Her er noen av Tingrettens og Lagmannsrettens vurderinger av de påstander som NTFs advokater, Zaidi og vitnet Asmyhr kom med i rettene; de to siste under eds ansvar: Konklusjoner på historier og argumenter som Tingretten, Lagmannsretten og Høyesterett ikke fant troverdig eller som rettene ikke kunne legge avgjørende vekt på. I Tidende 2016/2 skriver NTFs sekretariat: "NTF er bekymret for nyutdannede tannlegers rettssikkerhet": Artikkelen er et angrep på Norsk rettsvesen generelt og på de medlemmer som vil ha fram sannheten, spesielt. Det synes underlig at Hovedstyrene 2015 og 2016 skal identifisere seg med sekretariatets framstilling om egen innsats.
Lagmannsretten:
- Oppsigelsen skjedde som følge av at det ikke var grunnlag for å få ankende part opp på det forventede nivå. At ankende part nå har fått autorisasjon gjennom et prosjekt i regi av NAV, kan ikke tillegges betydning i forhold til de faglige vurderinger som ble gjort.
- Manglende faglig dyktighet er begrunnet i flere forhold, ikke bare manglende praksis fra studiet i Polen. Etter bevisførselen er det sannsynliggjort at ankende part heller ikke hadde et forsvarlig faglig nivå etter fem måneders praksis ved klinikken
- Lagmannsretten finner ikke holdepunkter for at det ved oppsigelsen er tatt, eller lagt vekt på utenforliggende hensyn. Det vises til tingrettens vurdering som lagmannsretten er enig i.
- Lagmannsretten finner ikke bevismessig dekning for at den påståtte personalkonflikten med tannpleier, ressursmessige hensyn eller en kombinasjon av disse forhold har vært den reelle årsaken til oppsigelsen.
- Hordaland fylkeskommune har vunnet saken, og skal tilkjennes erstatning for sakskostnader i medhold av tvisteloven § 20-2 første og annet ledd. Det foreligger ikke tungtveiende grunner som gjør det rimelig å gjøre unntak for ankende parts erstatningsansvar.
Tingretten:
- Gjennomgangen som ble foretatt av Asmyhr fra tannlegeforeningen er av mer overfladisk karakter. Han har ikke fullstendig oversikt over situasjonen, slik Anne Sigrid Totland har. Vitnet er også ansatt i Tannlegeforeningen, som har prosessoppdraget for saksøker. Retten finner derfor ikke at det kan legges avgjørende vekt på hans forklaring, da det fremstår som klart at det skjønnet som er utøvd av Totland er forsvarlig. Grunnlaget for hennes vurdering bygger på observasjoner over lengre tid.
- Retten tilføyer at retten finner det klart sannsynliggjort at det ikke er tatt utenforliggende hensyn.
- Det er ikke utøvd et uforsvarlig skjønn. Oppsigelsen er ikke motivert av andre grunner enn arbeidstakers manglende faglige dyktighet
- Retten finner imidlertid ingen bevismessig forankring for at oppsigelsen skyldes en personalkonflikt.
- Retten finner det også klart sannsynliggjort at årsaken til oppsigelsen ikke skyldes ressursmessige hensyn.
- Retten finner heller ikke saksøkers forklaring om manglende veiledning ved Husnes tannklinikk troverdig. Et moment i den forbindelse er det også at bevisførselen også etterlater et klart inntrykk av at Zaidi overfor Totland var noe tildekkende med hensyn til sine manglende praktiske ferdigheter.
- Retten legger til grunn at unnlatelse av drøfting ikke medfører ugyldighet, men er et moment ved vurderingen av om oppsigelsen er saklig begrunnet. Det vises til Rt-2003-1071. Med saksøkers manglende realkompetanse er det vanskelig å se at det var noe som kunne være gjenstand for å drøfte
- Retten har ikke tatt stilling til spørsmål av prinsipiell karakter, men kun spørsmålet om gyldigheten av den konkrete oppsigelsen av saksøker i prøvetiden.
- Saken har heller ikke budt på tvil.
Det startet egentlig med store problemer med å finne fram til rette kontor i Helsedirektoratet; Du finner en liste her, som hele tiden blir endret. Tror vi.
I 2015 var det om lag 320 ikke-tidsbegrensede eller permanente statlige organisasjoner.
HELSEDIREKTORATET (HDIR)er delt opp slik, du finner det skjematisk også på linken der du kan lese mer om arbeidsområde mm.
