalsaker i offentligheten.
NTFs sekretariat
Saken gjelder gyldighet av oppsigelse gitt i prøvetid og krav om oppreisningserstatning.
Tirsdag 24.november 2015 avgjorde Norges Høyesterett at anken fra tannlege Zaidi (Les Den norske tannlegeforening) ikke tillates fremmet for Høyesterett: Hordaland Fylkeskommunes oppsigelse av en «Lisenstannlege» med manglende faglig kompetanse er gyldig. Domsslutningen finner du her: Lisenstannlege hoyesterett avvist 2015-2004
Sitat:
«Høyesteretts ankeutvalg finner enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at saken blir fremmet for Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-4. Anken tillates derfor ikke fremmet.»
Dette betyr at Høyesterett sier at dommen og avgjørelsen ikke er en prinsippsak, og at dommen kun har betydning i denne saken.
Høyesterett slutter seg til Lagmannsrettens dom i så sterk grad at Høyesteretts ankeutvalg (3 høyesterettsdommere) ikke finner noen rimelig grunn til å behandle den i Høyesterett.
Denne informasjonen kommer fra Nyhetsbrevet til
RSM Advokatfirma AS, Oslo: Spesialister på Skatt, Revisjon og Juss
Kontaktperson advokat Johan K. Engelschiøn, 90864291, jke@rsmnorge.no
Arbeidsmiljølovens nye bestemmelser om aldersgrenser trådte i kraft 1. juli 2015. Fra og med 1. juli 2016 vil den bedriftsinterne aldergrensen være 72 år hvis ikke annet innføres av bedriften.
Sterkere stillingsvern over 67 år: For bedrifter som ikke innfører ny aldergrense før 1. juli i år, vil grensen bli 72 år som følge av de nye reglene. Før regelendringen kunne arbeidsforhold bringes til opphør uten nærmere begrunnelse ved fylte 70 år. Konsekvensene av regelendringen er at laveste tillatte bedriftsinterne aldergrense er 70 år fra 1. juli i år.
For bedrifter som har hatt en bedriftsintern aldersgrense på 67 år, som var etablert før 1. juli 2015, ble det i forbindelse med fjorårets endring gitt anledning i arbeidsmiljøloven til å beholde 67 år som bedriftsintern aldersgrense frem til 1. juli 2016.
Bedrifter som ønsker en aldersgrense på 70 år fra 1. juli 2016, må gjøre visse tiltak:
- Det må innføres en ny bedriftsintern aldersgrense som skal gjelde fra 1. juli 2016.
- Den nye aldersgrensen skal være drøftet med tillitsvalgte i bedriften. Dette skal sikre at de tillitsvalgte er informert om at bedriften har en lavere aldersgrense enn arbeidsmiljølovens utgangspunkt på 72 år.
- Det er arbeidsgiver som har den endelige beslutningsmyndigheten.
- For at en ordning med lavere aldersgrense skal være gyldig, er det krav om at den nye bedriftsinterne aldersgrensen skal være gjort kjent for arbeidstakerne, at den praktiseres konsekvent av arbeidsgiver og at arbeidstakerne har rett til en tjenestepensjonsordning som oppfyller lovens krav.
- For bedrifter med en aldersgrense på 67 år i dag, gjelder enkelte unntak fra konsekvensene beskrevet over for arbeidstakere som fyller 67 år før 1. juli. Det er også en overgangsordning for bedrifter der en lavere aldersgrense er fastsatt i tariffavtale.
Les mer på NHOs hjemmesider Der finner du en mengde spørsmål med tilhørende svar
Her finner du "Tannhjulet"s elektroniske, søkbare tekstversjon av "Det gule heftet".
Siste endring 15.februar 2017; du ser endringene i venstre marg.
I tekstversjonen/internett-tekster kan du klippe ut og lime inn i andre formater på en lettvint måte (f.eks. journalen!(!), epost eller egne notater. Vi tenker også på muligheten at vi kan legge inn kommentarer fra tannleger og myndigheter, for å lette det daglige arbeidet:
Kommentarene vil måtte være veiledende, og ikke fasitsvar: Husk at en god journalskrivning inkludert en gjennomtenkt konklusjon, i hovedregel vil komme deg som behandler til gode.
I venstre marg vil du finne viktige informasjoner og linker til mer informasjon der det er nødvendig.
Informasjon fra HELFO januar 2017:Fra 1. januar er regelverk og takster endret. «Det gule heftet», produseres ikke lenger i papirutgave: Du finner den elektroniske oppdaterte, søkbare versjonen her i pdf-format. Regelverksendringene påvirker refusjonskravene du sender til Helfo: Oppdatert informasjon om regelverk og takster for tannlege på helfo.no. Oppdatert informasjon om regelverk og takster for tannpleier på helfo.no.
Informasjon fra HELFO 15.februar 2017:NTF meldte i Nyhetsbrev at de fikk endringer i det Gule Heftet samme dag som endringene ble gjort gjeldende. De mindre endringene som er gjort: Takst 9: Tilleggstakst ved behandling under narkose Takst 9 kan repeteres 1 gang. Ytterligere repetisjoner skal begrunnes og jornalføres, og dekkes med 50 pst av Fjernet: Takst 9 kan repeteres hver time pasienten er under behandling eller oppvåkning. Takst 404: Incisjon av abscess
Taksten kan ikke kombineres med takst 405, takst 406, takst 407 eller takst 410.
Takst 405: Fjerning av retinert tann/dyptliggende rot
Taksten omfatter operativ fjerning av tann eller av tanns rot/røtter der det er behov for oppklapping, fjerning av
kjeveben, eventuelt deling av tann/røtter, fjerning av annet vev med utskraping, sårtoilette mv. og suturering.
Taksten kan ikke kombineres med takst 404, takst 410 eller takst 418,
Takst 410: Cystostomi/eksplorasjon
Taksten kan også brukes ved undersøkende kirurgisk oppklapping hvor diagnosen er ukjent (eksplorasjon). Taksten kan ikke kombineres med takst 404, takst 405, takst 406 eller takst 407. Takst 415: Cystectomi/decortikering Takst 418: Taksten kan ikke brukes ved frilegging av prepareringsgrenser eller tilhelingsskruer ved implantatbehandling. |
. |
Regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling for 2017Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) skal bidra til å gi økonomisk trygghet for hele befolkningen ved blant annet å kompensere for særlige utgifter ved sykdom og skade. Kapittel 5 i loven omhandler stønad ved helsetjenester, herunder tannbehandling. Utgangspunktet er at den voksne del av befolkningen selv skal betale for behandling hos tannlege og tannpleier. Hensikten med folketrygdlovens regler om tannbehandling er å gi hel eller delvis støtte til grupper i befolkningen med særlige tannbehandlingsbehov. Trygderefusjon er begrenset til undersøkelse og behandling av sykdommer og skade. Generelt om regelverk om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier er begrenset til takster for tannbehandling fastsatt av departementet i et eget takstdokument. Departementets takster består av honorartakst, refusjonstakst og egenandel. Utgifter som medlemmet har utover departementets fastsatte takster dekkes ikke av trygden. Dersom tannlegens eller tannpleierens priser er høyere enn de fastsatte takstene, må medlemmet betale det overskytende selv. Takster fastsatt av departementet gjelder også for undersøkelse og behandling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-2 fjerde ledd og for tannbehandling som er mottatt innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) i henhold til forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land.
De viktigste endringer gjeldende fra 1. januar 2017:Endringer i egenandelstak 2 Endringer i regelverket
Justeringer av takster mv Eventuelle spørsmål om forståelse av regelverket og av takstsystemet kan rettes til Helsedirektoratet, avdeling for legemiddel- og tannhelserefusjon, eller til Helfo veiledning for helseaktører, telefon 815 70 070. Privatpersoner kan få veiledning på helsenorge.no eller ved å ringe 800HELSE: 800 43 573. |
. |
. | Rundskriv til § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 — Undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade
Utarbeidet av Helsedirektoratet, gjeldende fra 1. januar 2017. I GENERELL INFORMASJON Helse- og omsorgsdepartementet har, med hjemmel i folketrygdloven § 5-6 § 5-6 a og § 5-25, gift forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom. I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet fastsatt takster for de undersøkelser og behandlinger som det gis stønad til etter disse bestemmelsene.
Dette rundskrivet inneholder utfyllende bestemmelser til de ulike paragrafene i forskriften, og gir en nærmere beskrivelse av de tilstander og tilfeller som er stønadsberettigede. Formål Hovedregelen er at personer over 20 år selv betaler for tannbehandlingen de har behov for. Formålet med bestemmelsene i folketrygdloven § 5-6 og § 5-6 a er å gi bestemte grupper, ut over dem som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven § 1-3, hel eller delvis stønad til utgifter til tannbehandling. Disse tilstandene og tilfellene er listet opp i forskriften § 1. Etter folketrygdloven § 5-6 og § 5-6 a gis det i hovedsak ikke stønad til forebyggende behandling, tannrensing og kariesbehandling eller behandling av kariessykdommens følgetilstander mv. Dette gjelder likevel ikke i de tilfeller kariessykdom er et resultat av bakenforliggende sykdom eller behandlingen av denne. Tannteknisk arbeid som ikke er forordnet av tannlege omfattes heller ikke etter denne bestemmelse. Lovgivning om godtgjørelse av utgifter til tannbehandling Offentlig finansiert tannbehandling ytes i henhold til følgende lover:
I den utstrekning det offentlige yter stønad etter annen lovgivning, ytes det ikke stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. folketrygdloven § 5-1. Dersom bestemmelsene i § 5-6 eller § 5-6 a gir bedre dekning av nødvendige utgifter til tannbehandling enn annen lovgivning kan differansen i enkelte tilfeller dekkes av folketrygden etter takster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Personer som har rett til vederlagsfri tannbehandling etter annen lovgivning vil ikke motta stønad i medhold av folketrygdloven § 5-6 eller § 5-6 a. Behandler må forvisse seg om at bruker ikke har rettigheter etter annen lovgivning for det fremmes refusjonskrav. Rettigheter for 19- og 20-åringer Vederlagsforskriften (forskrift 24. mai 1984 nr. 1268) gir nærmere bestemmelser om betaling av vederlag for personer som mottar tannhelsehjelp i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. I hht § 3 første ledd skal ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret ikke betale større vederlag enn 25 % av departementets fastsatte takster, inkludert eventuelle utgifter til tanntekniske arbeider. Etter § 3 andre ledd kan fylkeskommunen ta fullt vederlag etter honorartakster fastsatt av departementet for 19- og 20-åringer som fyller vilkårene for stønad etter folketrygdloven §§ 5-6 og 5-6 a eller § 5-25 med tilhørende forskrift og rundskriv. Fylkeskommunen skal imidlertid påse at vederlaget som kreves av 19- og 20-åringer uansett ikke utgjør et beløp som er høyere enn 25 pst. av departementets fastsatte takster, når stønaden etter folketrygdloven er hensyntatt. Fylkeskommunen er ansvarlig for at krav etter folketrygdloven §§ 5-6 og 5-6 a eller § 5-25 blir fremsatt overfor Helfo, enten på vegne av pasienten, eller på bakgrunn av avtalen om direkte oppgjør. For 19- og 20 åringer med rettigheter etter folketrygdlovens § 5-6, og som er henvist til behandling hos annen behandlingsinstans enn den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, er det behandlende instans som fremsetter kravet om refusjon fra folketrygden til Helfo. Eventuelle mellomlegg blir et oppgjør mellom fylkeskommunen og behandler. Frist Fristen for å sette frem krav om stønad regnes seks måneder fra den datoen hver enkelt undersøkelse eller behandling ble foretatt. Klage Avslag på krav om stønad kan påklages. Alle klager rettes til den enhet som fattet det vedtaket som ønskes klagebehandlet, jf. folketrygdloven § 21-12 og forvaltningsloven § 32. Helseklage er klageinstans for vedtak fattet av Helfo. Klage sendes Helfo, som forbereder saken for oversendelse til klageinstansen. Klageinstansens vedtak kan ankes til Trygderetten. |