- Divisjon folkehelse
- Divisjon helseøkonomi og finansiering
- Divisjon kompetanse og personell
- Divisjon primærhelsetjenester
- Avdeling allmennhelsetjenester
- Tannhelsekontoret
- Avdeling allmennhelsetjenester
- Divisjon spesialisthelsetjenester
- Divisjon utvikling og digitalisering
- Etater
Tannhelsekontorets leder er pr. 1.desember 2016
Tannlege Hildur Cecilie Søhoel (epost) T: 24163844
Stilling: seniorrådgiver, Avdeling allmennhelsetjenester -
Ansvarsområder
Du finner en pdf med stort organisasjonskart for Helsedirektoratet her
Her legger vi noen linker og informasjon relatert til Helsedirektoratet. De kan være nyttige ved søk på "Tannhjulet"
-
tillegg har Helsedirektoratet et helhetlig ansvar for den nasjonale helseberedskapen i Norge. Statens strålevern en egen etat i Helsedirektoratet. Helseøkonomiforvaltningen5 KB (432 ord) - 18. mar. 2017 kl. 18:45
-
direktøren i Sosial- og helsedirektoratet, mens helsedirektør er brukt særlig etter at etaten skiftet navn til Helsedirektoratet i 2008. Ludvig Wilhelm3 KB (296 ord) - 20. sep. 2015 kl. 16:22
-
Diseases and Related Health Problems, hvor den norske oversettelsen er utgitt av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. KITH ICD-10 Søkeverktøy4 KB (55 ord) - 14. mar. 2016 kl. 03:17
-
Helsedirektoratets side om sjeldne tilstander Servicetelefonen for sjeldne tilstander i Helsedirektoratet Kompetansesentre for sjeldne1 KB (99 ord) - 14. mar. 2016 kl. 21:35
-
helsepersonelloven. Etaten ble opprettet i 2001. SAK var underlagt Helsedirektoratet. SAK tildelte autorisasjon og lisens til helsepersonell, og organiserte6 KB (477 ord) - 3. jan. 2017 kl. 02:05
-
Norsk pasientregister (kategori Sosial- og helsedirektoratet)pasientregister er et av Norges sentrale helseregistre og blir drevet av Helsedirektoratet. NPR sin primære oppgave er å samle inn informasjon om alle pasienter2 KB (148 ord) - 21. nov. 2016 kl. 00:41
-
Skjenkeblekkspruten. ^ https://helsedirektoratet.no/folkehelse/alkohol/skjenkebevilling-for-alkohol Kommunale salgs- og skjenkebevillinger, Helsedirektoratet1 KB (126 ord) - 15. feb. 2016 kl. 00:20
-
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3196952/ ^ Helsedirektoratet: Ambivalens og motivasjonskonflikt ^ Helsedirektoratet: Ambivalens og rusmisbrk2 KB (244 ord) - 15. feb. 2016 kl. 18:23
-
av Helsedirektoratet, som fastsetter kravene etter råd fra spesialitetskomitéer på fem medlemmer innen de enkelte disiplinene. Helsedirektoratet oppnevner1 KB (145 ord) - 16. mar. 2016 kl. 10:56
-
Statens strålevern (kategori Helsedirektoratet)Statens strålevern er en etat i Helsedirektoratet og Norges fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet. Etaten skal overvåke naturlig og kunstig stråling6 KB (615 ord) - 17. feb. 2017 kl. 11:39
-
avdeling sykehustjenester i Helsedirektoratet, før hun ble ansatt midlertidig som en av to assisterende direktører i Helsedirektoratet fra 30. april 2014. Den
Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet har også oppgaver fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Direktoratet er faglig rådgiver, iverksetter av vedtatt politikk og forvalter av lov og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren. I tillegg har Helsedirektoratet et helhetlig ansvar for den nasjonale helseberedskapen i Norge.
Statens strålevern en egen etat i Helsedirektoratet. Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat i direktoratet, og Helsedirektoratet har det administrative ansvaret for Pasient- og brukerombudene (POBO).
Historie
Helsedirektoratet slik vi kjenner det i dag ble opprettet 1. januar 2002 og het Sosial- og helsedirektoratet frem til 1. april 2008.[1] Bakgrunnen for navneskiftet var en overføring av arbeidsoppgaver på sosialfeltet fra Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).
Ved opprettelsen i 2002 ble mange etater slått sammen til Sosial- og helsedirektoratet, deriblant Rusmiddeldirektoratet, Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Giftinformasjonssentralen og bl.a. deler av Helsetilsynet.
I januar 2007 ble Norsk pasientregister organisert inn i Helsedirektoratet.
I januar 2009 ble Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), som blant annet dekker legemiddelrefusjoner, refusjoner til primærhelsetjenesten og private avtalespesialister, flyttet fra NAV til Helsedirektoratet. HELFO forvalter ca.25 milliarder kroner årlig gjennom direkte oppgjør til behandlere, leverandører og tjenesteytere, samt individuell refusjon av utgifter til blant annet legemidler, tannhelse og helsetjenester i utlandet. I tillegg har HELFO ansvar for ordningen med fastlegebytter og europeisk helsetrygdkort.
Fra 1. januar 2016 ble Statens strålevern en egen etat i Helsedirektoratet. Fra samme dato ble Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) innlemmet i direktoratet, sammen med Seksjon for meldeordninger og Sekretariatet for nasjonalt råd for kvalitet og prioritering fra Kunnskapssenteret.
Bjørn-Inge Larsen var helsedirektør i perioden 2002-2012.
Fra 1945 til 2001 var Helsedirektoratet også navnet på helseforvaltningens sentrale organ som omfattet både forvaltning og tilsyn, inntil tilsyn ble skilt ut i et eget direktorat, Statens helsetilsyn.
Organisasjonsstruktur
Direktoratet ledes av helsedirektør Bjørn Guldvog, assisterende helsedirektør er Olav Slåttebrekk. Direktoratet er delt opp i seks divisjoner:
- Folkehelse
- Helseøkonomi og finansiering
- Kompetanse og personell
- Primærhelsetjenesten
- Spesialisthelsetjenesten
- Utvikling og digitalisering
Eksterne lenker
- Helsedirektoratet
- Helfo
- Pasient- og brukerombudet
- Samler oppgaver i ett direktorat. Pressemelding 31. januar 2008 fraArbeids- og inkluderingsdepartementet
- Sosial- og helsedirektoratet overtar nye oppgaver. Nyhet, Sosial- og helsedirektoratets hjemmeside, 7. februar 2008
|
Det er bedriftens ansvar at den lovpålagte Yrkesskadeforsikringen er gyldig:
Red.komm: Yrkesskadeforsikring er det ikke smart å hoppe over, da enkelte skader kan være katastrofale: Stikk som fører til HIV, sprut i øyet som gir blindhet osv. Vi antar at de juridiske konsekvensene for tannleger i ENK eller eiertannleger i eget AS ikke blir allverdens, da man i utgangspunktet må saksøke seg selv for å kreve erstatning. Selv om man nærmer seg 67 år, bør man tegne yrkesskadeforsikring. Å unngå eller "glemme" å forsikre andre ansatte kan fort bli en katastrofe, og dessuten ulovlig. |
Ressurser på Internett: Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) / 23284200 har som oppgave å behandle erstatningskrav fra uforsikrede arbeidstakere. NAV - Yrkesskade og yrkessykdom - Arbeidstilsynet - Yrkesskadeforsikring - Lov om folketrygd (folketrygdloven). Kapittel 13. Yrkesskadedekning Yrkesskade - dom fra Borgarting lagmannsrett: En arbeidstaker ble skadet under skogsarbeid for selskap han selv eide, drev og var styreleder i. Han hadde ikke tegnet yrkesskadeforsikring, og ble nektet erstatning |
.
I rapporten fra HDIR / Odontologisk fakultet står det at “Alle materialene viser lav omsetningsgrad. Den omsetningsgraden som er målt er gjennomgående lavere enn den produsentene lover i sine datablader og reklame”. Vi legger merke til at dette gjelder flere andre verdier også; at verdier vi finner i markedsføringen er annerledes enn det et uavhengig norsk forskningsinstitutt finner.
Rapporten nevner kompositten 4U i mange sammenhenger, og vi mener det er naturlig å se i brosjyrer og på nett hvordan LICScadenta markedsførte sin 4U.
Styrker stort avvik på bøyestyrke tallene på de andre verdier?
Sitater fra rapport bestilt av HDIR og utarbeidet av Avdeling for Biomaterialer ved Det Odontologiske Fakultet, Oslo
«Har alt»:
4U viste generelt dårlige resultater i samtlige tester. 4U viste spesielt høye cytotoksiske verdier, tilsvarende opp mot 60 % celledød, noe vi klassifiserer som en alvorlig cytotoksisk effekt på humane beinceller i kultur i dette oppsettet. 4U gav tre ganger høyere cytotoksiske verdier enn Z250. Videre hadde 4U lav omsetningsgrad, høy frigjøring av monomerer. 4U har også CE-merking som tilsynelatende strider med reglementet. I klinisk bruk vil høyere eksponering av 4U, FBF og TBF kunne resultere i utvikling av kontaktallergier. Dette kan ha helsekonsekvenser for tannhelsepersonell og pasienter.
Brosjyren til 4U oppgir at kompositten er en nanohybrid-kompositt med fluor. Det oppgis ikke hvilken fluorforbindelse dette er, men ingen spor av fluor finnes i EDS-analysen.
Bøyestyrke til 4U i HDIR test var ca 90 MPa.
Bøyestyrketesten registrerer strekkbelastning så vel som trykkbelastning samtidig, ettersom øvre del av prøvelegemet utsettes for trykkbelastning fra stempelet, mens nedre del blir utsatt for strekkbelastning. Dette forteller oss som nevnt noe om hvor godt materialet tolerer tyggebelastninger.
Det er nå snart 2 år siden Helsedirektoratet fikk en advarsel gjennom
rapporten fra UiO
For Focus er det veldig spennende om Helse- og omsorgsdepartementet fremdeles mener at produksjonssted for biomaterialer som skal brukes i munnen på pasienter er en forretningshemmelighet. Hvor er biomaterialene vi bruker produsert?
De store ord og løfter
Hva kan være grunnen til at myndighetene 12-14 år etter Dent-O-sept-dødsfallene fremdeles ikke har tatt full lærdom av saken, og til at myndighetene faktisk ikke har gjort noe betydningsfullt med lovverket for “medisinsk utstyr”? I etterkant av Dent-O-Sept-skandalen lovet Helsetilsynet innstramming og kontroll. Et lite utdrag her:
“Det viktigste nå er at pasientene ikke blir ytterligere skadelidende, at de får den behandling, pleie og informasjon som de har behov for og å hindre at noe som dette skjer igjen.”
Helseminister Dagfinn Høybråten i Stortinget
25. april 2002
Fra Helsemyndighetene:
Anbefaler nye rutiner. Tilsynet med produsenter av medisinsk utstyr skjerpes. Norge anbefaler overfor EU at det felles europeiske regelverket for medisinsk utstyr endres slik at man er sikret produsentuavhengig kontroll av fuktig medisinsk utstyr. Erfaringene fra denne saken tas hensyn til i planleggingen av fremtidig tilsynsvirksomhet.
God bedring.
Focus vil gjerne formidle et lite utdrag fra avslagsbrevet fra HOD. Ikke bare det at HOD ser ut til å ha glemt at Nordenta formelt står som produsent, men vi mener argumentasjonen er konstruert samtidig som vi ser at tilsynsmyndighetenes overordnede HOD fraskriver seg ansvaret for fremtidig elendighet type Dent-O-sept-skandalen.