. |
. | II UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG NÆRMERE RETNINGSLINJER TIL FORSKRIFTEN
Helsedirektoratet er i forskrift gitt hjemmel til å fastsette utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer, jf. forskriften § 1 nest siste ledd. Merknad til § 1 Stønadsberettiget undersøkelse og behandling Folketrygdloven hjemler kun stønad til nødvendig og forsvarlig tannbehandling. I de tilfeller der behovet for tannbehandling kan avhjelpes med ukomplisert behandling skal denne behandlingsformen benyttes fremfor dyrere og/eller mer kompliserte behandlingsformer. Behandler må kunne dokumentere sine vurderinger med hensyn til rettigheter og pasientjournalen skal inneholde alle de opplysninger som er relevante og nødvendige. Hvis det oppstår tvil om diagnose og behandling må tannpleier eller tannlege være sitt ansvar bevisst, og innhente råd fra andre eller henvise til behandler med nødvendig kompetanse. Stønad til kjeveortopedisk behandling ved bittanomalier ytes etter forskriften § 1 punkt 8. I tillegg kan det, etter fylte 18 år ytes stønad til kjeveortopedisk behandling etter forskriften § 1 punkt 6b, 7c, 12 og 13. Forebyggende behandling (takst 101) kan kun benyttes ved forskriften punkt 1, 4 og 14. Etter § 5-6a kan også tannpleier benytte denne taksten ved punktene 1,4 og 14. Etter folketrygdloven § 5-6 ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege for følgende tilstander/tilfeller: 1 Sjelden medisinsk tilstand Med sjeldne medisinske tilstander menes enkeltdiagnoser som forekommer i antall opp til 1:10 000 individer eller totalt ca. 500 personer i Norge. Det er et krav om at den sjeldne medisinske tilstanden må være varig. De til enhver tid gjeldende tilstander som er omfattet fremgår av listen for sjeldne medisinske tilstander (SMT-listen). Listen er delt i to, A-listen og B-listen. Listene er uttømmende. Hvis en person har en diagnose som star på A-listen, har vedkommende krav på stønad til nødvendig tannbehandling. Eventuell stønad til kjeveortopedisk behandling ytes etter § 1 pkt 8 hvis ikke vilkårene etter § 1 pkt 6b, 7c, 12 eller 13 er oppfylt. For oppstart av stønadsberettiget behandling av personer med en diagnose som er oppført på B-listen, er det en forutsetning at tannlegen i det enkelte tilfellet har konkludert med at tilstanden eller behandlingen av denne har ført til økt behov for tannbehandling. Helsedirektoratet vil oppdatere SMT-listene ved behov. Dette innebærer at tilstander kan tas inn og ut, vurdert i henhold til ovennevnte retningslinjer. Endringer vil bli angitt med virkningsdato for endringen. Ønsker om å inkludere andre tilstander enn de som er angitt i listene, forelegges Helsedirektoratet til avgjørelse. For tilstander som fjernes fra listen, ytes det stønad til behandling som er påbegynt innen seks måneder etter at tilstanden er fjernet. Etter folketrygdloven § 5-6 a ytes det også stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av marginal periodontitt utført av tannpleier, jf. forskriften § 1 andre ledd. Utgiftene dekkes etter honorartakstene. 2 Leppe-kjeve-ganespalte Det ytes stønad til tannbehandling som har direkte relasjon til leppe-kjeve-ganespalte. Ved behandling utført av tannlege utenfor sykehus er det en forutsetning at bruker er henvist fra sentraliserte LKG-team. Utgiftene dekkes etter honorartakstene. 3 Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen forøvrig Dette inkluderer krefttilstander og lokalt aggressive tilstander (som store kjevecyster over et område som omfatter/tilsvarer mer enn 1 tann, benigne svulster og osteomyelitt) og som direkte påvirker munnhulen/kjevene. Apikal periodontitt eller avgrenset cyste rundt tannrot/-krone omfattes ikke av denne bestemmelsen. I tillegg til diagnose som nevnt over, må sykdommen eller behandlingen av denne ha ført til behov for tannbehandling. Utgiftene dekkes etter honorartakstene. 4 Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander Etter denne bestemmelsen kan det gis stønad til nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjonsspredning fra munn/kjever/tenner kan innebære en alvorlig og livstruende risiko. Det må dokumenteres ved erklæring fra lege/spesialist/sykehusavdeling at vilkåret er oppfylt. Det kan da ytes stønad ved følgende medisinske tilstander og behandlinger:
Som hovedregel gis ikke stønad til generell rehabilitering av tannsettet. Unntak er tilfeller der tenner må fjernes som ledd i den infeksjonsforebyggende behandlingen. I slike unntakstilfeller dekkes også utgifter til nødvendig rehabilitering. Etter folketrygdloven § 5-6 a ytes det også stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av marginal periodontitt utført av tannpleier, jf. forskriften § 1 andre ledd. Utgiftene dekkes etter honorartakstene. 5 Sykdommer og anomalier i munn og kjeve Denne bestemmelsen omfatter kun behandling som utføres på kirurgisk og/eller oralmedisinsk indikasjon. Det ytes ikke stønad til behandling av karies og periodontale sykdommer etter denne bestemmelsen. Etter denne bestemmelsen ytes det stønad kun etter takstene 403-418 og 420. Takstene i takstgruppe A, H og I kan brukes i tillegg. Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene, og godkjente egenandeler inngår i egenandelstak 2-ordningen. Stønad til behandling ved temporomandibular dysfunksjon ytes etter takst 705 og injeksjon i kjeveledd etter takst 706. 6 Periodontitt Det ytes stønad ved:
Stønad ytes ved systematisk behandling av marginal periodontitt/periimplantitt som tar sikte på å oppnå infeksjonskontroll. Behandlingen må være målrettet og faglig strukturert. Etter denne bestemmelsen ytes ikke stønad til forebyggende tiltak som rutinemessig tannrens eller til behandling av gingivitt. Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene under takstene 501-505. Takster i takstgruppe A, H og I kan brukes i tillegg. Takst 501 kan benyttes inntil 14 ganger per kalenderår. I tillegg kan taksten benyttes i kombinasjon med takst 502. Etter folketrygdloven § 5-6 a ytes det også stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av marginal periodontitt utført av tannpleier, jf. forskriften § 1 andre ledd. Godkjente egenandeler inngår i egenandelstak 2-ordningen.
For rehabilitering kan påbegynnes, skal det utarbeides en behandlingsplan og en plan for oppfølging av rehabiliteringen. Planene skal journalføres. Av journalen skal det også fremgå hvorfor aktuell(e) tann/tenner ekstraheres og ikke behandles for marginal periodontitt. Tannlegen som er ansvarlig for gjennomføring av behandlingen har ansvar for å utarbeide en behandlingsplan. Tannlegen som skal ha ansvar for oppfølging etter utført rehabilitering, skal utarbeide oppfølgingsplanen. Stønad ytes i de tilfeller hvor tann/tenner er tapt etter 1. mai 2002 som følge av marginal periodontitt. Årsaken til tanntapet må dokumenteres. Munnhulen må være sanert for oralpatologiske tilstander, herunder marginal periodontitt, før implantat settes inn. Som hovedregel refunderes ikke utgifter til rehabilitering for tapte tenner bakenfor premolar (eller femte tann i tannrekken). Nødvendig unntak må begrunnes og dokumenteres. Det ytes stønad til kun en rehabilitering per tapt tann forårsaket av marginal periodontitt. Det kan gjøres unntak fra denne hovedregelen dersom protetisk erstatning og/eller implantat må fjernes/gjøres om som følge av at flere tenner må trekkes på grunn av marginal periodontitt. I disse tilfellene kan det gis stønad til hel- eller delprotese. Blir de tapte tenner erstattet med fast protetikk, ytes det kun stønad for de tapte tenner som det tidligere ikke er gitt stønad for. Utgiftene dekkes etter takstene 509-517. Takstene 1-5 (undersøkelse og etterkontroll) kan brukes i tillegg. Takstene 808— 810 kan brukes av spesialist i kjeve- og ansiktsradiolog, som står ansvarlig for billedtaking og tolkning av bilder. Etter denne bestemmelsen ytes det ikke stønad for kirurgisk behandling etter takstene 421-423. Takst 401/402 kan benyttes i forbindelse med takst 514, det vil si når man etter § 5-6, pkt 6b, har til hensikt å erstatte tapte tenner med implantat etter takst 514 7. Tannutviklingsforstyrrelser Det ytes stønad til behandling av følgende tannutviklingsforstyrrelser:
Det ytes kun stønad til behandling av tannutviklingsforstyrrelser som er av vesentlig betydning for funksjon og estetikk. Behandlingsbehovet må ha direkte sammenheng med utviklingsforstyrrelsen. Til pkt. c): Det ytes ikke stønad til dekning av utgifter til behandling av agenesi av 1. og/eller 2. premolar. Unntatt er ved agenesier ved flere enn to premolarer hos samme person. Ved behandling av personer med oligodonti (medfodt mangel) av 6 eller flere permanente tenner) kan takst 316 benyttes. I de tilfeller det ytes stønad ved tannagenesi (punkt 7c) kan det for personer over 18 år ytes stønad til kjeveortopedisk behandling, når slik behandling alene eller i kombinasjon med protetisk behandling gir et tilfredsstillende behandlingsresultat. Utgifter til den kjeveortopediske delen av behandlingen dekkes med 75 prosent etter honorartakstene. Ved retensjon av tann/tenner ytes stønad til behandling som har til hensikt å erstatte disse tennene protetisk. Det er en forutsetning at det ikke er mulig å føre tennene frem kjeveortopedisk. Utgiftene dekkes etter honorartakstene. 8 Bittanomalier I dette punktet omhandles kun bittanomalier som kan behandles kjeveortopedisk. De bittanomalier som er stønadsberettiget, er delt opp i tre grupper. Opplistingen i gruppene gir en uttømmende oversikt over de tilfeller der det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling ved bittanomalier. Avhengig av diagnose vil hver enkelt bruker bli definert å tilhøre henholdsvis gruppe a, b eller c. Gruppen er bestemmende for prosentsatsen det ytes stønad i henhold til.