“… I det foreliggende tilfellet er produktet og leverandør, Nordenta, av produktet kjent, mens produsent ikke er kjent. Helse- og omsorgsdepartementet mener at opplysningene om hvilket firma som produserer produktet på vegne av en leverandør er en forretningshemmelighet som skal unntas i medhold av offentlighetslovens § 13, jf. forvaltningslovens § 13 første ledd nr. 2. En slik opplysning vil kunne utnyttes av konkurrenter f.eks. ved at disse kan kontakte produsenten med sikte på å få produsenten til å produsere for de, og ikke for den nåværende leverandøren. Som omtalt i klagen, er 4U et own brand label, og det vil derfor være Nordenta som er produktansvarlig både når det gjelder markedsføring og produktets egenskaper og innhold. Det er Nordenta som den enkelte forbruker vil kunne forholde seg til når det gjelder 4U, og det er de som eventuelt må svare for eventuelle skader som oppstår som følge av bruk av produktet.”
Med vennlig hilsen
Ann Margaret Løseth (e.f.) avdelingsdirektør og Øyvind Sollie spesialrådgiver.
Det er tilsynet sitt, det: Tiltredes!
Trenger vi et eget pasientombud for pasienter i privat virksomhet?
BAKGRUNN:
Avdeling for biomaterialer ved det Odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, har i 2013 etter anbudskonkurranse på oppdrag av Helsedirektoratet gjennomført produkttesting av et utvalg av de mest anvendte komposittmaterialer som brukes i tannhelsetjenesten i Norge, med særskilt fokus på den offentlige tannhelsetjenesten.
Det konkurrerende institutt til UiO, NIOM, var ikke i stand til å teste alle de produkter som HDIR ønsket å få testet.
Rapporten:
«Testing av dentale materialer» fra UiO forelå tidlig 2014. Rapporten ble publisert 29. januar 2015 av Focus, og publisert av Helsedirektoratet ca. 16. mars 2014. I rapporten skilte ett produkt seg ut – Komposittmaterialet 4U, som blant annet fikk disse karakteristikker:
- 4U, et såkalt OBL (”own brand label”) fyllingsmateriale, viste generelt dårlige resultater i samtlige tester, spesielt med tanke på høy cytotoksisk verdi (60 % celledød – tre ganger høyere enn Filtek Z250), lav omsetningsgrad, høy frigjøring av monomerer og en CE-merking som tilsyne- latende strider mot reglementet.
- I klinisk bruk vil høyere eksponering av 4U, FBF og TBF kunne resultere i utvikling av kontaktallergier. Dette kan ha helsekonse- kvenser for tannhelsepersonell og pasien- ter. Likevel hadde ingen av de testede materialene større utlekking av monomerer enn grenseverdien på 2,2 % massefraksjon gjengitt i ISO 20795-2:2013.
"Meldesystemene fungerer ikke, validering mangler: Sist vinter fikk det politiske systemet en påminning om en virkelighet som berører mange av dere; pasienter skades som følge av at utstyr og/eller metoder ikke holder mål. Jeg tenker her på den såkalte Dent-O-Sept-saken. De innspillene og tilbakemeldingene vi fikk fra sykehusene var her til stor nytte. Hovedansvaret i denne saken ligger helt klart hos en produsent som ikke oppfylte de forutsetningene som var stilt."
"Disse penslene ble benyttet uten noen forutgående validering eller noen kritisk gjennomgang i forhold til funksjon. Er dette allment? Blir utstyr og metoder virkelig tatt i bruk, uten noen kritisk gjennomgang i forkant?" (Focus tenkte også på 4U-kompositt 🙂
Dette er et utdrag som angår Dent-O-Septsaken og kvalitetskontroll fra en tale holdt av daværende Helseminister Dagfinn Høybråten
"Innledning til debatt under Legeforeningens landsstyremøte i Tromsø", onsdag 5. juni 2002 kl 1645
Hele talen finner du her: Publisert under: Regjeringen Bondevik II, Utgiver: Helsedepartementet
Meldesystemene fungerer ikke, validering mangler
Sist vinter fikk det politiske systemet en påminning om en virkelighet som berører mange av dere; pasienter skades som følge av at utstyr og/eller metoder ikke holder mål. Jeg tenker her på den såkalte Dent-O-Sept-saken. Den ble som dere vet også gjenstand for redegjørelse og debatt i Stortinget. De innspillene og tilbakemeldingene vi fikk fra sykehusene var her til stor nytte. Hovedansvaret i denne saken ligger helt klart hos en produsent som ikke oppfylte de forutsetningene som var stilt. Men denne saken har i tillegg ført til at vi stiller noen nye spørsmål. I forhold til sykehusene er kanskje disse de viktigste to;
- Disse munnpenslene ble sendt tilbake til produsenten på grunn av misfarging, trolig uten at noen fant det for godt å sikre at melding også ble gitt til sykehusets eget kvalitetsutvalg slik at det kunne vært fanget opp der. Hvorfor?
- Disse penslene ble benyttet uten noen forutgående validering eller noen kritisk gjennomgang i forhold til funksjon. Er dette allment? Blir utstyr og metoder virkelig tatt i bruk, uten noen kritisk gjennomgang i forkant?
Fokus på alt arbeid vi gjør innen helsetjenestene bør være i møtepunktet med den enkelte pasienten. For å få dette til, er en systematisk brukermedvirkning påkrevd.
Heldigvis får pasientene noe hjelp fra Helfo, innslagspunkt 10. Stønad krever dokumentasjon.