Ved tilstander som er nevnt under bokstavene b og c må behandlingen være påbegynt senest det året bruker fyller 20 ar. a) Svært stort behov
Det er en forutsetning at tilfredsstillende behandlingsresultat kun kan oppnås gjennom kombinasjonsbehandling. Nødvendig bittrehabilitering for å stabilisere behandlingsresultatet ved ortognatisk kirurgi kan også dekkes når tenner mangler, uavhengig av årsaken til tanntapet. Utgiftene dekkes med 100 prosent etter honorartakstene. b) Stort behov
Utgiftene dekkes med 75 prosent etter honorartakstene. c) Klart behov
Utgiftene dekkes med 40 prosent etter honorartakstene. Generelle merknader Stønad til undersøkelse for oppstått av kjeveortopedisk behandling (inkludert nødvendige laboratorieprøver og røntgenundersøkelser) ytes etter honorartakst for gruppe a og etter refusjonstakst for gruppene b og c. Henvisning til kjeveortoped Det er en forutsetning for stønad at det foreligger fyldestgjørende henvisning fra tannpleier eller fra annen tannlege. En henvisning for brukere omfattet av gruppene b) og c), gjelder 24 måneder fra henvisningsdato. I de tilfeller det er behov for en ny vurdering av behandlingsbehovet, må det foreligge ny henvisning, jf. forskriften § 3 andre ledd. Utvidet stønad av utgifter til kjeveortopedisk behandling Ordningen med utvidet stønad til utgifter til kjeveortopedisk behandling gjelder familier der flere barn enn ett barn har behov for slik behandling. Moderasjonen gjelder fra det neste barnet (med behov for tannregulering) og de påfølgende søsken. I familier med to eller flere søsken med behov for kjeveortopedisk behandling av bittavvik under gruppe b eller c, rankes stønaden i gruppe b fra 75 prosent til 90 prosent og i gruppe c fra 40 prosent til 60 prosent fra og med det andre barnet. For at utvidet stønad fra og med det neste barnet skal gjelde, er det et vilkår at det kan dokumenteres at behandlingen av det første barnet har vært familiens faktiske utgifter. Med faktiske utgifter forstås i denne sammenheng differansen mellom honorartakst og det beløp som tidligere er refundert for stønadsberettiget kjeveortopedisk behandling. Der familien har betalt et mellomlegg i form av differansen mellom honorartakstene og tannlegens pris, regnes ikke denne differansen som en faktisk utgift jf. forskrift § 2 siste ledd. Ved samlivsbrudd omfattes den av foreldrene som har retten til barnetrygden for de aktuelle søsken av ordningen om søskenmoderasjon. Der de aktuelle søsken har halvsøsken, er det et vilkår at barnetrygden for de aktuelle søsken utbetales til søsknenes felles mor/far. Der ett/flere søsken er adoptert, omfattes barnet/barna av ordningen fra tidspunktet for adopsjonsbevillingen. Som dokumentasjon på bosted godtas blant annet utskrift fra folkeregisteret. Ved avtale om delt bosted, jf. barnelova § 36, vil avtalen mellom foreldrene være nødvendig tilleggsdokumentasjon fora oppnå søskenmoderasjon. 9 Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon Tilstanden må være grav for å være stønadsberettiget. Med grav patologisk attrisjon/erosjon menes tilstander som vil være av vesentlig betydning for funksjon og estetikk. Stønad gis også ved tilsvarende grav patologisk slitasje av kroner og/eller innlegg. Tannlegen må for stønadsberettiget behandling påbegynnes, dokumentere tilstandens alvorlighetsgrad. Behandlingen må planlegges ut fra sykdomsaktivitet, langtidsprognose og være mest mulig vevsbesparende der behandling med plastisk materiale er førstevalg. Dersom kroneterapi velges, må begrunnelse for valget journalføres. Det gis ikke stønad til protetisk behandling for tapte tenner med unntak for tap av tenner på grunn av rotfrakturer som følge av attrisjon. Det ytes dermed ikke stønad til bro eller til implantatbasert protetikk utenom unntaksregelen. Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene. 10 Hyposalivasjon Det ytes stønad til tannbehandling i de tilfeller hyposalivasjon medfører økt kariesaktivitet. Stønad ytes kun i de tilfeller der det foreligger dokumentasjon på hyposalivasjon over tid, minimum ett år. Unntak fra observasjonstiden på ett år kan gjøres der det foreligger svart forhøyet kariesaktivitet og dersom verdiene for ustimulert saliva er < 0,10 ml/min og for stimulert saliva er < 0,70 ml/min. Stønad ytes fortrinnsvis til konserverende tannbehandling for påførte kariesskader. Dersom kroneterapi velges, må begrunnelse for valget journalføres. Dersom tenner går tapt kan også utgifter til protetisk behandling for de tapte tennene dekkes. Legemidler er den vanligste årsaken til munntørrhet. Det at et legemiddel som potensielt kan gi munntørrhet er imidlertid ikke god nok dokumentasjon for å få stønad etter denne bestemmelsen. Hyposalivasjon må dokumenteres ved kliniske funn som underbygger at bruker har tilstanden, og at dette har medført økt kariesaktivitet. Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene 11 Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer Det ytes ikke stønad til generell utskifting av tannrestaureringer etter denne bestemmelsen. Det ytes stønad til:
Det ytes ikke stønad på grunn av lesjoner som skyldes mekanisk irritasjon. Stønad begrenses til utskifting av restaureringer/proteser som har direkte kontakt med slimhinnelesjonen. Tannlegen må kunne dokumentere at munnslimhinnelesjonen mest sannsynlig ikke opptrer som følge av bakenforliggende sykdom.
Allergi mot det aktuelle materiale må dokumenteres ved erklæring fra spesialist i hudsykdommer. Det er et vilkår at behandlende tannlege velger alternativt materiale etter samråd med hudspesialist. Det er også et vilkår at det rapporteres til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved utfylling og innsending av skjema «Rapportering av uønskede reaksjoner/bivirkninger hos brukere i forbindelse med odontologiske materialer», jfr. takst 10. Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene. 12 Tannskader ved godkjent yrkesskade Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden for ulykken fant sted. Tidligere skader og defekter som ikke har sammenheng med yrkesskaden er ikke stønadsberettiget etter denne bestemmelsen. Tannlegen må kunne dokumentere at yrkesskaden er godkjent av NAV. Det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling når slik behandling alene eller i kombinasjon med protetisk behandling gir et tilfredsstillende resultat. Med full godtgjørelse ved yrkesskade/yrkessykdom forstås stønad etter honorartakster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.
13 Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden før ulykken fant sted. Tidligere skader og defekter som ikke har sammenheng med ulykken er ikke stønadsberettiget etter denne bestemmelsen. Det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling når slik behandling alene eller i kombinasjon med protetisk behandling gir et tilfredsstillende resultat.
Stønad ytes til behandling av tannskader som er av vesentlig betydning for funksjon og estetikk. Det gis stønad som en engangsytelse når behandlingen er påbegynt innen ett år etter at ulykken fant sted. Unntak fra ettårsregelen kan gjøres der første gangs behandling ble foretatt innen utløpet av det året bruker fyller 20 ar. Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene.
Bestemmelsen omfatter skader oppstått under anfall og ved rebehandling av tidligere skade. Dette må dokumenteres. Utgiftene dekkes etter honorartakstene. 14 Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne Det ytes stønad til dekning av utgifter til tannbehandling til personer som på undersøkelses- og behandlingstidspunktet hos tannlege/tannpleier har sterkt nedsatt evne til egenomsorg og i tillegg varig somatisk eller psykisk sykdom og/eller varig nedsatt funksjonsevne. Stønad gis i de tilfeller sykdommen eller tilstanden har ført til sterkt nedsatt evne til å ivareta sin tannhelse over tid, minimum ett år. Personer som tidligere har hatt sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved sykdom eller nedsatt funksjonsevne, men som ikke lenger har disse tilstander, har ikke rett til stønad etter dette punkt. Relevant lege eller psykolog må ha gift skriftlig erklæring som dokumenterer at pasienten har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne på tidspunktet for tannlegens/tannpleierens undersøkelse og behandling. Det må dokumenteres at bruker ikke får ytelser etter lov om tannhelsetjenesten for stønadsberettiget behandling påbegynnes. Stønad ytes fortrinnsvis til konserverende tannbehandling for påførte kariesskader som følge av sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne. Dersom kroneterapi velges, må begrunnelse for valget journalføres. Dersom tenner gar tapt kan også utgifter til protetisk behandling dekkes. Det må journalføres og dokumenteres hvorfor tenner eventuelt går tapt og hvorfor de ikke kan beholdes. Begrunnet prognose for tenner/tannsett som følge av planlagt behandling skal journalføres. Etter folketrygdloven § 5-6 a ytes det også stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av marginal periodontitt utført av tannpleier, jf. forskriften § 1 andre ledd. Utgiftene dekkes etter honorartakstene. 15 Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven Det ytes stønad til personer med helt tannløs underkjeve som på grunn av slag, allmennsykdommer, anatomi eller andre forhold ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende protese. Det ytes stønad til 2 implantater og en dekkprotese festet til disse implantatene. Stønaden ytes til personer som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven eller som ikke fyller andre gjeldende vilkår for trygdens stønad til tannbehandling. Dersom stønadsretten er benyttet fullt ut etter for eksempel tilstand 6 (periodontitt), skal det som hovedregel ikke ytes ny stønad etter tilstand 15. Unntak er bare aktuelt hvis endringer i kjevekammen eller andre forhold der pasienten ikke har nødvendig funksjon, slik at tidligere vurdert eller valgt løsning ikke vil fungere. Dette må i så fall dokumenteres før behandling igangsettes. Stønaden ytes etter takstene 424 og 320. Ved behov ytes også stønad etter takstene 419 og 423. Til pasienter som faller inn under ovennevnte stønadsordning til protese i underkjeven, og som i tillegg er tannløs i overkjeven, ytes stønad til nødvendig ny protese i overkjeven etter takst 321. Det ytes ikke stønad til implantatforankring av protese i overkjeven. Stønad til protese i overkjeven under dette punkt ytes etter honorartakst. Stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av periodontitt utført av tannpleier
MERKNAD TIL § 2 SÆRLIGE BESTEMMELSER OM TAKSTER, STØNAD OG EGENANDEL Godkjente egenandeler betalt ved undersøkelse og behandling omfattet av forskriften § 1 nr. 5 og 6 (avgrenset til 6 a), omfattes av egenandelstak 2-ordningen. Takets størrelse vedtas av Stortinget. Vedtak om frikort egenandelstak 2 fattes av Helfo. Utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak, godtgjøres etter regler i forskrift 19. desember 2007 nr. 1761 (forskrift om utgifter til poliklinisk helsehjelp). Oralkirurgisk behandling, inkludert innsetting av tannimplantater, inngår som en «aktivitet» i DRG-systemet, og er finansiert gjennom denne ordningen. Unntak er implantatbehandling ved rehabilitering etter marginal periodontitt. Hvis tannbehandling er finansiert etter nevnte forskrift, gis det ikke stønad hjemlet i ftrl § 5-6, jf. ftrl § 5-1 tredje ledd. Stønad til dekning av utgifter til øvrig undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom utført i helseforetak, kan dekkes etter bestemmelsene i forskriften til ftrl § 5-6. MERKNAD TIL § 3 TANNLEGENS OG TANNPLEIERENS KOMPETANSE Tannlegen og tannpleieren må selv dokumentere sin kompetanse. Når kjeveortopedisk behandling utføres av tannlege under spesialistutdanning i kjeveortopedi og under veiledning av spesialist i kjeveortopedi, skal spesialisten underskrive regningsskjema i stønadskrav. Spesialisten anses faglig hovedansvarlig overfor folketrygden, herunder for at krav om godtgjørelse er i samsvar med gjeldende regelverk og takstbestemmelser. Stønad ved behandling hos kjeveortoped er betinget av en henvisning fra tannlege eller tannpleier. Med henvisning fra tannlege/tannpleier forstås en skriftlig henvisning på godkjent skjema. på henvisningsskjemaet må tannlege/tannpleier godtgjøre hvilken stønadsberettiget tilstand de mener pasienten har, og alle funn må i tillegg journalføres. For å få stønad etter folketrygdloven § 5-6 må den kirurgiske innsettingen av tannimplantat og den implantatbaserte protetiske behandlingen utføres av relevant spesialist eller av tannlege med godkjent kompetanse. De ansvarlige for gjennomføringen av behandlingen må sikre at bruker blir gitt nødvendig etterkontroll og oppfølging. MERKNAD TIL § 5 STØNADSKRAVET Stønadskravet må inneholde alle de opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere kravet. Det er utarbeidet egne skjemaer til dette formal (Helfo 05-06.20). Det er utarbeidet mønsteravtale for direkte oppgjør med tannleger og med tannpleiere. Det er også utarbeidet egen mønsteravtale for direkte oppgjør med fylkeskommunene og med de odontologiske lærestedene. Avtalen om direkte oppgjør inngås mellom den enkelte tannlege/tannpleier/fylkeskommune/de odontologiske læresteder og Helfo. Krav om stønad fremsettes overfor Helfo i henhold til gjeldende regelverk og avtalen om direkte oppgjør, på skjema fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. Avtale som tannlege/tannpleier har med Helfo om direkte oppgjør er personlig, og når avtale er inngått, må tannlegen/tannpleieren legge denne til grunn for all innsending av krav til Helfo. Privatpraktiserende tannlege kan ikke sende inn krav på vegne av tannpleier. Tannpleier plikter å sende inn egne refusjonskrav i henhold til Mønsteravtalen og vedlegg til Mønsteravtalen. I de tilfeller bruker har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, og betaler vederlag for behandlingen, fremsettes stønadskrav etter § 5-6 og § 5-6 a som beskrevet over. Kravet fremsettes av fylkeskommunen ved direkte oppgjør eller av pasienten. Det samme gjelder i de tilfeller der folketrygdloven § 5-6 og § 5-6 a gir bedre dekning av utgiftene, og det er aktuelt å dekke differansen. Det forutsettes at tannlege eller tannpleier har innhentet nødvendig dokumentasjon før stønadsberettiget behandling starter. Det vises til helsepersonelloven med tilhørende forskrifter. Der det er nødvendig av kontrollhensyn, vil Helfo be tannlege/tannpleier eller bruker om å fremlegge nødvendig dokumentasjon på at behandlingen var stønadsberettiget. Eksempel på hva som kan være aktuell dokumentasjon er legeerklæring, kopi av aktuelle deler av pasientjournalen, røntgenbilder, foto og prøvesvar. Det fremgår av helsepersonelloven at den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger i en journal for den enkelte pasient. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal videre fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. Departementet har i forskrift 21. desember 2000 nr.1385 om pasientjournal (journalforskriften) gitt nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen. Journalen skal først og fremst være et redskap for å sikre at pasientene får forsvarlig helsehjelp, men journalen vil også kunne ha betydning i forbindelse med eventuelle tilsynssaker og erstatningssaker for feilbehandling. Journalen skal inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige. Den skal blant annet inneholde foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, plan eller avtale om videre oppfølging. Når det settes i verk behandlingstiltak som fraviker gjeldende retningslinjer er det et særlig behov for å dokumentere hvorfor slik behandling er iverksatt. Av journalen skal det derfor fremgå at tiltaket fraviker retningslinjene og hvilke overveielser som har ledet frem til bruk av et slikt tiltak. Videre bør det fremgå av journalen at pasienten er gitt den informasjon som er nødvendig for å gi pasienten et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for å samtykke til eller avslå den aktuelle undersøkelse eller behandling. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. Helfo kan avslå krav om stønad når stønadsretten ikke er dokumentert, og de kan også kreve tilbake utbetalt stønad i forbindelse med etterfølgende kontroll. God journalføring er også viktig ved henvisning av pasient til andre behandlere. Hvis undersøkelse, diagnostikk og behandling er godt beskrevet og dokumentert i journalen, kan det bidra til at man unngår dobbeltbehandling eller i verste fall feilbehandling. God journalføring øker pasientsikkerheten |
. |
. | Takster for tannbehandling
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i folketrygdloven § 5-6 andre ledd og § 5-6 a første ledd og tannhelsetjenesteloven § 2-2 fjerde ledd. Takstene gjelder fra 1. januar 2017. INNLEDNING Takstene beskriver de undersøkelser og behandlinger som det kan gis stønad til etter folketrygdloven § 5-6 og
Fylkeskommunene kan beregne vederlag for hjelp i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-2, og forskrift gift med hjemmel i tannhelsetjenesteloven §§ 2-2 og 6-5. Vederlagets størrelse beregnes etter departementets fastsatte honorartakster. I forbindelse med hver takstgruppe er det i tillegg knyttet merknader som vil være avgjørende for riktig bruk av de ulike takstene. De oppgitte takster er maksimaltakster, og det står tannlegen og tannpleieren fritt til å kreve et lavere beløp. Den enkelte takst omfatter forberedelse, behandling og journalføring i henhold til journalforskriften. Honorartakst: Danner utgangspunktet for stønaden som ytes etter folketrygdlovens bestemmelser. I de tilfeller det er bestemt i rundskrivet (se hver enkelt tilstand/tilfelle/punkt), vil stønaden tilsvare honorartaksten. Stønaden vil også tilsvare honorartaksten i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel, og pasienten allerede har oppnådd frikort egenandelstak 2. Honorartakst danner også utgangspunkt for fylkeskommunens beregning av vederlag etter tannhelsetjenesteloven § 2-2 og forskrift gitt med hjemmel i §§ 2-2 og 6-5 Refusjonstakst: Det beløpet som refunderes etter folketrygdlovens bestemmelser, i de tilfeller det er bestemt i rundskrivet at stønad ytes etter refusjonstakst (se hver enkelt tilstand/tilfelle/punkt). Stønaden vil også tilsvare refusjonstaksten i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel, og pasienten ikke har oppnådd frikort egenandelstak 2. Egenandel: Godkjent egenandel utgjør differansen mellom honorartakst og refusjonstakst, i de tilfellene hvor undersøkelse/behandling utløser godkjent egenandel. Se forskriften § 2 om dette. Dersom behandler tar lavere honorar enn departementets takster, skal likevel godkjent egenandel fra takstheftet innrapporteres i ordningen med automatisert frikort egenandelstak 2. når det i taksttabellene ikke er fylt ut noe beløp i kolonnen for egenandel, betyr det at det ikke utløses godkjent egenandel for den aktuelle taksten, heller ikke ved de punktene (tilstandene) som er nevnt i forskriften § 2. Mellomlegg: Det ytes ikke refusjon utover honorartakst fastsatt av departementet. Unntak er tanntekniske utgifter i særlige tilfeller og utgifter til vevsregenerasjon og til bentransplantasjon. Som følge av fri prissetting av tannhelsetjenester kan tannleges eller tannpleiers pris være høyere enn honorartakst. I slike tilfeller vil pasienten oppleve å måtte betale et beløp utover de fastsatte takster. Dette mellomlegget tilsvarer prisforskjellen mellom tannlegens/tannpleierens pris og fastsatt honorartakst for det utførte arbeidet. Egenbetaling: Det beløpet som bruker samlet må betale for behandling hos tannlege eller tannpleier i de tilfeller behandlingen er omfattet av folketrygdlovens bestemmelser. Egenbetalingen er summen av mellomlegget og differansen mellom honorartakst og refusjonstakst, når det er bestemt i rundskrivet at stønad ytes etter refusjonstakst (herunder en eventuell godkjent egenandel, når pasienten ikke har frikort egenandelstak 2). Tannlegen og tannpleieren skal gi bruker tilstrekkelig prisinformasjon i henhold til forskrift om prisopplysninger for varer og tjenester, fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Pasienten skal få informasjon om tannlegens/tannpleierens pris/honorar, om stønad fra folketrygden og om brukers egenbetaling (egenandel og mellomlegg). Takster markert med * kan kun utløses av godkjente spesialister, jf. forskriften § 3. |
. |
. |
A. Generelle tjenester
Merknad til A. Generelle tjenester: Takstene 1-9 kan kun anvendes ved undersøkelser mv. knyttet til behandlinger som det ytes stønad til etter forskriften § 1, med unntak av undersøkelser ved tilstander etter forskriften § 1 første ledd pkt 1 og 4. Ved punkt 1 og 4 kan det gis stønad etter takstene 1-3 uten at dette medfører videre behandling. Takstene 1 og 2: Undersøkelse og diagnostikk Takstene inkluderer alle nødvendige kliniske prosedyrer for anamnese og for å stille diagnose. Taksten omfatter også eventuelt skriftlig terapiforslag, behandlingsplan og oppfølgingsplan, skriving av henvisninger og epikriser. Ved henvisning fra allmenntannlege og fra tannpleier kan takst 2 benyttes av spesialist når undersøkelsen har til hensikt å vurdere behov for stønadsberettiget behandling, uavhengig av om behandlingen iverksettes eller ikke. For behandling av marginal periodontitt, kan takst 1 eller 2 utløses 1 gang per år. Takst 1 kan også benyttes av tannpleier ved undersøkelse og diagnostikk av sykdommen marginal periodontitt og/eller periimplantitt i henhold til forskriften § 1 andre ledd. Takst 3: Omfattende undersøkelse og diagnostikk hos spesialist Taksten kan brukes for tilfeller som krever en mer omfattende anamnese og klinisk undersøkelse/utredning, jf. merknadene til takst 1 og 2. Taksten inkluderer alle nødvendige prosedyrer for å stille diagnose. Taksten omfatter også arbeid knyttet til behandlingen uten at pasienten er til stede, slik som skriftlig terapiforslag, behandlingsplan og oppfølgingsplan, skriving av henvisninger, epikriser og eventuelle konsultasjoner per brev eller telefon. Taksten kan også benyttes ved utredning, diagnostikk og rådgivning om behandlingsplan og oppfølgingsplan for stønadsberettiget tannbehandling, der behandlingen og oppfølgingen utføres av annen tannlege. Taksten kan utløses selv om det ikke igangsettes stønadsberettiget behandling. Taksten kan benyttes av inntil tre spesialister ved interdisiplinære kliniske undersøkelser. Taksten kan benyttes av godkjente spesialister, tannleger med godkjent videreutdanning i klinisk odontologi, og tannleger med godkjent utdanning i implantatprotetikk. Taksten kan ikke brukes ved undersøkelse forut for oppstart av kjeveortopedisk behandling, med unntak av behandling omtalt i forskriften § 1 nr. 8, gruppe a. Takst 3 kan ikke kombineres med takst 2. Takst 4: Enkel etterkontroll Taksten benyttes ved kontroll av tilheling, fjerning av sutur mv. ved etterkontroll av kirurgiske inngrep, periodontal behandling og oralmedisinske undersøkelser. Det ytes stønad til inntil to nødvendige etterkontroller etter takst 4 når etterkontrollen har sammenheng med behandling som er stønadsberettiget etter § 5-6. Taksten er basert på et tidsforbruk på inntil 10 minutter. Taksten kan også benyttes av tannpleier ved etterkontroll etter periodontal behandling og — uavhengig av tilstand/tilfelle/punkt — ved fjerning av sutur (f.eks. ved punkt 5 ). Takst 5: Omfattende etterkontroll Taksten benyttes ved kontroll av tilheling, fjerning av sutur mv. ved etterkontroll av kirurgiske inngrep og oralmedisinske undersøkelser. Det ytes stønad til inntil fire nødvendige etterkontroller etter takst 5 for en og samme pasient, når etterkontrollen har sammenheng med behandling som er stønadsberettiget etter § 5-6. Taksten er basert på et tidsforbruk på mer enn 10 minutter. Takst 6: Lokal og regional anestesi Det ytes stønad til lokal og regional anestesi i forbindelse med behandling som er stønadsberettiget etter § 5-6 og 5-6 a. Taksten skal dekke nødvendig anestesi ved injeksjon innenfor det aktuelle behandlingsområdet. Taksten kan kun brukes en gang i dette området for hver behandlingsseanse. Taksten kan ikke brukes i kombinasjon med takstene 509-517. Taksten kan også benyttes av tannpleier i forbindelse med behandling av marginal periodontitt og/eller periimplantitt. Takst 7: Tilleggstakst for premedikasjon per os Taksten skal dekke ekstra kostnader knyttet til premedikasjon per os og som utføres i forbindelse med behandlinger som er stønadsberettiget etter § 5-6. Taksten kan brukes ved premedikasjon som har beroligende og/eller angstdempende formål. Takst 8: Tilleggstakst ved lystgassanalgesi Taksten skal dekke ekstra utgifter til lystgassanalgesi i forbindelse med behandling som er stønadsberettiget etter 5-6. Taksten omfatter den innledende fase, tiden brukeren er under analgesi og den avsluttende fase. Takst 9: Tilleggstakst ved behandling under narkose Taksten skal dekke ekstrautgifter til narkose i forbindelse med behandling som er stønadsberettiget etter § 5-6. Takst 9 kan repeteres 1 gang. Ytterligere repetisjoner skal begrunnes og jornalføres, og dekkes med 50 pst av Fjernet: Takst 9 kan repeteres hver time pasienten er under behandling eller oppvåkning. Takst 10: Rapportering til bivirkningsgruppen Det ytes stønad etter taksten ved utfylling og innsending av skjema Rapportering av uønskede reaksjoner/bivirkninger hos brukere i forbindelse med odontologiske materialer, utarbeidet av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. |