MUNNTØRRHET - Helfo?Munntørrhet er et problem for mange. Det er vi som tannleger svært klar over. Mange medisiner KAN gi munntørrhet, og polyfarmasi øker risikoen. Av tannlege Inger-Lise Mathiesen Heldigvis får pasientene noe hjelp fra Helfo, innslagspunkt 10. Stønad krever dokumentasjon. Helst skal vi observere ett år, men er det svært forhøyet kariesaktivitet og spyttprøvene viser <0,10ml/min og <0,7 ml/min. for hhv ustimulert/stimulert saliva gjøres unntak fra observasjonstiden. Personlig er jeg skeptisk til spyttprøver hvor vi måler MENGDE spytt. (hadde vi hatt metoder til å endre bufferkapasitet og konsistens slik at man kan ha mulighet for endring hadde det vært annerledes) Den eneste hensikten nå er jo å tilfredsstille et Helfokrav. Prøven tar oss 30 min alt inkludert. Det har en kostnad. Selv om man ikke behøver å bruke uniten, bør pasienten observeres. Fort gjort å svelge litt i et ubevoktet øyeblikk hvis man ser tusenlappene forsvinne med økt spyttsamling. Hvorfor ikke bare akseptere kliniske funn? Ser man på bildene her, kan det neppe være tvil om munntørrhet. En journalskrevet linje om speiltest samt foto er vel like troverdig som en spyttprøve? Vel så viktig som å dokumentere munntørrhet, bør det jo være at vi forsøker å hindre nye kariesangrep. Fluorbruk: Pensling, fluortannkrem på resept, skinner, mulig endring av medisiner osv. OBS takst 207 som er non-opertiv behandling av kariessykdom! Den gir refusjon på kr 360/300 og er lite brukt blant tannlegene. Jeg fikk forøvrig Helfokontroll selv- se fig 4. Her hadde jeg laget kroner på 11,21 og måtte dokumentere det. Heldigvis hadde jeg foto og rtg langt tilbake, journalen var full av profylaksetiltak, og ulike legeerklæringer var innhentet. Men ingen spyttprøver. Helfo hadde likevel ingen anmerkninger. Et hjertesukk er at taksten for kroner er redusert. På de svært kariesaktive er det ofte ikke annet enn en god krone som holder - en god stund iallefall. La oss nå si at tannhelsepersonell/pasient holder situasjonen under kontroll med kortere tidsintervaller og mer profylakse. Etpar nye hull i løpet av et år vil da ikke gi refusjon. Sannsynligvis ei heller dersom en stor fylling frakturer og må ha krone, selvom den store fyllingen hadde sin årsak i refusjonsberettiget karies. Det samme med senere endo. For det er presisert i kurs form at tilstanden må være til-stede ved ny refusjon. Dette er noe en bør være klar over idet man gir refusjon ved først gangs behandling. Det er mulig refusjon aksepteres dersom journalen er god og tidaspektet ikke er for langt. Hva nå det er. Sa noen at trygd er enkelt? [box] Kliniske symptomer:
[/box]
|
![]() ![]() |
Opprettet 5.oktober 2015: Etter Focus sitt skjønn har SAK noen arbeids-områder der SAK er overflødige. Det gjelder i første rekke formell tildeling av autorisasjon av tannleger og tannlegespesialister der hele utdanningen har foregått på et norsk odonto-logisk lærested. Det er slik at SAK grunner sin vurdering på nøyaktig de samme kriterier som eksamensansvarlige på universitetene i Norge har. Da virker det i utgangspunktet underlig at kandidatene må sende inn søknad og betale gebyrer for å få bekreftet sin autorisasjon. Vår erfaring er at for denne kategori kandidater/søkere, så gir SAK tilbakemelding i løpet av få dager om søknadene har riktige vedlegg, har riktige opplysninger osv. Da må de altså ha sett gjennom søknadene, så hvorfor vedtas ikke autorisasjon fra samme dato? Alternativ midlertidig autorisasjon? I praksis er det (forhåpentlig fremdeles) slik at førstegangstannleger får sin autorisasjon i løpet av 2-3 uker. Dette er unge mennesker som er uvant med byråkrati, så de står vel bokstavelig talt med “lua i hånden og bukker og takker”. Verre er det for godkjenning av spesialister i denne gruppen: De har forventninger om å komme raskt igang for å betjene studielån, de er arbeidsvante og de har ofte både offentlig helsevesen og pasienter som forventer at de skal begynne å jobbe. Det må jo være en guffen følelse for disse kandidatene at de har en godkjent autorisasjon som tannlege i Norge; og nå er de ikke gode nok for automatisk å få en “forlenget” autorisasjon? Saksbehandlings-tiden er uforutsigbar og urettferdig. Og uten autorisasjonsstempel får pasientene ingen refusjon fra HELFO. Catch22 ? Gruppen som har autorisasjon som norsk tannlege, men spesialistutdanning fra et annet, godkjent Universitet i f.eks. USA, har intet vern. SAK sin serviceerklæring er tilsidesatt også i denne forbindelse. Når man påpeker urimelighet både i saksbehandlingsgang og tid, er det ingen hjelp å få: Røff tilbakemelding om at slik er det; Forvaltningen bestemmer sine egne premisser. Det kan bli tungt å ta til motmele, fordi SAK er en byråkratisk mastodont med et eget kapittel i statsbudsjettet, kap. 724:
|
Oppdatering 2016:
Statens autorisasjonskontor SAK for helsepersonell (SAK, til 2012 SAFH) var et norsk statlig forvaltningsorgan som ivaretok utstedelse av autorisasjon til Norges 29 helseprofesjoner, som lovregulert i helsepersonelloven. Etaten ble opprettet i 2001. SAK var underlagt Helsedirektoratet. SAK tildelte autorisasjon og lisens til helsepersonell, og organiserte turnustjeneste for helsepersonell. Kontoret ble innlemmet i Helsedirektoratet 1. januar 2016. NY link: Helsedirektoratet - Autorisasjon og spesialistutdanning
Per Haugum var direktør for kontoret fra opprettelsen i 2001 til 2010. I 2010 sa administrasjonsjefen Liv Løberg opp jobben etter at mediene sa at hun hadde vitnemål fra studiesteder som ikke hadde hørt om henne, og i 2011 ble hun tiltalt, og i 2012 ble hun dømt i Oslo tingrett for å ha forfalsket vitnemål for å skaffe seg lederjobber. Dommen ble rettskraftig i 2012 etter at lagmannsretten forkastet anken |
Klikk bildet for å se artikkelen pdf Helle Nyhuus Født: 1962. Fra Nittedal til Oslo Utdannet tannlege ved Universitetet i Oslo. Av tidligere verv nevnes: Styremedlem, nestleder og leder i Oslo Tannlegeforening, medlem NTFs hovedstyre, nåværende medlem valgkomiteen og … Rettsodontolog med erfaring og traumer fra Sunamien i Thailand, verdsatt forelser fra den erfaringen, Leder Oslo Private Tannlegevakt. Lagt ut oppskrift på Klikk.no (brød), førstesidestoff da hun reparerte reidars IPad (se referanser).
Deling av pasient-informasjon på internettsider
(Redaksjonell artikkel): “Oss tannleger imellom” er en lukket gruppe på Facebook, og er verken mindre sikker, mindre lukket, eller mer etisk enn noen annen passordbskyttet gruppe”. Uansett hvor du legger tekst og bilder på Internett, kan du risikere at bildene spres: Det kan skyldes lemfeldig omgang med påloggingsinformasjoner, eller det kan være nettsidenes tekniske oppbygging. NTFs medlemsblogg er også et sosialt medium. Focus- redaksjonen syns den er lett å logge seg inn på. NTF har hatt blogg og medlemforum i lange tider, og fra tid til annen dukker det opp råd og advarsler om hva som kan legges ut: Vil det ikke da være naturlig at det er NTFs oppgave, på vegne av alle oss medlemmer som vil legge ut kasus, å ta kontakt med en profilert jurist for å få laget en betenkning som blant annet vil underbygge NTFs “Retningslinjer for bruk av sosiale media”? Vi synes heller ikke at det er mer lover og forskrifter “der ute” enn at vi kan forsvare våre handlinger med godt folkevett og en smule teknisk kunnskap. Det bør konstateres at vi som autoriserte behandlere har plikt og rettighet til å sette hvor vår egen grense går når det gjelder personvern og sikkerhet ved det som vi publiserer. Systemet er slik at det i siste akt kun er domstolene som kan overprøve det enkelte tilfelle. Basert på at forumet består av over 2300 høyt kvalifiserte og akademisk utdannede tannleger virker det ikke så dumt at man bruker forumet «Oss tannleger i mellom» til å kommunisere om praktiske og faglige utfordringer. Det vil hjelpe pasienten. I Tidende 9/2015 fantjeg under spalten “Spør juristen” : Deling av pasientinformasjon. Artikkelen inneholder mye god og generell informasjon, særlig er avsnittet om deling av pasientinformasjon mellom helsepersonell ansikt til ansikt nyttig i perspektivet. Vi MÅ benytte oss av de muligheter som finnes på internett. Vi skal bare passe på at man svært vanskelig kan identifisere pasienten med bakgrunn i bilder og tekst som legges ut. Er man i tvil, er skriftlig godkjennelse fra pasienten til å legge ut kasus og bilder på FB mer enn nok. Pasientens beslutning kan ikke overprøves av en som vet bedre; det er det bare domstolene som kan. Og ikke tale om at en domstol vil fjerne pasientens rett til å få hjelp til behandlingsforslag på steder der de fleste praktiserende tannleger i Norge treffes: “Oss tannlege imellom” er konge!