. |
. | B. Forebyggende behandling
Merknader til B. Forebyggende behandling: Takst 101: Oppøving til egenomsorg og forebyggende behandling Taksten kan kun benyttes i sammenheng med behandling av sjeldne medisinske tilstander, ved infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander, og ved behandling av personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne, jf. forskriften § 1 nr. 1, 4 og 14. Taksten kan benyttes ved disse punktene uten at det gjøres annen behandling. Taksten kan også benyttes av tannpleier ved de opplistede lidelser/sykdommer. Taksten omfatter informasjon om orale sykdommers årsak og utvikling, muligheter til forebyggende tiltak, informasjon om munnhygieniske hjelpemidler med nødvendig instruksjon samt motivering for egenomsorg. Taksten omfatter fjerning av belegg, tannstein, fyllingsoverskudd m.m. og behandling med fluorpreparater og plaquehemmende medikamenter, og som ikke kommer inn under takst 501. Taksten forutsetter et tidsforbruk på minimum 20 minutter. Ved tidsbruk ut over 40 minutter kan taksten repeteres en gang per dag for samme bruker. |
. |
. | C. Konserverende og endodontisk behandling
Merknader til C. Konserverende behandling: Takstene 201-203 og takst 205 innbefatter all behandling, til og med ferdig fylling. Honorar for provisorisk fylling som legges inn under behandlingens gang for å bli byttet ut med permanent fylling i senere seanse, debiteres ikke særskilt. 201: Preparering og fylling, 1 flate (kl I, III, V) Taksten dekker fyllinger som omfatter hele fissursystemet på premolarer og molarer (også når fissuren strekker seg ned på bukkal- eller lingualflaten), samt øvrige enflatefyllinger av normal utstrekning. Flere fyllinger i samme fissursystem regnes som en fylling. Om en fylling i liten utstrekning strekker seg inn på en tilgrensende flate, debiteres bare for fylling over en flate. Takst 204: Midlertidig fylling/fiksering Taksten brukes ved spesielt dype fyllinger, hvor formålet er å observere utviklingen, eller ved fylling i diagnostisk øyemed (lokalisering av pulpitt). Se for øvrig de innledende kommentarene til gruppe C. Taksten kan også benyttes ved fiksering av tenner i forbindelse med tanntraumer, jf. forskriften § 1 punkt 12 og 13. Takst 205: Oppbygging av tannkrone i plastisk materiale Taksten dekker utgifter til oppbygging av tannkrone for de tilfeller dette gjøres klinisk i plastisk materiale. Takst 206: Stiftforankring i rotkanal ved fyllingsterapi Taksten dekker utgifter til stiftforankring i rotkanal. Taksten kan kombineres med takst 203 og 205. Takst 207: Non-operativ behandling av kariessykdom Taksten dekker utgifter ved behandling av karies som ikke innebærer irreversibelt inngrep i tannemalje/dentin i form av fyllingsterapi og lignende. Takst 210-212: Rotfylling Takstene inkluderer nødvendig anestesi og røntgenbilder under og etter behandlingen, bruk av kofferdam, innlegg i kanal, midlertidig fylling og rotfylling, uavhengig av antall seanser. Takstene kan også brukes ved revisjon av gamle rotfyllinger. Ortograd rotfylling som utføres i forbindelse med rotspissamputasjon i samme seanse, debiteres etter takst 408 eller 409. |
. |
. | D. Protetisk behandling
Merknader til D. Protetisk behandling: Takstene for fast protetikk omfatter all behandling i forbindelse med fremstilling og fastsetting av krone- og broarbeider, inkludert forbehandling og etterkontroll. Takstene omfatter også suprakonstruksjoner for orale implantater, teleskoperende broer og andre krone- og broarbeider. Bruk av takstene 301-313 forutsetter at behandlingen omfatter tannteknisk arbeid, og utgifter til dette arbeidet er inkludert i takstene. Dersom tannteknisk arbeid ikke inngår i behandlingen, er arbeidet å betrakte som konserverende behandling. I slike tilfeller skal takstene 201-207 benyttes. Tannlegen er ansvarlig for at det tanntekniske laboratoriet får tilstrekkelige opplysninger. Tannlegen må også forsikre seg om at laboratoriet anvender materialer som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift om medisinsk utstyr, jf. forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr, Helsetilsynets rundskriv angående retningslinjer for bruk av medisinsk utstyr — odontologiske biomaterialer (rundskriv IK-16/95, datert 10. mars 1995) og rundskriv angående CE-merking og betydningen av denne ved kjøp og salg (rundskriv IK-5/98, datert 18. mars 1998). Takst 301: Gull-/porselensinnlegg, 1 flate Om et innlegg strekker seg litt inn på en tilgrensende flate, debiteres bare for innlegg over en flate. Takst 303: Gull-/porselensinnlegg, 3 flater og skallfasetter Taksten omfatter all behandling i forbindelse med framstilling og fastsetting av skallfasetter (laminater), inkludert forbehandling og etterkontroll. Takst 304: Helkrone i gull og/eller ceram, eller porselensinnlegg 4 flater og mer Takst 305: Resinsementert bro (etsebro) Taksten omfatter all behandling i forbindelse med fremstilling og fastsetting av resinsementerte broer, inkludert forbehandling og etterkontroll. Takst 306: Støpt konus eller rotkappe, inkludert stift og trykknappfeste for implantat dekkprotese Taksten dekker støpt konus som krever ekstra seanse for avtrykk og sementering. Ved delt konus brukes taksten en gang. Taksten omfatter også rotkappe, radikularforankring og innerhette ved teleskopkrone samt trykknappfeste for implantat dekkprotese. Takst 307: Mellom- og ekstensjonsledd ved broarbeid Taksten omfatter mellom- og ekstensjonsledd i et broarbeid, hvor hvert utført mellom- og ekstensjonsledd utgjør tilnærmet naturlig tannstørrelse, uavhengig av det antall tenner som tidligere var til stede eller som normalt forekommer i området for broerstatningen. Takst *308: lmplantatbasert krone/pilar i bro, inkludert distanse Taksten omfatter tannleges innsetting og tilpasning av permanent implantatdistanse og utgifter til komponenter. Takst *309: Mellom- og ekstensjonsledd ved implantatbasert broarbeid Taksten brukes kun i forbindelse med implantatbasert broarbeid. Taksten omfatter mellom- og ekstensjonsledd i et broarbeid, hvor hvert mellom- og ekstensjonsledd utgjor tilnærmet naturlig tannstørrelse, uavhengig av det antall tenner som tidligere var til stede eller som normalt forekommer i området for broerstatningen. Takstene 310-313 omfatter alle arbeidsmomenter som er nødvendig for å ferdigstille protesearbeidet. Heri inngår planlegging av protesens utforming og utstrekning, avtrykk for individuell skje, avtrykk av motstående kjeve, endelig avtrykk, bittaking, valg av form og farge på tenner, prøving av skjelett, tannoppstilling, bittaking for innsetting og innsliping i artikulator, innsliping av presset protese, samt justering av protesen. Takst 310: Hel- over- eller underkjeveprotese Taksten dekker helprotese i henhold til beskrivelsen foran for overkjeve eller underkjeve. Taksten kan også brukes ved obturator protese. Takst 312: Partiell protese Taksten dekker partiell protese med støpt skjelett i henhold til beskrivelsen foran. Takst 313: Rebasering og reparasjon av proteser. Enkle laboratorieframstilte proteser Taksten omfatter alle former for rebasering av avtakbare plateproteser, også rebasering av obturatorprotese. Taksten kan også brukes ved rebasering/reparasjon av defekte proteser og ved framstilling av enkle laboratorieframstilte proteser. Ved fremstilling av slike enkle proteser kan taksten benyttes inntil 2 ganger. Taksten omfatter planlegging av utforming, avtrykk, kjeveregistrering, tilpasning, innsliping og etterjustering. Taksten kan også brukes ved midlertidige proteser. Takst 314: Dekkproteser Taksten omfatter alle kliniske prosedyrer knyttet direkte til behandlingen inklusive tanntekniske utgifter. Taksten kan kombineres med takst 306. Takst *315: Stent Taksten benyttes ved fremstilling og bruk av stent som guide ved implantatoperasjoner (takst 421 og 422). Takst 316: Tannteknisk arbeid ved avansert protetikk i særskilte tilfeller Taksten omfatter ekstra høye utgifter til tanntekniske arbeider, og kan brukes ved sykdommer/tilstander etter forskriften § 1 punkt 1, 2, 3 og 7c (ved oligodonti) i særlig kompliserte tilfeller. Taksten omfatter utgifter til tanntekniske arbeider som går ut over de utgifter til tannteknisk arbeid som forutsettes å inngå i honorartakster etter broarbeider ved bruk av takst 304 og 307 og ved takst 310, 312, 313 og takst 314. Dette inkluderer obturator proteser. Takst *320: Dekkprotese i kombinasjon med to implantater til personer med helt tannløs underkjeve Taksten dekker alle elementer i forbindelse med undersøkelse, diagnostikk og behandling med implantatforankret dekkprotese (prosedyretakst) ved tilstander etter forskriften § 1 pkt. 15. Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med takst 424, 419 og 423 samt 321. Takst 321: Hel overkjeveprotese Taksten dekker alle elementer i forbindelse med undersøkelse, diagnostikk og behandling i de tilfeller pasienten har behov for hel overkjeveprotese i forbindelse med behandling med implantatforankret dekkprotese etter takst 320. Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med takst 320. |
. |
. | E. Kirurgisk behandling
Merknad til E. Kirurgisk behandling: Dersom det i samme behandlingsseanse gjøres flere inngrep etter takstene 403-407 og 410-418, dekkes utgiftene etter refusjons-/honorartakst for det mest omfattende inngrepet og med 50 prosent av refusjons-/honorartakst for øvrige inngrep. Takstene omfatter eventuell bruk av prefabrikata. Etter forskriften § 1 nr. 5 kan kun takstene 403-418 og takst 420 benyttes til behandlinger etter den bestemmelsen. Takstene 401 og 402 kan kun benyttes i forbindelse med behandling etter de øvrige bestemmelser i forskriften § 1. Ved periodontal behandling og rehabilitering etter periodontitt kan takst 401 og 402 brukes i kombinasjon med takst 514. Takstene 421 og 422 kan benyttes i forbindelse med behandling etter andre bestemmelser i forskriften § 1, med unntak av ved behandling av periodontitt, se egen takst 514 for slik behandling. Takst 401: Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot Taksten omfatter ekstraksjon av enrotet eller flerrotet tann eller en slik tanns rot/røtter. Taksten omfatter separasjon av røtter, utskraping av alveol og tiljevning av benkanter, og fjernelse av røtter hvor oppklapping er unødvendig. Taksten kan ikke brukes i sammenheng med behandling av sykdommer og anomalier i munn og kjeve, etter forskriften § 1 nr. 5. Taksten kan brukes i kombinasjon med takst 514. Takst 402: Ukomplisert ekstraksjon av ytterligere tann eller rot i samme kjeveregion og i samme behandlingsseanse En tann skal anses å ligge i samme kjeveregion om den omfattes av samme anestesi, som legges for den tann som debiteres etter takst 401, se takst 6. Se for øvrig kommentarene til takst 401. Taksten kan brukes i kombinasjon med takst 514. Taksten kan ikke brukes i sammenheng med behandling av sykdommer og anomalier i munn og kjeve etter forskriften § 1 nr. 5. Takst 403: Biopsi/eksisjon Taksten kan også brukes ved kirurgisk behandling av bløtvevsskader eller ved eksisjon av hard-eller bløtvevsutvekster hvor det ikke er indikasjon for biopsi. Takst 404: Incisjon av abscess Takst 405: Fjeming av reined tann/dyptliggende rot Taksten omfatter operativ fjerning av tann eller av tanns rot/røtter der det er behov for oppklapping, fjerning av kjeveben, eventuelt deling av tann/røtter, fjerning av annet vev med utskraping, sårtoilette mv. og suturering.
Takst 410: Cystostomi/eksplorasjon Taksten kan også brukes ved undersøkende kirurgisk oppklapping hvor diagnosen er ukjent (eksplorasjon).
Takst 413: Plastisk operasjon for Iukking av åpning til antrum Skjer lukkingen ved bruk av sutur uten plastisk operasjon, dekkes utgiftene etter takst 404. Takst 414: Operative inngrep med bred åpning til antrum Taksten kan brukes ved operative inngrep av patologiske prosesser og som innebærer bred åpning til antrum. Taksten kan ikke kombineres med takstene 421 og 422, eller med takst 514. Takst 415: Cystectomi/decortikering Taksten kan brukes ved operativ fjerning av store cyste som ikke faller inn under takst 405, dvs for kjevecyste Takst 416: Taksten brukes ved blottlegging av retinerte tenner i forbindelse med kjeveortopedi på personer over 20 år. Takst 418: Taksten kan brukes ved fjerning av fibrøs kjevekam, hypertrofisk fibrøst bindevev ved benresorpsjon mv. Taksten kan ikke brukes ved frilegging av prepareringsgrenser eller tilhelingsskruer ved implantatbehandling. Takst *419: Rekonstruksjon med benvolumsøkning av kjevekam med bentransplantasjon mv. Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med takst 421, 422 og 424: Kirurgisk implantatbehandling, og kan ikke brukes ved behandling etter punkt 5: Sykdommer og anomalier i munn og kjeve. Takst 419 trenger ikke å være benyttet samme dag som takstene 421, 422 og 424, men det må være journalført at denne behandlingen også skal utføres. Takst *421 og *422: Kirurgisk implantatbehandling I takstene inngår studiemodeller, kliniske fotos, innsetting av fiksturer, innsetting av distanse/tilhelingsdistanse. Takst 422 omfatter hvert implantat ut over første implantat og som innsettes i samme behandlingsseanse. Takstene 421 og 422 kan ikke brukes ved behandling etter punkt 5: Sykdommer og anomalier i munn og kjeve eller i forbindelse med rehabilitering ved periodontitt, jf. forskriften § 1 nr. 6. Takst *423: Tillegg for materiale for vevsregenerasjon eller tillegg for bentransplantasjon ved kirurgisk tannimplantatbehandling Taksten kan benyttes ved behov for oppbygging med vevsregenererende materiale i forbindelse med takst 421,422 og 424. Med materiale menes alloplastisk materiale eller kunstig benvev. Engangsinstrumenter for innsamling av benmateriale (for eksempel Bone trap og Bone scrape) kan også dekkes av taksten. Utgiftene til materialer og eventuelt engangsinstrumenter må kunne dokumenteres. Taksten kan alternativt brukes ved oppbygging av kjeveben med bentransplantasjon. Taksten kan kun benyttes av spesialister i oral kirurgi og oral medisin, maxillofacial kirurgi og periodonti. Takst *424: 2 implantater ved tannløs underkjeve Taksten dekker alle elementer i forbindelse med undersøkelse, diagnostikk og behandling med 2 implantater som feste for dekkprotese (prosedyretakst) ved tilstander etter forskriften § 1 pkt. 15. Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med takst 320, 419 og 423. |
. |
. | F. Periodontal behandling og rehabilitering etter periodontitt
Merknad til F. Periodontal behandling og rehabilitering etter periodontitt: Takstene 501-504 gjelder også ved behandling av periimplantitt. Takst 501: Behandling av marginal periodontitt Takst 501 kan også benyttes av tannpleier. Taksten benyttes ved systematisk behandling rettet mot årsaken til marginal periodontitt med sikte på å oppnå infeksjonskontroll. Ved bruk av taksten skal følgende elementer inngå i den systematiske behandlingen:
Bruk av takst 501 forutsetter en tidsbruk på minimum 30 minutter. Takst 501 kan også brukes ved kortere behandlingsseanser. Ved kortere behandlingsseanser reduseres refusjonsbeløpet tilsvarende kortere tidsbruk, fordelt slik:
Ved tidsbruk på 30 til 59 minutter kan taksten brukes en gang. Ved tidsbruk på 60 minutter eller mer i samme behandlingsseanse kan taksten repeteres for hvert 30 minutt behandlingen pågår. Taksten kan benyttes inntil 14 ganger per kalenderår. I tillegg kan taksten benyttes i kombinasjon med takst 502. Takst 502: Tillegg for kirurgisk inngrep ved periodontittbehandling Taksten dekker merkostnader for det kirurgiske inngrepet (materialer og tannlegearbeid). Selve behandlingen av marginal periodontitt dekkes etter takst 501. Taksten kan bare benyttes i kombinasjon med takst 501, 503 og 504 Takst *503: Regenerasjonsbehandling ved festetap Taksten kan benyttes ved behov for oppbygging med vevsregenererende materiale eller med bentransplantasjon i forbindelse med tap av bensubstans som følge av periodontitt eller periimplantitt. Taksten kan benyttes i kombinasjon med takst 502, 504 og 514. Taksten kan kun brukes av spesialister i henholdsvis periodonti, oral kirurgi og oral medisin og maxillofacial kirurgi. Taksten trenger ikke å benyttes samme dag som takstene 502, 504 og 514, men det må journalføres at denne behandlingen også skal utføres. Takst *504: Tillegg for materiale ved vevsregenerasjon eller tillegg ved bentransplantasjon Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med 502, 503 og 514. Taksten kan kun brukes av spesialister i henholdsvis periodonti, oral kirurgi og oral medisin og maxillofacial kirurgi. Takst 505: Fiksering/midlertidig losning Taksten kan benyttes ved behov for fiksering av tenner som et ledd i den systematiske behandlingen av marginal periodontitt. Taksten kan kun benyttes en gang per seanse. Takst 509-517 Takstene 509-517 omfatter alle kliniske prosedyrer knyttet direkte til den aktuelle behandlingsmetoden, inkludert anestesi, røntgenundersøkelse og tanntekniske arbeider mv. I tillegg ytes stønad til nødvendig undersøkelse og etterkontroll etter takstene 1-5. Takst 509-511 Det må anføres i journalen hva som er hensikten med protesen, hvorvidt den er midlertidig eller permanent. Dersom det blir gift stønad til en midlertidig protese etter takst 509, og denne protesen senere ikke skiftes til permanent protese, utløser ikke dette ny refusjon etter takst 510 eller 511. Takst 509: Immediatprotese/midlertidig protese/utvidelse av eksisterende protese Taksten dekker midlertidige proteser i forbindelse med rehabilitering av tannsett som følge av tanntap som skyldes marginal periodontitt. Taksten kan også benyttes i forbindelse med rebasering av protese fremstilt på grunn av tap av tenner ved marginal periodontitt. Taksten kan også benyttes ved utvidelse av eksisterende protese. Takst 510: Partiell protese Hvis fast protetikk utføres i kombinasjon med delprotese for å gi feste til delprotese, men uten at den faste protetikken erstatter tapte tenner, kan det gis en refusjon etter takst 513 i tillegg til takst 510. Hvis tapte tenner i ett område av kjevene erstattes med delprotese festet på gjenværende tenner og tapte tenner i et annet område erstattes med fast protetikk, skal takst 510 benyttes for delprotesen og takst 513 benyttes for de tenner som erstattes med fast protetikk. Takst 511: Helprotese Taksten dekker helprotese etter beskrivelsen over for overkjeve eller underkjeve. Takst 512: Dekkprotese Taksten omfatter alle kliniske prosedyrer knyttet direkte til behandlingen, inklusive tanntekniske utgifter. Takst *514: Kirurgisk innsetting av implantat — per implantat Kirurgisk innsetting av implantat omfatter innsetting av fikstur og tilhelingsdistanse. Taksten gjelder kun 1 implantat per tapt tann. Takst *516: Tillegg for permanent distanse ved implantatforankret protetikk Taksten kan benyttes i forbindelse med fremstilling/innsetting av implantatforankret protetikk. Taksten kan også kombineres med takst 512. Takst *517: Kjeveortopedisk rehabilitering ved marginal periodontitt Taksten kan kun benyttes ved rehabilitering av tannsettet som følge av grav marginal periodontitt. Det er ikke et krav at tenner er gått tapt. Taksten kan kun benyttes 1 gang per kjeve. |
. |
. | G. *Kjeveortopedisk behandling
Merknader til G. Kjeveortopedisk behandling: Refusjon for kjeveortopedisk behandling ytes etter en prosentsats av honorartaksten, avhengig av bittavvikets alvorlighetsgrad, jf. rundskrivet til § 5-6 nr. 8. Takst 601: Behandlingsplanlegging Taksten omfatter behandlingsplanlegging, vurdering av diagnostiske data, foto og røntgenundersøkelse i forbindelse med planleggingen, henvisning til tannlege for forberedende behandling, henvisning til annen spesialist og tilbakemelding til henvisende tannlege. Taksten omfatter videre samtale med pasienten og føresatt om valg av behandlingsforslag med aktuelle forutsetninger og konsekvenser. Behandlingsplanlegging skal være utført av kjeveortoped for at taksten skal utløses. Taksten kan utløses en gang per pasient ved kjeveortopedisk behandling, med unntak for sentraliserte LKG-team. Disse kan ved behandling av bruker med LKG/cranio-faciale lidelser utløse taksten flere ganger i et behandlingsforløp. Takst 601 kan ikke kombineres med takst 3 for samme bruker, med unntak for brukere i gruppe a. Takst 602: Fremstilling og innsetting av avtakbar apparatur Takstene 602a—d omfatter fremstilling av avtakbar intraoral apparatur og inkluderer avtrykk og fremstilling av arbeidsmodell i en kjeve, fremstilling av apparatur, enten denne er fremstilt hos tanntekniker som underleverandør eller av kjeveortoped, samt påsetting/tilpasning i munnen og aktuell informasjon om bruk av apparatur frem til neste kontroll. Takst 602a kan som hovedregel ikke kombineres med takst 602b i samme kjeve. Dersom en slik løsning unntaksvis velges, må begrunnelsen journalføres. Takstene 602e—f omfatter samme prosedyre som for takstene 602a—d, men basert på avtrykk og fremstilling av arbeidsmodeller for begge kjever. Takst 602g omfatter samme prosedyrer som 602a—f og er forbeholdt sentraliserte LKG-team ved behandling av LKG/craniofaciale lidelser. Taksten kan utløses av privatpraktiserende kjeveortoped dersom LKG-teamene har instruert/henvist til privatpraktiserende kjeveortoped for tillaging av komplisert ganebue/Quad Helix. Takst 603a: Fast apparatur i en hel kjeve Taksten omfatter tilpasning og påsetting av fast apparatur inkludert aktuell informasjon og veiledning til bruker. Taksten inkluderer nødvendig materiell av type brackets, bånd og bue. Takst 603b: Fast apparatur i en hel kjeve med selvligerende brackets Taksten omfatter tilpasning og påsetting av fast apparatur inkludert aktuell informasjon og veiledning til bruker. Taksten inkluderer nødvendig materiell av type brackets, bånd og bue. Takst 604a: Behandlingskontroll uten apparatjustering Taksten er basert på et tidsforbruk på 10 minutter. Taksten omfatter enkle kontroller som blir foretatt underveis i den aktive kjeveortopediske behandlingen og uten at apparatjustering er nødvendig. Takst 604b: Enkel arbeidsoperasjon Taksten er basert på et tidsforbruk på 15 minutter. Taksten omfatter prosedyrer slik som for eksempel justering av apparatur, bueskift i en kjeve (enkelt bueskift), resementering, fjerning av sementerte apparater og limte retainere eller tilpasning av 1-2 bånd uten sementering. Takst 604c: Middels arbeidsoperasjon Taksten er basert på et tidsforbruk på 20 minutter. Taksten omfatter prosedyrer slik som for eksempel liming av 1-3 brackets, tilpasning og sementering av 1-2 bånd, bueskift i en kjeve (middels) eller buejustering der buen må tas ut. Takst 604d: Komplisert arbeidsoperasjon Taksten omfatter prosedyrer av typen liming av 4-8 brackets, tilpasning og sementering av 3-4 bånd. Taksten er basert på et tidsforbruk på 30 minutter. Takst 604e: Spesielt krevende behandling ved LKG/craniofaciale lidelser utført av sentraliserte LKG-team Taksten er basert på et tidsforbruk på 45 minutter. Ved behandling ved sentraliserte LKG-team som krever takstbruk ut over 604e, benyttes takstene 604a-604e avhengig av type arbeidsoperasjon. Takst 604f: Ekstra arbeidsoperasjon Ved behov for å utføre flere arbeidsoperasjoner i samme behandlingsseanse kan arbeidsoperasjon nr. 2 og eventuelt flere (jf. 604b-604d) utløses i henhold til takst 604f. Takst 605: Spesialutstyr/tilleggsmateriell Takst gjelder spesialmateriale og tilpasning/montering av dette. Takst 605f: Miniskrue/intraossøst implantat/miniimplantat — første skrue Taksten inkluderer arbeidsoperasjon for forankring av skruen/miniimplantatet, skruen og anestesi. Takst 605g: Miniskrue/intraossfast implantat/miniimplantat — per ekstra skrue Taksten dekker arbeidsoperasjon for forankring av skruen/miniimplantatet, skruen og anestesi ved behov for mer enn en skrue/miniimplantat. Takst 607: Retensjonskontroller Det ytes stønad til inntil 6 retensjonskontroller. For brukere som behandles/er behandlet for LKG/craniofaciale lidelser av sentraliserte LKG-team, er det ingen alders- eller antallsbegrensning når det gjelder retensjonskontroller. |