NETTDRONNINGA
Som aktiv kliniker diskuterte Helle kasus - mange kasus - med kollegaer pr. epost. Etter hvert savnet hun at andre gode kolleger kunne dras inn i diskusjonen. Med det som bakgrunn startet Helle en lukket gruppe på Facebook “Oss tannleger imellom”, i utgangspunktet ment for dem som allerede var venner og kommuniserte bra. “Egentlig ganske egoistisk”- kommenterte Helle, “ for ved å hjelpe andre hjelper man ofte seg selv mest. Jeg hadde jo flere kolleger å diskutere med, både i egen klinikk og blant dem jeg ellers mailet med. Jeg så faren for at vi ble for like i en slags honningkrukke av konsensus. Trygt og godt i krukken, men med fare for innavl. Utviklingen overrasket også Helle. For uten hennes medvirkning (sier hun); “Det rett og slett eksploderte”; Én ble til mange, og mange ble til enda flere - og plutselig hadde Helle en arena der mange kommuniserte med mange. Hemmeligheten bak suksessen er ikke å være hemmelig, men å være en gruppe der bare tannleger skal kunne være og uttale seg om fag. Kollegialitet og kollegial oppførsel har vært Helles ledestjerne “Stort sett oppfører kollegene seg ordentlig overfor hverandre, men i noen tilfeller har jeg måttet fjerne innlegg. Jeg ønsker ikke personangrep eller personbeskrivelser som er upassende i vår gruppe. Noen slengbemerkninger og ubetenksomme eller udokumenterte kommentarer slipper nok gjennom, men jeg tror og mener at kollegene er robuste og rause nok til å tåle en og annen glipp. For det er den fri mening med full identifikasjon av den som uttaler seg, som gjør gruppen sterk og interessant. “Det er en utfordring at “Oss tannleger imellom” skal være vennlig og sosialt, for det hender noen blir litt barske ... Og noen kan vel virke litt «besservissere». Det kan lett bli en ensom og vanskelig jobb med registrering og sensur i slike tilfeller. Men nå har jeg vært så heldig at medlemmene bryr seg på en vennlig måte: De varsler ved overtramp. Mitt våpen mot personangrep, hatske utfall, negativ omtale er... - Vennlig tilsnakk. Dessuten har jeg fått hjelp av en yngre kollega, Terje Fredriksen”. Nå er det mange tannleger som mener at Helle kan være stolt av det hun har skapt i “Oss tannleger imellom”: En gruppe bestående av over 2300 navngitte tannleger er overveldende, og vi undrer på om Helle føler at hun har blitt populær? Helle er ikke opptatt av slikt, og mener at dette ikke handler om henne. Det dreier seg om et ønske om å vekke til live noe av den gamle laugsånden - i den positive betydningen av ordet. Helle har ønsket en arena der kontakter og bånd knyttes mellom landsdeler, generasjoner og kolleger med spisskompetanse. Å finne kolleger som gir skulderklapp, medfølelse, omsorg, gode råd og veiledning; Kort sagt- gjøre hverandre bedre! Vi ser jo at Helle langt på vei har lykkes i dette. Og spør direkte om hvor mye hun føler at hun bør blande seg i debatten og innleggene på nettsiden: «Oftest går debatten uten at jeg deltar overhodet. Medlemmene i “Oss tannleger imellom” er unisont positive: Dette er et forum for oss tannleger imellom, vi kan være spontane uten å være spesielt redd for å få arrogante kommentarer.» Men NTF har vel gitt deg klapp på skulderen selv om det ikke er så mye aktivitet fra de tillitsvalgte? Helle drar litt på det først, men sier så: «Dette handler ikke om NTF. Vi må huske på at foreningen ikke er medlem, og de enkelte tillitsvalgte er jo på Facebook som enkeltpersoner. Men de fleste holder seg nok unna…» Hva savner du ellers? Helle: “Jeg savner at vi er rause med hverandre i alle sammenhenger. Jeg tenker med glede hvor heldig jeg har vært”, sier Helle; “Da Harald Ulvestad på et Mastodontball tok tak i en “uttafor” aktivist og introduserte meg for flokken. Og “alle” ble med Ulvestad hjem der han alltid åpnet for afterparty. Jeg tenker også av og til på hva Oslo-tannlegene ofret etter krigen da de opprettet Oslo-klinikken i Finmark: DET var samhold. Og det er jo det vi prøver på nå med ”Oss tannleger imellom” et forum du og jeg er en del av: Dette er en felles sky vi må verne om og ivareta : Det betyr mer enn jeg kan sette ord på, iallefall føler jeg meg stolt og glad” Sier Helle, den ubestridte Dronninga i Norges største blogg-nettsted for tannleger.
Helles visjon: Kjære kolleger! Tenkte det ville være fint å ha et litt uformelt og lett tilgjengelig diskusjonsforum der vi kan gi hverandre nyttig informasjon, tips og diskutere fagrelaterte problemstillinger. Kanskje har du fått tak i et produkt du vil fortelle om. Et godt tilbud? Det er ikke greit med reklame/ markedsføring, men omtale uten at det har kommersiell interesse for deg selv eller en annen du agerer på vegne av, er noe annet. Kanskje har du også noen gode historier å dele. Jeg tenker meg et lavterskel-forum, selvfølgelig innenfor rammene av taushetsplikten. Et tips: Pasienter som avbildes/beskrives bør samtykke til dette, selv om de ikke kan identifiseres. Gruppen er “hemmelig”. Det innebærer at den kun er medlemmene den er tilgjengelig for. Medlemmer er tannleger med norsk tilhørighet, enten gjennom jobb eller utdanning i Norge. Andre yrkesgrupper enn tannleger er ikke ønsket i gruppen. Den vil ikke dukke opp på newsfeeden hvis du “liker” et innlegg eller en kommentar. Den har kun inviterte tannleger med, send gjerne invitasjon til andre kolleger du tenker kunne ha lyst til å være med. Foreløpig vil jeg administrere gruppen så utvider vi dette ved behov. Skal vi prøve? Vi er medlemmer av et felles samfunn her inne, der prinsipper vi alle lærte i sandkassa, gjelder: Vi behandler hverandre pent og omtaler hverandre med en respekt vi selv vil møtes med. På den måten blir det så mye lettere selv å skulle dele en historie. Ved utløst kraftig irritasjon, ta ikke personen men gjerne institusjonene, ligningsvesen og lensmannsetat, forening og fakultet. Et lite tips: Hvis identifisering av representanter i de nevnte etater er nødvendig for å belyse din historie, er det å anse som en god skikk å benytte titler istedet for navn. Du står selv ansvarlig for dine uttalelser her inne. Har du innspill om kjøreregler som er relevant for oss og du ser at dette ikke er tatt med i denne introen, er jeg glad for tilbakemelding..