. |
. | H. Øvrige behandlinger
Merknad til H. Øvrige behandlinger: Takst 702: Studiemodell, per kjeve Taksten omfatter studiemodeller av en hel kjeve. Avtrykk er inkludert i taksten. Taksten kan ikke kombineres med takst 705. Takst 703: Soklet artikulerende modell, per sett Taksten inkluderer avtrykk og modeller av begge kjever, samt sokling. Takst 704: Pasientfoto, per bilde Taksten omfatter foto (med film eller digitalt) for dokumentasjon av munn-, tann- og kjeveforhold, uavhengig av hvem som tar bildet. Det debiteres ikke for mislykket bilde. Taksten kan også benyttes av tannpleier i forbindelse med undersøkelse og behandling av marginal periodontitt. Takst 705: Undersøkelse, behandling og etterkontroll ved symptomer på temporomandibular dysfunksjon Taksten inkluderer nødvendig undersøkelse, diagnostikk og eventuell behandling med hard heldekkende bittskinne (prosedyretakst). Taksten kan ikke kombineres med andre takster. Taksten kan ikke benyttes når behandling med bittskinne er rettet mot snorking. Den kan heller ikke benyttes når behandling med bittskinne er rettet mot beskyttelse av tannsubstans eller protetisk materiale. Takst *706: Injeksjon i kjeveledd Taksten benyttes ved smerte og nedsatt funksjon i kjeveledd etter full utredning og eventuell behandling med øvelser og skinne som dekkes etter takst 705. Taksten kan kun benyttes av spesialister i oral kirurgi og oral medisin og spesialist i kjevekirurgi. Takst 707: Enkel akrylskinne til bruk ved kortisonbehandling, per skinne Taksten kan brukes når kortisonbehandling i gingiva (for eksempel ved lichen planus) eller fluorbehandling av tenner (ved for eksempel strålebehandling mot munnhule) forutsetter bruk av akrylskinne. |
. |
I. Laboratorieprøver og røntgenundersøkelser
Merknad til I. Laboratorieprøver og røntgenundersøkelser: Godtgjørelse av utgifter til tannlegens eller tannpleiers prøvetaking dekkes etter disse takster. Takstene omfatter eksponering, fremstilling og tyding av bildene. Det debiteres ikke for mislykket bilde. Utgifter til prøvetaking og røntgenundersøkelse hos tannlege og tannpleier dekkes bare hvis prøvetaking og røntgen har sammenheng med behandling som faller inn under forskriften § 1. Utgiftene dekkes også nar tannlegen eller tannpleieren har faglig grunn til å anta at slik behandling kan bli nødvendig. Det ma da dokumenteres hvilken behandling som har vart vurdert og hvorfor den ikke utfores. Utgifter til prøvetaking og røntgenundersøkelse hos tannlege dekkes også hvis undersøkelsen foretas etter henvisning fra lege i forbindelse med behandling for (annen) sykdom som er stønadsberettiget etter folketrygdlovens bestemmelser. Stønad ytes etter refusjonstakstene. Det gis ikke stønad til analyser av laboratorieprøver tatt i medhold av denne forskrift. Stønad til laboratorieanalyse utført ved godkjent privat laboratorium, jf. folketrygdloven § 5-5, eller ved offentlig laboratorium, dekkes etter forskrift om dekning av laboratorieutgifter mv. Takst 801: Taking av prøver til laboratorieundersøkelser (mikrobiologi, -patologi, biokjemi, hematologi og spyttprøver) Omfatter bare prøver som tas i forbindelse med diagnose/behandling av odontologiske lidelser. Taksten kan også benyttes av tannpleier i forbindelse med diagnostisering av periodontitt og i oppfølgingen av behandling av periodontitt og ved taking av spyttprøve uavhengig av punkt. Takst 802: Tannrøntgen, per bilde Taksten kan også benyttes av tannpleier i forbindelse med undersøkelse og behandling av periodontitt. Takst 804: Panoramarøntgen (ortopantomografi), per bilde Utgifter til ortopantomografiske opptak kan godtgjøres dersom det anses diagnostisk nødvendig med full oversikt over begge kjever, eller der enklere opptak ikke lar seg gjennomføre. Takst *808, *809 og *810: Sialografi, CT/MR kjeve/ansiktsskjelett Takstene kan bare brukes av spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi, og omfatter også analyse og tolkningen av CT/MR mv., inkludert svar til den som har rekvirert undersøkelsen. Takst 811: Taking av prøver til mikrobiologisk laboratorieundersøkelse (bakteriell identifikasjon med resistens) Taksten omfatter oralmikrobiologiske tjenester (anaerob og aerob dyrkning inkludert identifikasjon av sopp og tarmbakterier, resistensbestemmelse og molekylarbiologisk identifikasjon) fra laboratorium som tar sikte på å avdekke komplekse mikrobiologiske tilstander ved odontogene infeksjoner og ved slimhinnelidelser. Taksten kan kun benyttes i kombinasjon med takst 801. |
Etter hvert som tiden går legges glemselens slør over mange hendelser. En slik hendelse, som har krav på ikke å bli glemt, er det samfunnsengasjement og fellesansvar som Oslo tannlegene viste ved å gå i bresjen for å reetablere et tannhelsetilbud til befolkningen i Finnmark etter siste Verdenskrig. Etter initiativ fra medlemmer av Oslo tannlegeselskap ble det samlet inn penger til innkjøp av to komplette tannlegeuniter som ble sendt til Finnmark. Disse unitene ble også bemannet av Oslo tannleger som ble ansatt på 3 måneders turnus og som dertil ble lønnet av Oslo tannlegeselskap.
Som en siste hilsen til det norske folk gjennomførte okkupasjonsmakten en rasering av Finnmark. Byer og bygder brennes systematisk ned og folket fordrives sydover. Den brente jords taktikk ble benyttet av russerne for å hindre tyskernes fremmarsj i Sovjetsamveldet. Nå hadde rollene byttet. Tyskerne brenner Finnmark for å hindre den sovjetiske fremryknig. Det blir umiddelbart klart for hele nasjonen hvilken prekær situasjon folk i nord står overfor i alle henseender.
Høsten 1945 gjør NTF oppmerksom på at det snarest mulig må tas skritt for å etableres en tannhelsetjeneste i Finnmark.
I sin bok Oslo tannlegeselskap gjennom 50 år gir John Braadvig en levende beskrivelse av hvordan denne saken ble tatt opp i OTS, og jeg tillater meg å referere fra hans beskrivelse:
På møte i Selskapet den 19. februar 1946 holdt Trygve Høyer Andreassen et foredrag om «Yngre tannlegers tjeneste i nødstilte distrikter». Han reiste spørsmålet om ikke Selskapet hadde en oppgave her – en innsats i gjenreisingen. Det ble stor oppslutning om saken, og styret tok straks spørsmålet opp til videre behandling. Det nedsatte 12. mars 1946 et arbeidsutvalg bestående av formannen F. Strøm, forslagsstilleren T Høyer Andreasen, J Braadvig og S. Bryhn Ingebrigtsen. En engere innsamling, etter initiativ av fru A. M. Værhaug, innbrakte kr. 15.000 derav anonymt kr. 10.000. Denne enestående interesse og forståelse for saken ga styret og arbeidsutvalget mot til å bestemme seg for innkjøp av fullt moderne utstyr til to klinikker i Finnmark, en i Hammerfest og en i Honningsvåg. Stedene ble utpekt av de offentlige myndigheter. Klinikkenes navn ble Oslo Tannlægeselskaps Finnmarksklinikk nr. 1 (Hammerfest) og Oslo Tannlægeselskaps Finnmarksklinikk nr. 2 (Honningsvåg). Utstyret m. v. til de to klinikkene kostet i innkjøp ca. Kr. 45.000. Det ble sendt medlemmene et opprop om å støtte opp om saken. På relativt kort tid innbrakte dette ytterligere kr. 11.000. Oppropet oppfordret ikke bare til en økonomisk støtte, men inneholdt også en anmodning om frivillig å melde seg til tjeneste i tre måneder ved en av klinikkene.
I et nytt opprop ble det gjort merksam på at 10 av Selskapets medlemmer alt hadde meldt seg til tjeneste og ytterligere tre med forbehold.
I mai 1946 ble utstyret sendt nordover idet planen var å få klinikkene i drift fra 1. juni 1946. I begynnelsen av juni måned var arbeidet med planene, innsamlingene m.v. kommet så langt at C. Rønning og T. Høyer Andreassen kunne reise nordover for å inspisere brakkene som var lovet ordnet av gjenreisningsmyndighetene. Ved fremkomsten viste det seg dessverre at brakkene ikke var påbegynt, men etter et kraftig påtrykk kom arbeidet med disse i gang, og den 15. juli ble klinikkene åpnet for drift.
I hele Vest Finnmark fantes det ingen tannlege. Behovet for tannlegehjelp var derfor meget stort. Tilgangen på pasienter til begge klinikkene ble voldsom. For best mulig å tilgodese ungdoms- og barnetannpleie ble det daglig reservert henholdsvis en og to timer for disse grupper.
Den økonomiske utviklingen gikk godt, og etter at den første tre måneders perioden var over viste driften overskudd. Planen var at klinikkene ved hjelp av OTS skulle holdes i gang i to år hvoretter de, sammen med eventuelle overskudd, skulle gå over til Finnmarks fremtidige offentlige tannpleie som gave.
I 1947 fant OTS det mest praktisk å ansette en fastlønnet tannlege for ett år ved klinikk 1. Ved klinikk 2 ble driften holdt i gang som planlagt idet det ble skiftet tannlege hver tredje måned. Til tross for store problemer med stabil strømforsyning var en pr. 1. juli 1948 praktisk talt á jour med barnebehandlingen i Honningsvåg samtidig som man var kommet godt på vei i Hammerfest.
1. juli 1948 ble klinikkene, sammen med overskuddet av driften gjennom to år, overlevert til de respektive kommunene som gave. Som betingelse for å motta denne gaven stilte OTS som krav at kommunene skulle gå inn for en systematisk skoletannpleie. Og hermed ender et ærefult kapittel i Oslo tannlegenes historie.
Kilder:
NTFs Tidende 1945, OTS´ årsskrift 1946, 1947 og 1948
Johan Braadvig: Oslo tannlegeselskap 50 år (1949)
Edward B. Messelt: Oslo tannlegeselskap gjennom 100 år (1999)
Purehelp heter et program Focus kontaktet for å undersøke nytten av: Artikkelen kostet meg over 6000 kroner, så klikk på bildet for å lese!
JEG BLE LURT – OG GIKK I FELLA
Gang på gang har jeg terpet overfor kolleger at «ikke inngå avtaler uten å sjekke nøye»: Og så går jeg jammen i samme fella: Skriftlig avtale basert på tillit opparbeidet i forkant er den smarte selgers beste våpen, enten det er kataloghaier eller selgere av internettbaserte tjenester. Når den skriftlige avtalen er der, er alle tidligere muntlige avtaler og løfter glemt – og det er bare å betale.
Purehelp er en søkebase som gir bedriftsinformasjon; økonomivurdering, rapporter og adresser.
Bakgrunnen for henvendelse fra Focus Media AS til Purehelp var for å se om tjenestene var egnet til bruk for tannleger i markedsføringsøyemed.
Ved "telefonsalg" står kunden mye svakere når det er kunden som henvender seg til selgeren: Det var jeg klar over, og presiserte at Focus ville vite så pass mye om tjenesten at vi kunne beskrive den for tannleger. (Focus Media AS trenger ikke Purehelptjenesten, men på bakgrunn av at Focus vil være upartiske, er det greit å betale ett årsgebyr slik at vi kan "bruke" tjenesten.)
Selgeren kom faktisk til vårt kontor og demonstrerte og viste for min sekretær. Jeg holdt på med andre ting, men er helt sikker på at jeg gjorde det helt klart at Focus tegnet og trengte ikke dette for mer enn én periode. Jeg hørte aldri snakk om "automatisk fornyelse" hvis ikke avtalen ble sagt opp "i tide".
Den smarte selgeren er den som kommer inn under huden på kunden, og vinner tillit og varme. Ett av de eldste triks er å blande privat inn i business uten at kunden egentlig forstår hva som er i ferd med å skje. (= at selgeren blir interessert i et produkt kunden har - enten det er privat eller forretning.) Da sammenblandingen gikk opp for meg, la jeg det hele bort med god samvittighet da jeg jo hadde betalt for meg.
Så skjer det som jeg advarer og advarer mot: Selger sier han er pålagt av sine overordnede å tegne en skriftlig avtale (bekrefte via epost) - og det er "bare" proforma. Jeg trodde jeg tegnet avtale kun for det ene året som var avtalt og forutsetningen for den første kontakt; jeg sjekket derfor ikke avtaleteksten nøye (ref. tillit og varme).
Jeg setter det på kontoen for at jeg er menneskelig jeg også, og treg og godtroende. Til tross for at jeg er journalistisk engasjert i denne type avtaler.
Selv om jeg protesterte, så kom fakturaen. Når selger står på sitt, er det bare å betale: Husk at som næringsdrivende har du nesten ingen rettigheter hvis du er naiv og godtroende.
HVA ER LÆRDOMMEN?
- Tannleger trenger ikke Purehelp. Ring meg hvis du trenger veiledning; men en detaljert gjennomgang kommer i neste Focus. Vi tar også opp mer av det følgende:
- Alt du får av tilgang og bruk av hjemmesider, katalogtjenester, oppføringer - er TJENESTER. Ikke produkter: Et produkt er bl.a. noe du bruker opp, noe som har ditt navn og er uegnet for andre, noe som er spesialtilpasset deg - og bare deg - etter en rimelig mengde ressursbruk.