Helsedirektoratet har publicerat en rapport som är författad vid odontologiska institutionen vid Oslo universitet. Vi har granskat rapporten i detalj och även inkommit med ett utlåtande till Helsedirektoratat med våra synpunkter på rapporten. Vi anser att 4U, på ett orättvist sätt, pekas ut som en dålig komposit och har även identifierat allvarliga svagheter och flera direkta felaktigheter i rapporten. Vår uppfattning är att rapporten är vinklad och utan grund ifrågasätter Private Label-produkter.
Rapporten hävdar att 4U har en låg omsättningsgrad, högt monomerläckage och hög cytotoxicitet. Detta anser vi, på goda grunder, är feltaktigt. Nedan gör vi en summering av våra synpunkter angående rapportens resultat och slutsatser.
Omsättningsgrad
Omsättningsraden (polymerisationsgraden) anger i vilken grad kompositen har härdat, dvs i vilken grad monomerer (små molekyler) har bildat polymerer (långa kedjor), vid en viss tidpunkt efter härdningsprocessens start. Rapporten hävdar i sina slutsatsar att 4U har en låg omsättningsgrad men när man studerar resultatet i rapporten framgår det tydligt att av de fem universalkompositer som testats har 4U det näst högsta medelvärdet, bättre än Filtek Supreme, Filtek Z250 och Tetric Evoceram. Att påstå att 4U har en låg omsättningsgrad i rapportens slutsats och sammanfattning är alltså helt felaktigt. Vidare så är det tydligt att testets mätosäkerhet (standardavvikelse) är så stor att det inte är korrekt att påsta att det, statistiskt sätt, går att säga att det är någon skillnad mellan de fem testade universalkompositerna. Vi har tydligt påpekat detta till Helsedirektoratat.
Monomerläckage
Rapporten redovisar mätresultat för resmonomerläckage (mikrogram/ml) i from av fyra diagram, ett för var och en av monomererna BisGMA, UDMA, TMPTMA och TEGDMA men det saknas en tydlig kvantifiering av restmonomerläckaget per kompositmaterial vilket gör en jämförelse svår för läsaren. När man studerar de fyra diagrammen framstår det tydligt att de två översta (BisGMA och UDMA) är 100 % identiska med avseende på medelvärde och standardavvikelse för samtliga 11 testade material.
Den statistiska sannolikheten att medelvärde och standardavvikelse skulle bli exakt identiska för två olika monomerer för samtliga 11 testade material är obefintlig. Den enda rimliga förklaringen är att man blandat ihop mätresultaten. Vidare så anger rapporten att 4U innehåller monomeren TMPTMA vilket även det är felaktigt. Denna monomer ingår nämligen inte i 4Us receptur. Detta gör att vi ifrågasätter hela avsnittet om restmonomerläckage. Det ska också tilläggas att det finns tydliga krav på restmonomerläckage i ISO-standarden 4049:2009 som alla kompositer måste uppfylla och det gör 4U med råge.
Cytotoxicitet
I rapporten pekas 4U ut som dålig med avseende på cytotoxicitet vilket vi anser är felaktigt. I det test på benceller som man valt att använda så är resultatet för 4U i samma härad som kända kompositmaterial från 3M Espe och Ivoclar Vivadent men ändå är det 4U som pekas ut. För att få ett dentalt fyllnadsmaterial godkänt i Europa måste tillverkaren visa att produkten uppfyller stränga krav på monomerläckage, biokompabilitet och cytotoxicitet som är kvantifierade i harmoniserade standarder. 4U uppfyller samtliga krav med råge och är en säker komposit att använda. Att påstå något annat anser vi är fel. 4U är utvecklad och produceras av ett världsledande företag på dentala fyllnadsmaterial och identiska kompositer (med andra varumärken än 4U) säljs i stora volymer på alla betydande europeiska marknader. Sedan början av 2014 genomför vi en stor klinisk studie i samarbete med forskare vid Umeå universitet där 4U utvärderas och jämförs med Filtek Supreme som referensmaterial. Ettårsuppföljningen blev nyligen klar och visade att 4U och Filtek Supreme är likvärdiga enligt samtliga utvärderingskriterier som bl. a. omfattar hanterbarhet, polerbarhet, frakturer och sensibilitet.
Sammanfattningsvis är vi mycket besvikna på att Helsedirektoratet väljer att publicera en rapport med så uppenbara och allvarliga felaktigheter och som dessutom så tydligt, men orättvist, pekar ut ett visst varumärke som dåligt. Alla våra synpunkter är framförda till Helsedirektoratet och vi förväntar oss att de ska agera på dessa.
Vi vill också framhålla att den viktigaste faktorn för att åstadkomma en fullständig härdning, lågt monomerläckage och minimal risk för allergiska reaktioner hos patienten är att tandläkaren följer bruksanvisningen. Exempelvis ska kompositen inte appliceras i tjockare lager än vad som anges, en härdljuslampa med rätt våglängdsområde och effekt ska användas och härdningstiden får inte vara kortare än angivet. Så länge läkaren följer bruksanvisningen så är alla godkända kompositer säkra att använda.