- Avtale om TJENESTER er i de fleste tilfelle helt unødvendig: AVTALEN er skrevet av selger, og gavner som oftest bare selger! Som kunde trenger du ikke løpende årsavtale for å bruke en tjeneste; tjenesten er der tilgjengelig for alle og enhver; når som helst. Så sett selv dine forutsetninger; ett år, halvt år eller ett år. Og ikke signér noen avtale: Du skriver selv i en e-post hva du vil ha og hvor lenge: Dét et ofte den beste avtale.
Har du synspunkter, er det fint med kontakt til kaare@focusmedia.no - eller kontaktskjemaet her - eller 90123121
NB: Ønske om hjelp og tilbakemelding:
KATALOGHAIER og tilsvarende dyr har økt i omfang denne våren og høsten, og vi får stadig rop om hjelp. I de fleste tilfeller har VI klart å redde kolleger og andre ut av påståtte avtaler og utsendte fakturaer; dette fordi vi har en del "like" fortellinger som dokumentasjon. En gjenganger er at internettkatalogene ringer opp og forteller at dere har en avtale der klinikken er oppført - og om det er greit at oppføringen fortsetter. På den måten tror mange at det er noe de har avtalt, og sier "ja". Dermed kommer en faktura i posten.
Men vi trenger fler: Har noen av dere fått henvendelser fra Internettkataloger? Hvis ja, kan dere kort fortelle hvordan henvendelsen kom, og hva som ble fortalt? Og hva resultatet ble? Send din versjon av opplevelsen direkte til post@focusmedia.no eller mer lettvint på kontaktskjemaet her ; da hjelper vi hverandre. Eventuelt bare en kommentar om at jeg kan ringe:-)
Bruk lamper fra en produsent som oppgir kontaktinformasjon, som legger ved bruksanvisning og som kan gi service. Helst bør lampen ha fått god bedømming gjennom en pålitelig tredjepartsvurdering.
Kopperud HM, Bruzell E. Artikkel i Nor Tannlegeforen Tidende 2014; 124: 910
I mai 2014 deltok NIOM på et symposium ved Dalhousie University, Halifax, Canada om lysherding i odontologi. Det var 40 deltakerne fra ulike akademiske miljø og industrien, som utarbeidet retningslinjer for klinisk relevant valg og bruk av herdelamper (1).
Valg av herdelampe:
Ikke alle lamper er like. Bruk lamper fra en produsent som oppgir kontaktinformasjon, som legger ved bruksanvisning og som kan gi service. Helst bør lampen ha fått god bedømming gjennom en pålitelig tredjepartsvurdering.
Ha kjennskap til nøkkeldata for en ny lampe:
(i) hvor sterkt lyset fra lampen er (irradians ved lysutgangen) angitt i milliwatt/kvadratcentimeter (mW/cm2) og spektralsammensetningen (hvor sterkt lyset er ved hver bølgelengde som sendes ut).
(ii) hvorvidt lysstrålen er jevn og tilstrekkelig effektiv, over hele strålens tverrsnitt.
(iii) tverrsnittsarealet til lysstrålen.
Vær spesielt oppmerksom når det anvendes sterke lamper (mer enn ca. 1500 mW/cm2) der det angis svært korte lysherdingstider (for eksempel 1 - 5 sekunder). Ved så korte herdetider er det kritisk at lysutgangen blir holdt stabilt over materialet under lysherdingen. Det er fare for at det ikke oppnås tilstrekkelig herding av alle kompositter til forventet herdedybde når det anvendes korte herdetider, selv om enkelte fyllingsprodukter kan herde med spesifikke sterke lamper. Se etter fagfellevurdert litteratur for å vurdere effektiviteten og sikkerheten av slike lamper og materialer.
Før lampen tas i bruk, husk å:
Kontrollére lysutbyttet jevnlig og ha en logg som viser lysutbyttet over tid. Anvend da samme måleutstyr og nøyaktig samme lysleder (lyslederen påvirker lysutbyttet som måles). Lamper som ikke lenger oppfyller fabrikantens spesifikasjoner skal repareres eller erstattes.
Kontrollére og eventuelt rense lampen før bruk for å sikre korrekte innstillinger, at den fungerer normalt og at lysutgangen ikke har defekter eller er tilsmusset.
Ta hensyn til at de enkelte plastbaserte materialer må ha tilført en minimumsenergi av korrekte bølgelengder for å oppnå tilfredsstillende resultater. [Energi (Joules/cm2) = irradians (W/cm2) x lysherdingstid (sekunder)]. Uansett er det også nødvendig med en minimum lysherdingstid.
Følge de lysherdingstider og materialtykkelser som anbefales av materialprodusenten, og tilpass hvis du anvender lampe fra en annen produsent. Øk herdetiden hvis avstanden til materialet øker og ved herding av mørke eller opake farger.
Velge en lysutgang (spiss/lysleder) som gir jevn belysning over hele arealet der lyset kommer ut og som dekker så mye av restaureringen som mulig. Bestrål hver flate for seg med overlappende bestråling når lysutgangen er mindre enn restaureringen.
Plassére lysutgangen så nær som mulig (men uten å berøre) og slik at lyset treffer i rett vinkel på overflaten av materialet som skal herdes.
Holde lysutgangen stabilt over materialet gjennom hele lysherdingsdstiden.
Anvend alltid egnede beskyttelsesbriller og/eller skjermer som beskytter mot herdelyset når du sikrer korrekt og stabil plassering av herdelampen over materialet.
Forholdsregler:
Unngå situasjoner som vil redusere bestrålingen av materialet, for eksempel:
- å holde lysutgangen mange millimeter fra materialet
- å holde lysutgangen i skrå vinkel i forhold til materialoverflaten
- tilsmusset eller skadet lysutgang eller optikk forøvrig
Lengre lysherdingstider bør vurderes ved situasjoner som begrenser ideell lystilgang, slik som skygging fra matrisebånd, tannstrukturer eller andre restaureringsmaterialer.
Vær oppmerksom på risiko for termiske skader på pulpa og bløtvev når det anvendes sterke lamper eller ved lange lysherdingstider. Luftkjøling av tannen er aktuelt i slike situasjoner.
Man må aldri lyse direkte i øynene. Selv reflektert lys kan være skadelig for øynene, så man må alltid bruke egnet øyebeskyttelse.
Å bedømme overflatehardheten av et materiale med en sonde gir INGEN informasjon om tilstrekkelige herdedybder.
Referanse
-
Price RB. Light Curing Guidelines for Practitioners: A Consensus Statement from the 2014 Symposium on Light Curing in Dentistry, Dalhousie University, Halifax, Canada. J Can Dent Assoc 2014; 80: e61. http: //www.jcda.ca/article/e61
Forskriften gir føringer for obligatorisk infeksjonskontrollprogram som omfatter intern og ekstern undervisning av studenter i grunnutdanning, spesialistkandidater og tannpleierutdanning, og tannbehandling av pasienter med varierende behandlingsbehov.
De tre odontologiske læresteder i Norge har etablert felles retningslinjer og programmer for smittevern, publisert januar 2015 i hefteformat tilgjengelig på internett.
Helseinstitusjoner, inkludert de odontologiske læresteder, omfattes av “Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten”. Forskriften gir føringer for obligatorisk infeksjonskontrollprogram som omfatter intern og ekstern undervisning av studenter i grunnutdanning, spesialistkandidater og tannpleierutdanning og tannbehandling av pasienter med varierende behandlingsbehov. På nasjonal basis finnes ingen overordnede retningslinjer for smittevern i odontologisk praksis.
Norske odontologiske læresteder ønsker økt fokus på smittevern innen undervisning og klinikkdrift. Smittevernundervisningen må starte før studentene begynner med pasientbehandling. De odontologiske lærestedene har ansvar for å gi studentene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem i stand til å utøve sitt yrke på en forsvarlig måte. Slike retningslinjer har hittil ikke vært definert for odontologisk praksis. Grunnlaget for alt smittevernarbeid er basale smittevernrutiner, der målet er å forebygge infeksjoner hos pasienter, hindre smittespredning mellom pasienter, fra pasient til personell og omvendt. Håpet er at man gjennom undervisning og kunnskap skal danne grunnlag for etablering av nasjonale faglige retningslinjer for smittevern i odontologisk praksis
Bruzell E, Christensen T, Johnsen B.
Originalartikkelen finner du her: Print: http://www.tannlegetidende.no/asset/2015/P15-01-50-7.pdf Online: http://www.tannlegetidende.no/asset/2015/P15-01-50-7n.pdf
UTDRAG AV ARTIKKELEN:
Tannklinikker bruker ulike instrumenter og innretninger som sender ut optisk stråling. Av disse er herdelampen det instrumentet som brukes mest og som samtidig er i så nær avstand til operatøren at det foreligger en risiko for øyeskade. i denne artikkelen presenterer vi en oppdatering av ulike øyeskader og øyesykdommer som kan forårsakes eller påvirkes av optisk stråling. Det er foretatt oppmåling og vurdering av lysdempingen i 13 øyebeskyttende filtre. Halvparten av dem ble vurdert til å ha en tilfredsstillende lav lysgjennomgang, det vil si mindre enn 0,1 % i det aktuelle bølgelengdeområdet. Beskyttelsesbriller kan eliminere risiko for øyeskader ved lysherding av dentale materialer. Stråling fra herdelamper utgjør den største risikoen for å utvikle eller pådra seg strålingsrelaterte øyeskader i vanlig tannlegepraksis. Denne påstanden kan begrunnes i flere forhold. Bruk av herdelamper forårsaker større eller mindre eksponering for personalet i de fleste klinikker. Samtidig er det kjente sammenhenger mellom egenskaper ved det lyset som herdelamper sender ut og netthinneskade, og det er praktisk mulig å oppnå skadelige doser. Dessuten er bruk av øyebeskyttelse ikke alltid fullstendig ved at den enten ikke anvendes hver gang eller at beskyttelsen har utilstrekkelig kvalitet. Bare omtrent to tredjedeler av personalet bruker øyebeskyttelse [1]. De øvrige strålingskildene i en tannklinikk vil kunne bidra til en samlet, uheldig øyeeksponering, slik som lys fra arbeidslampen, hodelampe tilhørende lupebriller, feil eller manglende øyebeskyttelse ved bruk av laser eller utilsiktet bestråling fra steriliseringsskap. I klinikker med særlig utstrakt bruk av laser, og der lasersikkerheten er utilstrekkelig, kan faren for skade på enkeltpersoner være tilstede, men det finnes ikke noen risikovurdering som sammenligner den absolutte risikoen fra ulike kilder i tannlegepraksis.
Konklusjon:
Andelen tilstrekkelig øyebeskyttende produkter som er tilgjengelig på markedet til bruk ved lysherding av dentale materialer, har ikke endret seg siden forrige undersøkelse i 2006. Bruk av øyebeskyttelse i form av filterbriller eller -plater er enkle tiltak som kan eliminere eller sterkt minske risikoen for eventuelle øyeskader. Risikoen for øyeskader uten bruk av beskyttelse er avhengig av lampenes ulike fysiske egenskaper. Om man benytter en lavere sikkerhetsmargin ved beregning av «maksimal tillatt eksponeringstid», vil 10 av de 13 testede produktene være tilstrekkelige, men denne beregningen krever at kombinasjonene av spektrene til beskyttelsesfiltrene og herdelampene er kjent. Blått lys og UV kan gi akutte øyeskader. Laboratorie- og epidemiologiske undersøkelser peker i retning av at blått lys kan bidra både til kroniske øyelidelser som utvikling av katarakt og aldersrelatert makuladegenerasjon. Klinisk relevans Riktig øyebeskyttelse reduser risikoen for øyeskader fra herdelamper - Den norske tannlegeforenings Tidende 30/01/2015 09:13 http://www.tannlegetidende.no/i/2015/1/d2e2544# Page 16 of 19 Lysherding er en del av klinikerens hverdag. Ettersom lyset fra herdelamper har blitt sterkere med årene og bruken har økt i takt med bruken av komposittmaterialer, er det viktig å bruke øyebeskyttelse for å bidra til å redusere mulig lysindusert øyeskade. Kjennskap til hvilke skader som kan oppstå kan bidra til å øke bevisstheten rundt beskyttelse mot lys- og UVindusert påvirkning generelt.